Brukes sang i norske og kinesiske barnehager forskjellig? Det vil Aihua finne ut

Kinesiske Aihua Hu er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet forskningssenteret BARNkunne. Under Norsk barnehageforskningskonferanse 2019 i Stavanger fortalte hun om forskningsprosjektet hun nå er i gang med.

Hva slags sanger synges i kinesiske og norske barnehager? Hvordan organiseres sangstundene? Og hvilke forskjeller og likheter er det mellom barnehager i de to landene?

Dette er noen av spørsmålene Hu skal forsøke å finne svar på i tiden fremover.

Data skal samles inn gjennom et digitalt spørreskjema som blir distribuert til barnehager i Norge og Kina. Hu skal også gjennomføre intervjuer med både barnehagebarn og barnehagelærere om deres perspektiver på sang i barnehagen, samt sammenligne hva rammeplanene i de to landene sier om sang.

Bygge fellesskap gjennom sang

Hu beskriver litt overraskende seg selv som en lite musikalsk person.

– Jeg er veldig sjenert når det kommer til å synge, forteller hun under konferansen som arrangeres av de to barnehageforskningssentrene FILIORUM og BARNkunne.

Dette hindrer henne imidlertid ikke i å synes at sang bør ha en naturlig plass i barnehagen.

– Sang er sosialt. Sang kan brukes til å bygge fellesskap i barnehagen, sier hun.

– Jeg har tro på at det er viktig å synge. Ikke bare for å fremme for eksempel barns språkutvikling og koordinasjon (gjennom bevegelser til sangene. Red. anm.), men også for barnas fremtidige liv; at de senere kan ha glede av å synge på fritiden eller kan bruke sang til å uttrykke følelser, sier Hu til barnehage.no.

• Les også: Forskerne sjekket: Nesten bare gamle sanger i barnehagen
• Les også: – Viktig at barnehagen er i stadig utvikling

Forskjeller og likheter

– Tror du at du vil finne store forskjeller mellom Norge og Kina når det gjelder bruk av sang i barnehagen?

– Jeg tror det er en del forskjeller. I Kina er man generelt mer opptatt av kollektivet og har ikke like stort fokus på individet. Dette gjenspeiles også i hvordan man synger i kinesiske barnehager, sier Hu, som allerede har gjennomført en pilotstudie i noen kinesiske barnehager.

– I Norge står barna friere til å synge som de vil under sangstundene, mens det i Kina legges mer vekt på at barna skal synge i kor, liksom med én stemme. Jeg tror derfor at jeg vil finne forskjeller, blant annet i hvordan man synger i barnehagene i de to landene. Kanskje også forskjeller i innholdet i sangene som synges, sier hun.

Hu tror også at det er noen likheter mellom norske og kinesiske barnehager når det kommer til bruk av sang i barnehagehverdagen.

– For eksempel at man i begge land bruker sang for å hjelpe barn til å gjenkjenne og uttrykke følelser, sier hun.

Gamle sanger

barnehage.no har tidligere skrevet om et forskningsprosjekt ved OsloMet der forskere samlet inn sanger i over 250 barnehager i Oslo og Akershus.

Forskerne fant at et lite knippe sanger gikk igjen når de ansatte skulle synge for barna. Av de 20 mest brukte sangene, var de aller fleste laget før 1960.

Aihua Hu har en mistanke om at den samme tendensen er gjeldende i kinesiske barnehager.

– Min niese synger for eksempel de samme sangene som jeg sang da jeg var barn, forteller hun.

Hu mener OsloMet-studien er et tegn på at det er behov for en bevisstgjøring rundt sangrepertoaret i barnehagen.

– Vi må selvsagt beholde de tradisjonelle sangene og klassikerne, men vi trenger også å fylle på med noen nye sanger som gjenspeiler dagens samfunn.

På jakt etter eksempler på god praksis

Gjennom forskningsprosjektet håper Hu å finne eksempler på god praksis i både kinesiske og norske barnehager.

– Hvis vi klarer å identifisere eksempler på god praksis i disse to landene, kan vi lære av hverandre og inspirere hverandre, sier forskeren, før hun avslutter:

– Jeg tror også det kan være positivt å introdusere noen kinesiske sanger i Norge og noen norske sanger i Kina. Sang kan være en god måte å introdusere barna for ulike kulturer.