Fri lek vs. «Småsteg»: – Vi skal finne ut om programmet faktisk virker

Kan barnehagebarn utvikle sosioemosjonell læring og håndtering av sterke følelser bedre gjennom kontrollert læring av vennskapsteknikker enn gjennom lek? Og påvirker det barnas empati?

Slik presenterer Forskningsrådet prosjektet som professor Hugo Cogo-Moreira og kollega Anders Dechsling ved Høgskolen i Østfold nettopp har fått tilsagn om støtte til å gjennomføre.

Av «svært høy kvalitet»

Totalt ble 211 millioner kroner delt ut, til 20 nye forskningsprosjekter med stort potensial for å flytte forskningsfronten på sine felt, og med «svært høy vitenskapelig kvalitet» som fellesnevner.

– Jeg er superhappy! De fleste tildelingene gikk til store universiteter, og mange til Oslo. Det er fint å se at vårt prosjekt var konkurransedyktig nok til å oppnå denne finansieringen, sier Cogo-Moreira.

Han har doktorgraden sin fra Brasil, der han undersøkte hvordan musikkutdanning virket inn på lese- og regneferdigheter til barn i favelaer. Han har også studert effektene av et program som hadde som mål å redusere alkoholkonsum blant tenåringer i Brasil og Mosambik.

I Norge har han tidligere blant annet fått Forskningsrådets støtte til et prosjekt som undersøker effekten av en nettbasert videopplæringsplattform, ment å støtte bedring av grunnleggende leseferdigheter hos barn som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

– Min ekspertise er å teste effekten av en endring som blir introdusert for et miljø, forklarer Cogo-Moreira.

Ganske enkle spørsmål

Forskningsprosjektet han nå skal i gang med, beskriver han som unikt. Men det bunner i ganske enkle spørsmål, egentlig. Hva er det beste å tilby for å fremme sosioemosjonell læring hos barn? Det fins flere ulike tilnærminger. Virker de metodene som brukes?

– Vi har valgt «Småsteg» fordi det er et program som har vært tilgjengelig i Norge over tid, og fordi det er relativt utbredt. Omkring 200 barnehager har tatt det i bruk, forklarer Cogo-Moreira.

Men her til lands har det ikke blitt forsket på effekten. Ennå.

– Vi skal finne ut om programmet faktisk virker, sier Cogo-Moreira.

– Og vi vil sammenligne det med tilsvarende mengde ekstra lek.

Dette skal skje gjennom en kvantitativ, longitudinell studie som omfatter 900 barn, 60 barnehager og ikke minst foreldre, barnehagelærere og -ledere.

– Vi fikk tildelingen ganske nylig, så vi har ikke kommet så langt ennå. Det er en lang prosess, og mye byråkrati må på plass før vi kan starte. Som å legge fram prosjektet for forskningsetisk komité, og gjøre protokollen tilgjengelig og transparent for alle verdens forskningsmiljø, forklarer han.

Blir nøkkelkomponenter

Cogo-Moreira regner med å bruke resten av 2024 og 2025 på å få på plass alle nødvendige formaliteter, og til rekruttering av barnehager. For å oppfylle kvalitetskravene som stilles, er de avhengig av klarsignal for minst 15 barn i hver barnehage.

– Ledere, lærere og foreldre blir nøkkelkomponenter. Det er de som skal gjøre evalueringen av barnas utvikling, forklarer professoren.

Selve studien vil starte i 2026 og pågå til 2027. Planen er å følge de eldste barna i barnehagen, og så ha nye målepunkt i første klasse – herunder resultater fra kartleggingsprøver.

– Barnehagene er med i ett år. Deretter vil også skolene bli involvert, forklarer Cogo-Moreira.

Som regner med å måtte avertere og informere bredt for å få på plass det nødvendige antallet deltakere.

– Men vi ber ikke om mye. Foreldre og barnehagelærere vil få verktøyene de trenger for å gjøre vurderinger og rapportere inn på to måletidspunkt, sier han.

Hvordan måle empati?

– Hvordan måler man egentlig empati?

– Empati kan måles, i likhet med all annen oppførsel. Det fins verktøy for å måle også konstrukt man ikke umiddelbart ser, som for eksempel leseferdigheter, sosioemosjonelle ferdigheter, kommunikasjon, svarer Cogo-Moreira.

Han viser til fagfeltet psykometri, som omhandler teori og teknikker for måling av psykologiske fenomener. Ett av hans interessefelt som forsker.

Kanskje mest anvendt på – og dermed best utviklet for – voksne. Men fullt mulig å bruke på barn.

– Den internasjonale skalaen for måling av sosialemosjonell læring, fins tilgjengelig på mer enn 40 språk. Men tilsvarende skala for empati er, til tross for at den er klassisk og velprøvd, ikke oversatt til norsk ennå. Det skal prosjektet vårt bidra til at den blir, forklarer Cogo-Moreira.

Tilgjengeliggjøring av et slikt verktøy, vil være en nytteeffekt av seg selv, påpeker han.

– Det som er viktig, er at skalaen skal være pålitelig, presis og enkel å bruke av de som jobber med barna, inkludert foreldrene.

Debatteres i sektoren

I norsk barnehagesektor har bruk av standardiserte programmer vært tema for diskusjon over flere år. Sikkert er det at en god del barnehageledere ser nytte i dem, og at de er i bruk.

Om Småsteg kan man hos utgiver lese at målet er å gi barn mulighet til å lære og trene på viktige og nyttige sosiale ferdigheter, at programmet er forsknings- og teoribasert, og at effekten er dokumentert i USA.

Cogo-Moreiras poeng er at den norske tilpasningen, med opphav i amerikanske «Second Step» ikke er undersøkt her.

– Vi vet ikke hva effekten er, fordi vi aldri har hatt en studie. Nå undersøker vi to aktiviteter. Småsteg og fri lek. Over tid, og i løpet av en veldig følsom tid i barns utvikling: Overgangen mellom barnehage og skole.

Ifølge professoren fins fire mulige utfall knyttet til sosial og emosjonell læring: 

1) Både Småsteg og fri lek fremmer barns utvikling. 

2) Fri lek har en positiv effekt, men Småsteg har ikke positiv effekt. 

3) Småsteg har en positiv effekt, men fri lek har ikke positiv effekt.

4) Ingen av delene har beviselig effekt på sosial og emosjonell læring sammenlignet med før aktiviteten.

Gulrot for å delta

Rent praktisk vil studien bestå av 60 barnehager som på minst fire år ikke har hatt noen befatning med Småsteg-programmet. Gjennom et lotteri vil 30 av dem bli valgt ut til å få opplæring i, for så å ta i bruk, Småsteg. De 30 resterende får tilført en del lekemateriell.

– Så barnehagene får noe igjen for deltakelsen uansett?

– Ja, det har vi budsjett for, forsikrer Cogo-Moreira.

Noe av det som gjør prosjektet unikt, ifølge professoren, er at barna observeres også i skolen.

– Vi følger dem ikke bare siste året i barnehagen, men også i første klasse. Etter seks måneder i skolen, evaluerer vi sosioemosjonell læring på nytt. Det gjør dette til en av de lengste studiene på emnet, sier han.

Logistikkoperasjonen blir desto større. Men Cogo-Moreira er trygg på at det lar seg gjøre, og påpeker at det er en fordel at barn i Norge sjelden begynner på skole veldig langt unna barnehagen.

– Trenger sikre bevis

De første resultatene vil trolig være tilgjengelig i 2027. Prosjektet i seg selv, ventes å vare til 2029.

– Hvorfor akkurat dette temaet?

– Vi vet at sosioemosjonell læring er en nøkkelkomponent i barns utvikling. Og vi vet at jo tidligere vi innfører endringer i barnas liv, dess bedre. Årene vi tar for oss er en periode hvor effekten kan være sterk. Derfor er det bra å kvantifisere med de beste tilgjengelige redskaper, sier Moreira.

Fra et folkehelseperspektiv er man nødt til å vite at de grep man tar er effektive. Særlig når man innfører noe for en stor gruppe eller på tvers av befolkningen, poengterer professoren.

– Vi trenger sikre bevis for at aktivitetene virker. Ellers risikerer vi å bruke ressursene ineffektivt.

Studier som denne, er ikke hverdagskost. Ifølge en kunnskapsoppsummering gjennomført ved Universitetet i Stavanger, og beskrevet hos Forskning.no i fjor, er det fortsatt slik at kvalitativ metode dominerer i barnehageforskningen. 

– Jeg kan ikke si at kvantitative metoder er bedre enn kvalitative metoder, fordi de tjener ulike formål, sier Moreira.

Team på seks personer

Med i teamet vil han, foruten kollega Dechsling, ha to høgskolelektorer fra institutt for informasjonsteknologi og kommunikasjon, som skal bidra til at innhøstingen av resultatene kan skje digitalt, en fagkonsulent og klinisk spesialist i miljøterapi fra Sykehuset Østfold, og sist, men ikke minst: Yale-professor Christina Cipriano, som er partner i prosjektet og en anerkjent ekspert på sosioemosjonell læring.

– Forskningsrådet definerer prosjektet deres som banebrytende. Innebærer det at det vil kunne endre måten det tenkes på i sektoren omkring standardiserte programmer og fri lek?

– Vi får vente å se til alle resultatene fra sosioemosjonell læring og empati er klare, og også kartleggingen er ferdig, svarer Cogo-Moreira.

– Det vi gjør er å legge fram resultatene. Hva samfunnet velger å gjøre med dem, er en annen sak. Noen ganger tar implementering av resultater tid. Men jeg er stolt av at det første prosjektet mitt i Brasil bidro til lovgivning som påla skolene musikkundervisning fordi det hadde en positiv effekt på språk- og mattematikkresultater, fortsetter han.

Virket mot sin hensikt

Cogo-Moreira husker imidlertid også godt utfallet av studien som han gjennomførte på anti-rus-programmet for ungdom, som opprinnelig var utviklet av European Drug Abuse Prevention og ble testet i 7 europeiske land (Italia, Belgia, Østerrike, Sverige, Spania, Hellas og Tyskland).

– Skolene elsket programmet. Aktivitetene var superengasjerende. Men da vi så på om det virket, viste den brasilianske versjonen seg faktisk å være skadelig. Gruppen med programmet kom dårligere ut enn de uten. Det har jeg liten tro på at vil skje i dette tilfellet. Men man vet aldri. Derfor trenger vi bevis, gjentar Cogo-Moreira.

Han bekrefter at støtten på 12 millioner kroner fra Forskningsrådet, er det man antar skal til for å gjennomføre prosjektet som planlagt, og at det dermed er fullfinansiert.

Prosjektet var ett av 74 som ble vurdert i denne tildelingsrunden, hvorav 27% passerte nåløyet.

– Kunnskapen vi får gjennom den nysgjerrighetsdrevne forskningen er helt avgjørende for vår evne til å omstille og videreutvikle samfunnet. Forskerne som får støtte til sine prosjekter i dag, er med på å sikre fremtidens velferd og utvikling, uttalte administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit da tildelingen ble offentliggjort 6. september.