Barn kan få for mange valgmuligheter

I barnehagen opplever vi noen ganger foreldre som i beste mening gir barna for mange valgmuligheter. For eksempel barnet som blir hentet av faren midt i en lek eller aktivitet, og som sier at det ikke vil hjem. Så spør far: "Skal mamma komme når hun kommer fra jobb, da"? Barnet sier først ja, men når faren går, angrer det og roper ham tilbake.

"Skal du være med likevel?" Nei… barnet vil jo leke… Ja… Nei… Eller… Barnet blir usikkert og forvirret. Eller om barnet kommer til barnehagen på morgenen, men heller vi være hjemme med mamma og lillesøster. "Ja, men du sa i dag tidlig at du ville til barnehagen", svarer mor. 

Da har man som foresatt satt seg selv, og barnet, i en vanskelig situasjon. En situasjon man kan unngå ved å la være å gi barnet disse valgene i utgangspunktet. Ved å være en foresatt som er bevisst på hvilke valgmuligheter man gir barnet. Ved å si at jeg ser at du vil det annerledes, og jeg forstår at du synes det er dumt, men nå blir det slik som jeg sier.

Gi barnet tid

Det er også lurt å lage avtaler med barnet, og informere på forhånd, om hvem som skal hente i barnehagen for eksempel. Har man, som i eksempelet over, mulighet til å la barnet ha fri fra barnehagen en dag innimellom, så kan man selvfølgelig ta barnet med på avgjørelsen om dette. Men - la barnet få tid på seg til å velge hvilken dag, og hjelp barnet til å ta avgjørelsen basert på hvordan du kjenner barnet ditt og hva du tenker er best ut fra det. Legg fram fordeler og ulemper ved de ulike valgene, og la barnet reflektere litt rundt hva det vil. Ikke la det være en avgjørelse som barnet tar der og da på morgenen.

Mitt poeng er at slike valg og avgjørelser er det lurt at foresatte tar for barna, og er tydelige på det. Så slipper barna vanskelige avgjørelser det ikke har forutsetninger for å ta. Barn skal få være barn i den betydning at de skal få være fri for ansvar for avgjørelser de ikke er modne nok for.

Jeg ville bare hjem

Da jeg lærte om dette første gang i utdannelsen min, dukket det opp et minne fra egen barndom. Jeg var nok 7-8 år, og skulle på vinterferie til min bestemor i en annen by, og gledet meg veldig. Det samme gjorde bestemor. Bare vi to skulle kose oss i 5 dager. Etter et par dager husker jeg at jeg lå på senga og gråt og ville hjem. Jeg klarte ikke sette ord på hvorfor, men husker at jeg mistrivdes og var sliten. Jeg ble hentet.

Da jeg lærte om barn og medvirkning, medbestemmelse og valg, skjønte jeg hva som var årsaken: Bestemor hadde i beste mening gitt meg alt for mange valg! Hun ville oppfylle mine ønsker disse dagene og spurte meg om «alt»: Hva vil du spise til middag? Hva skal vi kjøpe inn av mat i butikken? Hva skal vi gjøre i dag? I kveld? Hvor vil du sove?

Jeg var ikke vant til å få disse valgene hjemme, slikt bestemte bare mine foreldre. Jeg kan ennå kjenne følelsen av å få dette «ansvaret» som jeg ikke var moden nok for.

Valg innen bestemte rammer

Barn skal lære å ta valg, men valgene må være tilpasset alder og modenhet, og de bør ikke være for mange. Valgene bør være innenfor rammer som er satt av voksne. For eksempel kan barn få velge om de skal ha på seg den eller den buksa, men ikke om de skal ha på bukse eller shorts hvis det er for kaldt til shorts. Eller de kan velge om søndagsturen skal gå til det eller det stedet, men ikke om vi skal på tur eller ikke. Og voksne bør være konsekvente på at «dette bestemmer vi» og «dette kan du være med på å bestemme», eller «dette kan du bestemme selv». Som foreldre er det viktig å snakke sammen om dette, slik at begge er enige og gjør det likt.

Når barnet får valg, og når det har valgt, og det angrer seg, kan det være lurt å hjelpe barnet til å reflektere over hvorfor det var et dårlig eller feil valg. Og si at det er lov å ombestemme seg. Man skal jo lære, og gjennom erfaring, og ved å prøve og feile, lærer man. I andre tilfeller kan det være mest hensiktsmessig å si at «du valgte dette, så da blir det sånn denne gangen, men neste gang er det lurt å huske dette slik at du kan gjøre et bedre valg da». I hvilke situasjoner velger vi det første, og når velger vi det andre? Denne vurderingen må foreldrene ta ut fra konsekvensene valget får, og modenheten til barnet.

• Dette innlegget ble først publisert på FUS-bloggen.