Kunst er ofte et språk som er lettere tilgjengelig for barnet enn hva ord er. Noen av oppgavene i boken kan hjelpe barnet til å fortelle om hvordan de har det, eller hvordan de ser på verden og sin hverdag. Bla videre for neste bilde.Marte Gjærde
– Barn er blitt mindre kreative
– Kunstformidling til barn er viktigere enn noen gang før, sier kunsthistoriker og forfatter Mette Dybwad Torstensen.
Mette Dybwad Torstensen er aktuell med sin første kunstbok for barn og unge. Boken tar utgangspunkt i kunsthistorien og oppgaver for barn og har hele 20 tips til morsomme og engasjerende samlingsstunder der barns undring får fritt spillerom. Medforfatter er kunstner Bjørg Thorhalldottir.
– Kreative barn er innovative barn. Dette er lek og sansing der det ikke finnes noe galt svar.
Torstensen er utdannet kunsthistoriker og har jobbet som redaktør i magasinet "Kunst" i ti år. Men det hun egentlig brenner for er kunst- og kulturformidling til barn.
Mestring for de yngste
– Jeg brenner for å gi barn og voksne noen nye verktøy, briller å se verden med og skape et lavterskelrom for kunstmagi, sier Torstensen.
Så langt har hun testet ut rundt halve boka på barnehagebarn og skolebarn opp til 4. klasse. Boka er fylt med enkle oppgaver og eksperimenter som også de yngste barna mestrer. Som en hale til hver oppgave, følger spørsmål til undring og filosofering i barnegruppa.
– Språket er holdt på et nivå som barn forstår. Her finner du ingen fremmedord eller fagbegreper.
Laget av barn
Kunsten som er illustrert i boka, er laget av fem barn. Igjennom hele boka følger vi figurene Frida og Leonardo gjennom kunsthistorien, og i hvert kapittel er figurene tidsriktig illustrert.
– Det er som «Det var en gang et menneske» i kunsthistorie. Vi begynner med at de er steinaldermennesker og senere følger kubismen og andre epoker.
Annonse
Alle illustrasjonene er håndmalt i akvarell og boken er i høy grad et stykke håndverk.
Kunstmusklene
– En barnehage har for eksempel laget landart. De la blomster utover en eng og formet bokstaver. Så tok de bilde og malte akvareller over. Barnehagene kan velge et kapittel og ta et dypdykk ned ha det som tema over tid, sier Torstensen.
Når hun selv er ute i barnehagene, legger hun vekt på å kjøre oppvarming med barna for å løsne på kreativiteten.
– Hvordan i alle dager varmer man opp kunstmusklene?
– Jeg har skrevet et eget oppvarmingskapittel. Barna varmer opp ved å koble ut den ene hjernehalvdelen. Dette synes de ofte er morsomt. Vi drar for eksempel lua over øynene og har den på inne, bruker «feil» hånd, det kan være drama der vi danser og rister løs og andre ting som varmer hjernen vår opp og løser oss fra den sedvanlige, logiske tenkingen, sier forfatteren engasjert.
Lavterskelkunst
Hun snakker varmt om kunst i barnehagen og hvordan det dessverre ofte er en forsømt del av rammeplanen.
– På konferanser om kunstformidling til barn er det mange fine ord og dyktige professorer og forskere og alle er enige om at kunst har en plass i barnehagen. Problemet er at dette sjelden når de ansatte og barna. Derfor skrev jeg boka, for å gjøre kunst tilgjengelig og lett å formidle.
Det var viktig at materialene hun lister opp er dagligdagse ting som er lett og rimelig å få tak i.
– Hvorfor er det så viktig å formidle kunst til barn?
– De trenger det! I skolen er det realfag hele veien og kunstfag blir nedprioritert. Barn blir stadig mindre kreative, de er blitt så redde for å gjøre feil, for å svare feil at de ber om bruksanvisning for å løse oppgavene, sier Torstensen oppgitt.
Hun frykter at den kommende generasjonen vokser opp i for stramme rammer.
Utenfor boksen
– Vi trenger kreativitet i framtiden. Kunnskap er ikke eksklusivt lengre. Det er de kreative menneskene som vil løse problemene våre om 50 år. De som tenker utenfor boksen og ikke legger bånd på seg fordi de er redde for kritikk eller for å feile.
Hun opplever med glede det øyeblikket da det løsner for barn. Da de skjønner at svaret ikke er 1,2,3.
– Man skal være så like, men innen kunsten er det din løsning som er viktig. Ikke hva andre tenker. Man kan også bruke kunsten til finne ut og vise hvordan man har det og hvem man er. Det er ofte lettere å vise en voksen følelsene enn å sette ord på dem for et barn. Og kreative barn er også gjerne gode i matte. Kreativitet forsterker de andre fagene i skolen. Vi har ikke råd til å miste dette! understreker Torstensen.
Åpner barnekultursenter
Til høsten tar hun og makkere Anette Blixt – som er designer og lærer – og kunstner og forfatter Bjørg Thorhallsdottir, steget videre og etablerer Sjøholmen barnekultursenter utenfor Oslo. Det skal bli en sansereise gjennom ni rom der barns mestring og kreativitet er i fokus.
– Utenfor blir det undervannsskulpturer og et flott uterom og vi kommer til å ta i mot både barnehager og skoler der de får lage sin egen kunst og deltar i en reise i kunstens historie og mye annet artig, sier Torstensen.
I forslag til ny rammeplan som skal tre i kraft høsten 2017, har kunst og kultur i barnehagen fått bred dekning. Det står det at:
Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltagelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve, og å skape kunstneriske og kulturelle utrykk.
Dette kommer dog ikke av seg selv. Forskning fra «Blikk for barn» viser dessverre at barnehagen svikter som kulturarena.
Det ønsker Mette Dybwad Torstensen å gjøre noe med og håper at "Kunstmagi" er starten på mer kunst rettet mot barn.
