Årsplan. Bare ordet får en til å tenke på et eller annet alt for stort dokument som støver ned når det ikke tas pliktskyldig fram et par ganger i året, kun fordi rammeplanen forlanger det.
For hva er en årsplan annet enn avskriv fra barnehagelov og rammeplan som ingen egentlig har et eierskap til?
Årsplanen oppsto i forbindelse med endringene i lov om barnehager i 1984. I 1987 ga Barne- og familiedepartementet ut en veileder som skulle bidra med å utvikle pedagogiske planlegging i barnehagen. Ifølge veilederen kalt «Hvordan lage årsplan i barnehagen: en veileder i planleggingsprosessen, 1987, skulle årsplanen gi en presentasjon av barnehagen, presentere aktivitetene i barnehagen og forklare bakgrunnen for målene barnehagen satte for sitt arbeid og gi en oversikt over den pedagogiske virksomheten gjennom året.
Aktiv årsplan
Dette var det første nasjonale dokumentet som ga føringer for barnehagens praksis før den første rammeplanen for barnehagen kom i 1996. Årsplanen er rammeplanens mor, selv om sistnevnte nå er dokumentet som årsplanen baseres på.
Så årsplanen er pålagt barnehagene og jobben må gjøres. Så hvorfor ikke gjøre pedagogikk ut av den? For det sto nemlig ikke noe bedre til i Breiflabben barnehage i Mosterhamn i Bømlo kommune. Derfor bestemte styrer og deleier Liv Marit Fauske seg for å gjøre dokumentet til et levende og konkret verktøy til glede for både barn og voksne.
– Nå har vi en aktiv årsplan som hvert enkelt barn har et forhold til og som de får gjøre til sin egen. Vi ser nå at årsplanen brukes og har blitt en del av den pedagogiske hverdagen, sier Fauske fornøyd.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det var en gang…
For nå deles årsplanen ut til hver enkelt unge, og starter slik:
Annonse
«Det var ein gong ein Barnehage som heitte Breiflabben…
Slik ville kanskje eventyret om Breiflabben starta. Det ville hatt hekser og ein riddar, ei prinsesse og ein skatt. Men me har noko som er betre. Me har deg. Eg veit ikkje om du har gått i Breiflabben lenge eller om du er heilt ny. Om du er eitt år eller om du snart er seks år. Eg veit ikkje om du er liten som ei fyrstikk eller lang som ein lyktestolpe. Kanskje du kan teikne ei teikning eller lima inn eit bilde av deg sjølv?»
For barn til barn
Gjennom hele årsplanen er det gjort plass til bilder og tegninger som ungene lager selv, og teksten henvender seg utelukkende til de små.
– Årsplanen har erstattet permen med tegninger og bilder som vi ellers ville hatt, sier Fauske.
De bruker tid på å forklare begreper som tilsyn (det kommunens jobb å passe godt på barnehagen), dokumentasjon (vi viser fram det vi gjør), barnehageloven (der står det hva vi voksne skal tenke mye på i barnehagen) og rammeplan (skal sørge for at alle barna i barnehagen får oppleve mye forskjellig).
Årsplanen forklarer også hva barnevern er og barnets rettigheter og hva som er lov og ikke lov. Det samme med arbeidsmiljøloven, som skal passe på de voksne. I tillegg forklares både læring, medvirkning og foreldresamarbeid på en konkret og lettfattelig måte. Det hele ender med barnets bursdag.
– Den gamle årsplanen var en kalender der vi kunne finne praktisk informasjon og utdrag fra rammeplanen. Det var da vi ansatte kjøpte barnehagen for litt over ett år siden, at vi begynte å jobbe med vår identitet som barnehage. De gamle permene til ungene og den gamle årsplanen hadde to ting felles; de var vanskelige å bruke, sier Fauske.
Løsningen ble å slå dem sammen til ett dokument.
«Tiss» og «rumpe»
– Vi ristet på hatten og gjorde om alt som var tenkt og gjort om årsplanen tidligere. Nå er det så fint å sitte sammen og forklare og lese ut fra årsplanen. Vi snakker om danning, lek og alt det andre som står der, sier styreren.
Og muligens er Breiflabben barnehage den første og eneste barnehagen i Norge som bruker ord som «tiss» og «rumpe» i årsplanen.
– Der gikk jeg noen runder med meg selv, men denne årsplanen skal være for ungene og da må den snakke ungenes språk. Det hadde vi bestemt og da må vi gå hele veien.
Det handler om å snakke om de alvorlige tingene og ta ungene på alvor. Hvordan skal du ellers forklare hva som er greit og ikke greit?
«Lov om barnevern er ein lov som skal sikre at alle born har det bra og at ingen er slemme mot born. Ingen har lov til å slå born i Noreg. Ingen har lov til å be om å få sjå på tissen eller rompa di. Det er alltid lurt å snakke med nokon vaksne viss nokon gjer noko mot deg som du ikkje synest er greitt eller som du vert redd av. Det er flott at me har ei slik lov for då jobbar alle vaksne med den same forståinga av korleis born skal ha det.»
– Hva synes foreldrene om den nye årsplanen?
– Vi har kun brukt den fra desember, siden jobben tok lengre tid enn planlagt. Noen foreldre bruker den hjemme og leser sammen med ungene. De sier de forstår bedre hva vi holder på med i barnehagen nå, at språket myntet på barn også gjør det lettere for foreldre å forstå hva barnehagen egentlig mener. De sier at de nå forstår hvordan vi tolker ting fra et barnehageperspektiv og har fått et bedre bilde av hva vi mener er viktig for barna, sier Fauske.
– Hva ble den største utfordringen?
– Det som tok lengst tid var punktet om lek. Hvordan forklarer jeg som er voksen lek til ekspertene, nemlig ungene? Dette er jo ungenes spesialområde. Jeg måtte bryte ned alt og se på det med nytt blikk. Visjonen vår er å bli en ekte friluftsbarnehage, og vi jobber mye med å være oss og vår identitet. Så dette var faktisk en fin måte å bli kjent med oss selv på. Årsplanen ble en felles plattform for oss alle, både barn, ansatte og foreldre, avslutter en fornøyd styrer.
