Barns medvirkning - også i tilvenningen!

Tilvenning i barnehage har vært et aktuelt tema i ulike medier den siste tiden. Kunnskapsdepartementet har denne høsten publisert artikler om gode tilvenningsrutiner på sine nettsider. Temaet har også blitt diskutert i arbeidsprosessen i forkant av ny rammeplan. Forskningen viser til ny kunnskap og erfaring om de minste barna i barnehagen og temaet omsorg og relasjoner blir (endelig) løftet fram i lyset og gitt oppmerksomhet og verdi.

Jeg arbeider på en ettårs-avdeling og erfarer i skrivende stund tilvenningsperioden fra en barnehagelærers perspektiv. Jeg har gjennom flere år tilegnet meg både kunnskap og erfaring på området, og føler meg privilegert over å få lov til å påvirke hvordan det lille barnets første møte med barnehagen skal være. Jeg er ikke i tvil om at en god og trygg tilvenning er en viktig forutsetning for barns videre utvikling, læring og danning.

Vi som jobber i barnehagen skal alltid ha som intensjon å handle til barns beste, og ingen barn er like. Jeg er derfor i tvil om at det går an å finne en standard løsning eller rutine for hvordan barnehagen skal gjennomføre tilvenning. Men jeg er helt klar på at det bør stilles krav til personalet om en grunnleggende fagkunnskap om tilknytning, omsorg og små barns samspillsbehov.

Winnicotts teori om «indre bilder» og overgangsobjekt, Bowlbys tilknytningsteori og «trygge base», Løkkens variant av Merleau-Pontys fenomenologi og Baes tenkning og forskning om anerkjennende væremåte; de (og mange andre) representerer kunnskap det er viktig å ha med seg når vi skal møte det lille barnet.

Rammeplanen sier at barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse som har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. Viktigst er det at «De er også ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s.22 og 23).

Det betyr at den kunnskapen vi barnehagelærere får gjennom vår utdanning ikke må forbli taus, men videreformidles i både ord og handlinger til våre medarbeidere. Det er ikke meg som pedagogisk leder som alene utgjør kvaliteten på avdelingen. Vi er et team og min oppgave som leder er å gjøre andre gode. Temaet tilvenning må jevnlig diskuteres og evalueres på avdelings og personalmøter.

Når den grunnleggende forståelsen og kunnskapen om dette temaet er på plass i personalgruppa vil vi kunne etablere god praksis og handlingsalternativer til barnets beste. Og siden ingen barn er like må dette baseres på et tett samarbeid mellom barnehage og hjem, med fokus på barns medvirkning. Barnehageloven og Rammeplanen tydeliggjør ALLE barns rett til medvirkning i barnehagen - det betyr også de yngste.

• LES OGSÅ: Mislykket tilvenning?
• LES OGSÅ: – Tilvenning er ikke-eksisterende i utdanningen.

Dette medfører store utfordringer for oss i personalet. Vi må hele tiden være oppmerksomme på barns kroppslige og verbale signaler, fange dem opp, tolke og gi tilbakemelding om at de er sett og hørt. Medvirkning handler om at vi må respektere barnets ytringer, være tilstede i øyeblikket, inspirere og utfordre. Ved å tolke barnets signaler og i tett dialog med foreldrene kan tilvenningen tilrettelegge enkeltbarnets behov. De små barna trenger tid på å forlate mor eller fars trygge fang, og knytte bånd til nye omsorgspersoner. Hvor lang tid er vanskelig å forutsi og vanskelig å planlegge.

For at de små barna skal kunne kommunisere, samhandle og etablere relasjoner må de være trygge. Tid og trygghet er to viktige nøkkelord i tilvenningen. Men vi som jobber i barnehage vet at det kan være utfordrende da vi gjerne ikke bare har ett barn vi skal vie tid og oppmerksomhet, men kanskje både tre og fire som samtidig trenger omsorg og nærhet. Jeg tror nøkkelen ligger hos foreldrene. Inviter dem inn i barnehagen! Som barnets nærmeste omsorgsperson vil de den første tiden utgjøre en viktig støtte og trygg base for det lille barnet.

Sammen kan de bli kjent med barnehagens sosiale og fysiske miljø. Barnehagen må ha en praksis som tåler at foreldrene er til stede, gjerne lengre enn de tre tilmålte dagene som samfunnet og arbeidsgivere gjerne opererer med. Tilvenning tar sjelden bare tre dager. Barnehagen må tørre å stille krav til foreldrene - til barnets beste. Fortelle at både barna og vi trenger dem. At den tiden de bruker nå vil bære frukter gjennom hele barnehagetilværelsen og videre i utdanningsløpet. Jeg opplever at foreldre er villige til å organisere, tilrettelegge og strekke seg langt når de får vite hvilken viktig rolle de har.

Så skal vi som jobber i barnehagen fortsette å fortelle styrere, eiere og barnehagemyndighetene at vi må få på plass en bemanningsnorm som lar oss praktisere god tilvenning og småbarnspedagogikk; og som gir det lille barnet rom for medvirkning - også i tilvenning!

Har du meninger du vil dele? Send det til oss på red@barnehage.no.