I denne barnehagen er et lite spørsmål ofte begynnelsen på noe stort

– Hvordan lager man en båt?

Det var spørsmålet fra gutten (4,5) som skulle resultere i et langvarig prosjekt for barna i Småtjern Naturbarnehage: Å lage egne kanoer av store tømmerstokker.

Spørsmålet kom under en tur med barnehagens båt «Borgny» tilbake i 2012.

Eier og daglig leder i barnehagen, Jørgen Kjørven, besvarte spørsmålet ved å fortelle at man kan lage en båt ved å brenne i en tømmerstokk og skrape ut innmaten, slik de gjorde i steinalderen.

– Det hadde vi gjort før for å lage kopper og sleiver, så barna kjente til denne teknikken, forteller Kjørven.

Har laget flere båter

– Dagen etter begynte vi å brenne på en furustamme. Brant og skrapet. Det tok lang tid å bli ferdig for furuen var fersk og brant ikke så godt. Utover vinteren begynte stammen å fryse så vi måtte bruke økser og gikk liksom skrittet opp fra steinalderen til jernalderen. På våren tok jeg motorsagen og skar ut ruter og flere av barna gikk på med økser og vedkiler og banket ut vedklossene, sier Kjørven.

Etter ett år var tiden endelig kommet for å sjøsette båten og gutten fikk padle rundt i sin egen kano på Småtjern.

– De andre barna så at det virkelig gikk an å lage sin egen båt, så da måtte vi rett tilbake til barnehagen og lage en større kano av gran, sier Kjørven med et smil.

Til sammen har barnehagebarna sjøsatt tre kanoer som de har laget ved hjelp av ulike teknikker.

– Vi har også to-tre halvferdige båter, samt en tømmerstokk som ligger klar til å begynne på, opplyser den daglige lederen.

Utforsker med utgangspunkt i barnas spørsmål

I Småtjern Naturbarnehage er de ansatte opptatt av at utforskingen av omverdenen skal skje med utgangspunkt i barnas spørsmål. Det er historien over et godt eksempel på.

– Det aller viktigste er leken, for det er i den frie leken vi kan se hva barna er interessert i, og det er i denne leken vi finner mange av spørsmålene vi kan bygge videre på, sier Kjørven, og understreker samtidig at det også kommer mange spørsmål når de er ute i naturen, eller arbeider med allerede påbegynte prosjekter.

– Disse spørsmålene trenger ikke alltid resultere i store prosjekter. Noen ting kan ta en time, mens noen prosjekter jobber vi med over lengre tid, sier den daglige lederen.

To ganger har barnehagen vunnet Forskerfrøprisen som hvert år deles ut av Naturfagssenteret til barnehager som viser god evne til å stimulere til naturfaglig utforskning, fremme forståelse for bærekraftig utvikling, ivareta barnas nysgjerrighet og undring og vektlegge biologi, kjemi, fysikk, astronomi eller geologi i barnehagen. Sist gang, i 2017, vant barnehagen prisen for nettopp båt-prosjektet.

Bygget hengebru

Nok et eksempel på hvordan et spørsmål ble starten på et prosjekt for barna i den vesle barnehagen i Lunner kommune, er hengebrua som henger i et skogholt like ved barnehagen.

Den ble til etter at ei jente på 3,5 år kom tilbake fra en ferie hvor hun hadde sett ei hengebru, og lurte på hvordan man lager en sånn.

– Vi tok med verktøy ned i skogen, hugg ned trær, barket og kvistet. Alt er gjort med håndverktøy, forteller Kjørven.

Brua er festet sammen helt uten bruk av hammer eller spiker.

– Da hengebrua var ferdig og vi spurte om hvem som skulle få gå først over den, rakk alle barna opp hånda. Da de ble bedt om å foreslå noen andre enn seg selv, vedtok barna enstemmig at det var jenta som foreslo å bygge hengebrua som skulle få gå først over. Det ble også bestemt at vi skulle kalle brua opp etter henne, forteller den daglige lederen.

– Det var den aller beste læringen i prosjektet for her er vi inne på en av de viktigste oppgavene til barnehagen, nemlig å utvikle barns sosiale ferdigheter, som empati og samarbeid, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

– Bygger barnehagen sammen

Småtjern Naturbarnehage, som ble etablert i 2001 og rommer 24 barn i alderen 3 til 6 år, ser ikke helt ut som barnehager flest.

Barnehagen består av flere gammer. Om sommeren er gammenes tak dekket av gress og jordbærplanter, mens de om vinteren nærmest forsvinner i snøen.

Den lille barnehagen har også en litt uvanlig plassering, midt i en bratt skråning.

– Da jeg skulle starte barnehagen, lette jeg helt bevisst etter det mest ulendte terrenget jeg kunne finne. Aktivitet i bratt terreng gir god utvikling både for fysisk styrke, utholdenhet, koordinasjon og romfølelse. Det at vi har mye av læringsaktivitetene ute i dette terrenget gjør forhåpentligvis at større deler av hjernen er i bruk når barna lærer. I tillegg gir naturens mange variasjoner stimuli til store deler av sanseapparatet, sier Kjørven.

– Terrenget gjør at dere har et litt utradisjonelt utelekeområde?

– Ja. Om vinteren har vi verdens beste akebakker, sier Kjørven.

På barnehagens uteområde finnes det ingen kjøpte lekeapparater.

– Vi har en sandkasse som vi har bygget selv, for det var det et barn som ba om for mange år siden. Den har vi flyttet på flere ganger. Hele området lever og er stadig i endring. Jeg vet ikke hvor mange hytter vi har bygget opp og revet ned igjen. Vi bygger barnehagen sammen, sier den daglige lederen, og røper at de har tre regler i barnehagen:

– 1. Det er lov å gå på taket. 2. Det er lov å bruke hammer, sag, kniv og øks. 3. Det er lov å gå utenfor gjerdet. Det er ingen som har brutt disse reglene enda, sier Kjørven og smiler.

– Avslår flere initiativ enn vi tror

Selv om de ansatte i Småtjern barnehage har en filosofi om å ta tak i flest mulig av barnas initiativ, mener Kjørven det er vel så viktig å være bevisst på hvilke initiativ man ikke tar tak i.

– Alle barnehager sier de er gode på å undre seg. Men det vi kanskje glemmer er å spørre oss; hva var den siste muligheten vi ikke tok tak i? Det er lett å ta tak i barns initiativ, men hvis du ikke har en struktur på det vil du ikke oppfylle kravene som stilles til hva barna skal lære i barnehagen. Derfor må man være veldig bevisst hvilke områder man tar tak i og hvordan man jobber med dem, sier Kjørven.

– Vi avslår nok mye flere initiativ enn det vi tror. Hvis man påstår at man tar tak i alle sammen tar man feil for disse innspillene kommer mange hundre ganger om dagen. Vi må godta at det er en del vi ikke kan ta tak i, men vi bør samtidig være bevisst på hva vi gjør og ikke gjør, sier han.

• LES OGSÅ: Tar barnas undring på alvor
• LES OGSÅ: Utforsket livet i den lokale bekken

Ulik faglig bakgrunn

Kjørven er ingen tilhenger av planer som bestemmer når barna skal lære.

– Men vi har ganske mange planer for hva barna skal lære, og bestemte planer for hvordan – spesielt for hvordan vi voksne skal forholde oss i læringssituasjoner. Hos oss er hverdagen pensum og barna lærer hele dagen, sier Kjørven.

Barnehagen har ansatte med ulik faglig bakgrunn. Det er en stor fordel, mener den daglige lederen.

– I tillegg til pedagoger har vi ansatte med tømrerbakgrunn, én er keramiker og én har utdanning innen astronomi, geologi og filosofi med barn. Det krever ikke så mye planlegging for å sikre at vi følger opp fagområdene, men det krever hyppig og tydelig evaluering. Den brede kompetansen til personalet gjør at vi kan dekke alle fagområdene gjennom kompetansen vår. Da blir vi forhåpentligvis oppmerksomme på og fanger opp de spørsmålene som kommer fra barna, sier Kjørven som selv er utdannet barnehagelærer.

– Må ivareta den naturlige nysgjerrigheten

Kjørven og kollegene er opptatt av at man ikke bare skal gi barna svar, men heller hjelpe dem til å finne svarene selv. Dette er viktig for å kunne bevare barnas naturlige nysgjerrighet, mener han.

– Vi kan ta knekken på nysgjerrigheten ved å tilby svar. Ofte når vi begynner å jobbe med matematikk i barnehagen, tilbyr vi barna svar på spørsmål som aldri har blitt stilt. Jeg mener vi skal ha masse matte i barnehagen, men det bør være som naturlige svar på et spørsmål. Og vi bør hjelpe dem med å finne en vei til svaret, ikke bare gi dem det, sier Kjørven.

For å kunne ivareta barnas nysgjerrighet, mener den daglige lederen det også er viktig å tilføre informasjon på riktig tidspunkt.

– Når det ikke er den voksne som bestemmer når informasjonen skal komme, men at den kommer når den blir etterspurt og den kommer bygget på de erfaringene og de erkjennelsene barna allerede har, da kan barn lære veldig mye, sier han.

– Pågangsmot er viktig

– Vi ønsker å gi barna motivasjon til å lære og pågangsmot, sier Kjørven.

Evnen til å kunne stå i situasjoner over lengre tid er viktig for å lykkes både på skole og i jobb, mener han.

– Gutten som laget den første kanoen sto i dette prosjektet et helt år. Han tok oss med til tømmerstokken to-tre ganger i uka over lang tid. Andre barn var også med i større eller mindre grad, men det var han som hele tiden «dro» prosjektet videre. I løpet av båt-prosjektet har vi pratet mye om hva som flyter og det kan godt hende at når han en gang lærer om Arkimedes på skolen, har en knagg å henge denne informasjonen på, men det er ikke så viktig. Den viktige lærdommen her er stå-på-evnen, sier den daglige lederen.

Han røper at de allerede har mange ideer til nye prosjekter i tiden fremover.

– Vi sier ikke så ofte nei til ungene, så det samler seg opp mange ideer, avslutter Kjørven.