Lekende frøbelbarn

For barna i Lille Frøbel barnehage i Bodø er den frie leken helt sentral i hverdagen. Akkurat slik barnehagens far, Friedrich Fröbel, mente det skulle være da han åpnet den aller første barnehagen i Tyskland i 1837. Og selv om hans pedagogikk ligger til bunn i de fire Frøbel-barnehagene i Bodø, har daglig leder Renate Henriksen Trøite utviklet en helt egen frøbelpedagogikk.

– Vi leker mye og det på barnas premisser. Barns medvirkning er sentralt i alt vi gjør i vår pedagogikk, forteller Trøite.

Nye ideer

Hun åpnet den aller første frøbel-barnehagen i 2005 sammen med en medstudent og deres ektemenn – et halvt år før de var ferdige med førskolelærerutdanningen. På den tiden var det vanskelig å få seg jobb etter utdanning. Det var få barnehageplasser å oppdrive til barna deres og de to studentene hadde et annet pedagogisk grunnsyn enn det de opplevde i barnehagene på midten av 2000-tallet.

– Barnehagene var på den tiden veldig rutinestyrt. Det var lite rom for impulsiv lek. Dagen var ferdig planlagt før de begynte. Vi hadde nye ideer for hvordan barnehagene burde drives, men det var ikke rom for oss, sier Trøite.

I dag ser hun at de var noen år tidligere ute enn mange andre med deres tanker om den frie leken.

– Vi ville selv styre over rutinene. Ikke bli styrt av rutinene, sier Trøite og viser til mottoet i barnehagen, «dagen er din».

• LES OGSÅ: I ett med alt
• LES OGSÅ: – Tilknytning tar mer enn tre dager

Blomstrende pedagogikk

I begynnelsen da de planla barnehagen, skjønte hun ikke at det var Frøbels pedagogiske tanker de nærmet seg. Det kom etter hvert da de skulle finne navn til barnehagen. Da dukket den tyske pedagogen opp.

– Vi likte navnet og kjente oss igjen i pedagogikken med en gang. Frøbel minner oss om et frø som spirer i en hage, nettopp slik vi ønsker at vår barnehage skal være. Pedagogikken vår skal være som en hage hvor barnet skal spire og vokse seg til et menneske. Men i vår hage skal ikke en tulipan bli til en rose. Hvert barn skal utvikle seg selv, sier Trøite.

Ja-barnehage

Selv om Friedrich Fröbel ikke nevnte barnas medvirkning i sine pedagogiske ideer, så er Renate Henriksen Trøite overbevist om at pedagogen hadde likt hvordan de har utviklet hans pedagogikk i Bodø.

– Vi har bare hentet den mer synlig fram i vår pedagogikk. Jeg tror Fröbel hadde likt vår måte å drive barnehage i hans navn på.

For i Lille Frøbel er det lite som er voksenstyrt. Har barna lyst å leke, så gjør de det. Har de lyst å dra på tur, så prøver de alltid å legge til rette for å dra på tur. Dersom barna vil spille fotball, så prøver de å få til det. Og har barna lyst å gjøre noe som egentlig ikke passer akkurat der og da, så får ikke de voksne lov å si nei uten å kunne begrunne det pedagogisk.

– I år har vi som tema at vi skal jobbe ekstra for å si ja. Velger vi å si nei til noe, skal det begrunnes overfor barna, forteller Trøite.

Barnemøte

Medbestemmelsesretten er stor blant de små i Lille Frøbel. Derfor har barna også sine egne barnemøter med de voksne, hvor de setter dagsorden. Da tar førskolebarna opp ulike temaer som de diskuterer og filosoferer over. I dag er det pedagogisk leder Linda Faanes som er satt til å referere fra møtet, mens ungene bestemmer hva de skal snakke om. På agendaen har de to tema; er det greit å løpe innendørs og kan man klype dyr?

Og det er ikke greit å løpe innendørs, fastslår de alle sammen.

– For da kan vi snuble, sier Anabelle.

– Dessuten kan vi treffe folk når vi løper, slik at de faller og kanskje slår seg, tilføyer Edith.

– Hvem pleier å løpe inne, undrer Linda.

– Dyrene, svarer Selma.

Og med ett er diskusjonen i gang for neste tema. For er det lov å klype dyr?

Livlig og engasjert deltar alle ungene i møtet. De har sterke meninger om dyrs rettigheter og hva som er rett og galt. Plutselig er diskusjonen inne på sauen og hvor mange tenner den har.

– Vet dere det, spør Linda og det gjettes ellevilt – uten at noen kan gi et konkret svar.

– Da synes jeg vi skal finne ut av det. Jeg hadde nemlig tenkt at vi skulle dra ut til en sauebonde og klippe sau en dag. Kanskje vi skal få talt tennene også. Har dere lyst til det, spør Linda.

Alle ungene nikker. Det vil de gjerne være med på.

– Det er det disse møtene mye handler om; at barna skal få komme med innspill og ideer og at det i andre enden blir til et pedagogisk opplegg. Nå er planen at vi drar til en sauebonde. Får talt tennene til sauen, klippet den og får med oss ulla tilbake til barnehagen som vi kan vaske, karde og tove, forklarer Linda Faanes.

Akkurat slik frøbelbarna har lyst til og bestemt.

• LES OGSÅ: Lagde barnebok av årsplanen
• LES OGSÅ: Synger bedre tale

Fakta om Fröbel:

Den tyske filosofen Friedrich Fröbel (1782-1852) var opphavsmannen til barnehagens pedagogiske tradisjon og hadde en illusjon om at barnehagen skulle være et ledd i utdanningen i nært samarbeid med familien. Han opprettet sin første barnehage (Kindergarten) i Thüringen i 1837. Leken var for Fröbel den viktigste kjernen i barneoppdragelsen og han var opptatt av barnas frie lek og positive læringsprosesser og vektla sang, dans, hagearbeid og lek. Han konstruerte læringsmateriellet «Fröbelgavene», som bestod av ulike geometriske figurer som kunne settes sammen til større figurer.

Fröbels pedagogiske tenkning og barnehagemetodikk har hatt stor betydning for utviklingen av barnehagen i Norge og Norden, som i Europa for øvrig og fikk innpass i Norge rundt overgangen til nittenhundretallet.

Fröbels arbeid ble ført videre av blant annet Bertha von Marenholtz-Bülow og Henriette Schrader-Breymann og ble spredt gjennom oppretting av Fröbel-forbund og Fröbel-seminarer. Fröbel-seminarene utdannet pedagoger til barnehagene.

Fakta om Lille Frøbel barnehager:

Første barnehage i Notveien i Bodø åpnet i 2005.

Deretter har Lille Frøbel utvidet med tre andre barnehager i Bodø, i Trålveien, Bodinveien og Bodøsjøen og tilbyr totalt 320 barnehageplasser.

Eies i dag av Renate Henriksen Trøite, Runar Henriksen Trøite og Roar Grønmo.