Barnehagedagen er på langt nær styrt av tilfeldigheter. Bak det meste av aktiviteter ligger det nøye planlegging og pedagogisk arbeid til grunn. For foreldrene som leverer og henter barnet, er det ikke alltid lett å se det arbeidet som gjøres, men kanskje merker du at barnet plutselig teller til ti eller kan balansere over en stokk. Og hvis barnet ditt forteller deg hvor mange tenner sauen har, så kan det faktisk hende at det vet det? Det handler om pedagogikk, rammeplan og ikke minst ditt barns medvirkning.
Et spørsmål, ingen svar
La oss skru tiden tilbake til høsten 2013. Et nytt barnehageår er så vidt kommet i gang i Lille Frøbel barnehage Notveien i Bodø. Førskolegruppa er samlet til sitt første barnemøte hvor de selv setter agendaen. De er spente, undrende, spørrende, lærelystne og nysgjerrige. Det passer pedagogikken i Lille Frøbel som hånd i hanske. For her ønsker man at barnas medvirkning skal være sterkt til stede i det som skjer. Med mottoet «Dagen er din», er målet at det meste som skjer i barnehagen, skal være styrt ut fra barnets initiativ.
– Barna styrer mye av dagen, men vi er med og legger til rette hvordan, forklarer Linda Faanes.
Denne høstdagen er temaet rett og galt, hvor praten går livlig om hva som er lov og ikke lov å gjøre. Så dreier fem år gamle Edith samtalen inn på dyrs rettigheter. Noah rekker opp hånda midt i samtalen.
– Hvor mange tenner har sauen?
– Ja, hvor mange tenner har sauen, spør Linda og aner selv ikke svaret.
– Er det noen av dere som vet det, spør hun og henvender seg til gruppen med barn som sitter samlet i en ring inne på møterommet.
Ingen av ungene kan gi svar på spørsmålet.
– Men da foreslår jeg at vi finner det ut. Hvordan skal vi finne ut hvor mange tenner sauen har?
Hendene skyter i været fra alle ungene. Ivrig etter å svare.
– Vi må telle de, kommer det fra Selma.
– Ja, det må vi gjøre. Da foreslår jeg at vi reiser ut til en bondegård og teller tennene. Så kan vi kanskje spørre om å få være med på saueklipping også, sier hun og får et ellevilt ja fra ungene.
Rammeplan i hverdagen
Slik startet historien om det som skal bli et pedagogisk prosjekt ett år i barnehagen. Et lite spørsmål. Det var nok til å starte en prosess hvor barna jobber med de sju fagområdene innenfor rammeplanen på ulike måter.
– Vi har mange slike prosjekter som har blitt til basert på et barns undring og som kan strekke seg over mange måneder. En gang jobbet vi med maur da vi hadde et barn som var så glad i maur. Det ble mange ulike prosjekter med maur i løpet av de månedene. Vi hadde til og med maur oppbevart inne i barnehagen for å studere livene deres. Ungene var kjempeengasjerte og det ble vi også. Det bare ballet på seg med nye prosjekter rundt mauren, forteller Linda Faanes.
Noen uker etter barnemøtet har Faanes fått avtale med Medås gårdsbarnehage i nabokommunen Fauske. Og gårdeier Jostein Hunstad har lovet å ta ungene med på saueklipp og forsøke å telle tennene.
– Da skal vi sørge for å få kjøpe litt av ulla, som vi kan ta med oss tilbake og lage noe fint av, sier Linda Faanes.
På gården får barna treffe både kyr, hester, høns, katt, hund og selvsagt sau. Og det er stor beundring når bonden klipper av den enorme ulla som har grodd seg til i løpet av en lang sommer på beite.
– Det ser vondt ut, utbryter en av guttene fra utsiden av bingen.
Bonden beroliger barna og viser hvor rolig sauen ligger på gulvet.
– Kan vi se på tennene til sauen, undrer barna og Jostein Hunstad legger fra seg maskinen. Ja, klart det kan vi prøve.
Men det er ingen lett oppgave. Noah og de andre ungene følger spent med og prøver etter beste evne å telle.
– Den har jo nesten ingen tenner, utbryter han og begynner å telle.
– Jeg tror det er ti tenner. Det er i alle fall mange færre tenner enn jeg har. Og den har jo nesten ikke tenner oppe sånn som vi har, sier Noah.
Prosjekter hele vinteren
Tilbake i Lille Frøbel i Notveien fyller Linda Faanes bøtter med vann og grønnsåpe. Det har gått noen uker siden gårdsbesøket og med seg i bussen fikk hun to sekker med ull som ungene skal få jobbe videre med utover vinteren og våren. Men først må all ulla vaskes.
– Kjenner dere hva det lukter av ulla, spør Linda og de snuser inn duften av det de mener å kjenne er både fjøs, bæsj og tiss.
– Det lukter i alle fall ikke veldig godt, fastslår ungene.
– Lukt på den nå, sier Linda etter at ulla er nøye vasket og skylt i såpe og vann.
– Det lukter våt ull med såpe, konstaterer de før ulla legges til tørk i lange strimler på vaskerommet.
I løpet av vinteren henter Linda jevnlig fram prosjektet med sauen. De leser bøker. Snakker om gårdsbesøket på Fauske. Om sauen som kanskje fryser uten ulla på kroppen. Hvor fort ulla vokser ut? Hva den liker å spise? Og de snakker om sauen som en del av næringskjeden vår og hvilken mat vi får av sauen.
Rett før jul er det tid for å hente fram den nyvaska ulla som ligger inne på hobbyrommet. Nå skal ungene lære seg å farge ull – og det med helt naturlige råvarer.
– Man kan bruke både rødbeter, løkskall og bærsorter for å få fram ulike farger i ulla. Spesielt rosa er veldig populær farge, forteller Faanes.
Da ulla skulle farges kom ungene selv med ideer til hva de ville prøve å farge med. Deriblant ble blåbær brukt etter forslag fra barnegruppa.
– Det viste seg å bli en veldig fin farge.
Etter at den fargede ulla har fått tørke godt, skal den kardes. Det vil si å gre den med en spesialbørste slik at den skal bli myk og luftig å jobbe med. Enten for å spinne garn eller tove.
– Både i forbindelse med jul og påske tar vi fram ull og lager noe fint som hører høytiden til.
Det går nye uker. Ungene jobber parallelt med andre prosjekter. Men stadig vender temaet tilbake til sauen. Og når solen tar tak og smelter bort vintersnøen, er det tid for å hente fram ulla fra Fauske som i løpet av vinteren er vasket, tørket, farget og kardet. Endelig skal barna få tove ulla med mye grønnsåpe og vann.
Noah har lyst til å lage en ball som han kan bruke til å spille med i barnehagen. Ikke lenge etterpå har alle ungene lyst å lage hver sin ball og de vil attpåtil utvikle sin egen lek med ullballer.
– Da er det om å sende ballen lengst avgårde ved å trille den på gulvet. Det er lurt å ha den mest mulig rund, da triller den fortere, forklarer Noah mens han legger sin nylagde ball til tørk på håndduken sammen med de andre ballene.
Et barnehageår er snart over. Ungene på Rampestrek er snart klar for å ta avskjed med barnehagen og melde overgang til skolen. I løpet av det siste året har de lært mye om sauen. De har vært på gårdsbesøk både for å klippe sauen på høsten og hilse på lammene på våren. De har telt antall tenner. De har vasket ulla og deretter tørket den. De har farget og kardet ulla. Og ikke minst har de laget mange flotte ting av ulla. Som de små julekulene eller påskekyllingene. Og ikke minst ballene som de bruker for å utvikle sitt eget ballspill. De har jobbet innenfor så å si alle de sju fagområdene gjennom sitt ull-prosjekt hvor barna selv har styrt mye av prosessen. Det er det som er rammeplanen. Det er det som kalles pedagogikk. Og det er det som er barns medvirkning.
