Den siste tiden har stadig flere barnehager blitt klar over regelverket som gjør det både dyrt, tungvint og i mange tilfeller umulig for barnehager å ta barna med ut i båt.
Barnehage.no har tidligere skrevet om Strusshamn barnehage på Askøy og Sævarhagen FUS barnehage ved Stord som begge har valgt å slutte å bruke båt etter at de ble kjent med reglene. Magasinet Båtliv har blant annet en sak fra Bergstø barnehage i Lillesand, der kommunen søkte Sjøfartsdirektoratet om dispensasjon, men fikk avslag.
Strenge regler
Ifølge regelverket er det «forskrift om drift av fartøy som fører 12 eller færre passasjerer» som gjelder for barnehager - også når de bruker båter som på fritiden kommer inn under «lov om fritids- og småbåter». Når båten brukes i barnehagesammenheng, regnes det som næring.
Det betyr blant annet at: «Fører skal ha sertifikat tilpasset fartøyets størrelse, minimum D5L – fritidsbåtskippersertifikat eller fiskeskippersertifikat klasse C, helseerklæring for arbeidstakere på skip og grunnleggende sikkerhetsopplæring i henhold til forskrift om kvalifikasjonskrav».
Det stilles også krav om blant annet VHF-radio ombord, og fører må minimum ha SRC - Short range certificate, som et VHF-sertifikat omtales som. Skal man i tillegg ut over fartsområde 1 (elver og sjøer) og 2 (norsk farvann som er beskyttet mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenforliggende farvann) må man ha blant annet redningsflåte, egnet CE-merket flyteutstyr, livbøye med lys, flytende kastering festet til minst 30 meter flytende line, tre fallskjermlys og tre håndbluss samt en redningsgrind eller tilsvarende innretning som gjør det mulig å plukke opp en person fra vannet.
– Hvor mener de egentlig at vi skal ha plass til barna?
Godtar det ikke
Styrer Lise Lauvik i Langøy friluftsbarnehage i Fjell kommune utenfor Bergen har lenge vært klar over regelverket, som ble fastsatt i 2009 og trådte i kraft 1. januar 2011.
– Det betyr ikke at jeg bare godtar det, og setter båten på land. Vi har vært veldig klar over reglene, men det er så hinsides all fornuft at vi klarer ikke å forholde oss til det, sier hun.
Styreren legger til at hun ikke vil slutte å ta med barna ut i båt, selv om verken hun eller andre ansatte har nødvendig kompetanse i henhold til regelverket.
I et leserinnlegg i Bergens Tidende skriver hun at hun har regnet på utgiftene bare til å sikre at båtfører er kvalifisert: Utgifter til kurs i passasjer- og krisehåndtering, grunnleggende sikkerhetskurs, VHF-kurs, fritidsskippersertifikat og helseerklæring utgjør samlet ca. 49.000 kroner. Kursene varer mer enn fem uker til sammen. Med vikarutgifter og overtidsbetaling vil utgiftene totalt langt overstige 100.000 kroner pr. deltaker. I tillegg kommer utgifter til knalldyrt utstyr, skriver hun.
Opprørsstemning langs kysten
Nå har hennes far Hans Lauvik, som er styremedlem i barnehagen, skrevet et brev til Transport- og kommunikasjonskomiteen ved Stortinget. Under overskriften Opprørsstemning langs kysten påpeker de at det spres sterke protester langs kysten etter hvert som skoler, barnehager og frivillige organisasjoner legger ned ned all aktivitet på sjøen.
«Barn og unge får ikkje lenger vera på sjøen og læra sjøvett og lokale tradisjonar i praksis, aktivitetar som verkar ulykkesførebyggjande», står det blant annet.
– Det er også sendt brev til PBL, til fellesnemda for nye Øygarden kommune, til ordførere og andre politikere. Vi har også vært i kontakt med politikere i bystyret i Bergen om saken. Vi må få folk til å skjønne at de må reagere mot et regelverk som er helt meningsløst, sier Lise Lauvik.
Møttes til radiodebatt
Hans Lauvik møtte også kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet, Dag Inge Aarhus, til radiodebatt i NRK Hordaland om samme tema. Der påpeker Lauvik blant annet at det ikke har skjedd ulykker med barn i båt i denne sammenhengen, i alle fall ikke så langt Sjøfartsdirektoratets statistikk viser - tilbake til 2013.
På spørsmål om ulykker som har skjedd i den forbindelsen det er snakk om her, svarer Aarhus:
– Eksakte tall knyttet til næringsvirksomhet, da må vi gå inn og se på statistikken. Men ser man på bruk av fritidsfartøy er det alt for mange som omkommer hvert år i ulykker.
Hans Lauvik skriver i brevet at det blir feil å sammenligne barnehagenes båtbruk med ulykker knyttet til fritidsbruk, som han sier er en helt annet arena med en annen ulykkesfrekvens - og i all hovedsak med voksne omkomne.
– Direktoratet vil med den omfattande forskrifta såleis førebyggja ulykker som likevel ikkje skjer. I praksis stansar dei den praktiske opplæringa som førebyggjer ulykker på sjøen, skriver han.
I debatten sier Aarnes at regelverket kom på bakgrunn av ulykker med RIB-båter i høy hastighet, men at Sjøfartsdirektoratet samtidig ønsket å få på plass et regelverk for mindre fartøy som skulle ut med få passasjerer.
– Dette er et minimumsregelverk som er knyttet til sikkerhet. Det å ta et skippersertifikat, et VHF-kurs og ha et par VHF-radioer ombord, er ikke et ekstremt krav slik som vi ser det hvis du skal ha med deg 11-12 unger ut i båt. Men så har vi også mulighet til å gi dispensasjon til de som bruker joller og mindre båter med plass til fem-seks barn, men da må de ta kontakt, sier Aarhus i debatten.
– Det viser at han ikkje veit noko om dei økonomiske realitetane og konsekvensane for opplæring i sjøvett, kommenterer Hans Lauvik i brevet.
Skal se på regelverket
Både Øystein Langholm Hansen og Tellef Inge Mørland fra Ap og Høyre-politiker Tom-Christer Nilsen har stilt skriftlige spørsmål til næringsministeren om forskriften. Oppsummert ber de om en tilpasning slik at skoler, barnehager og frivillige organisasjoner kan fortsette virksomheten på sjøen.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har på sin side bedt Sjøfartsdirektoratet se på regelverket. Før helgen utdypet han dette i et intervju med NTB. Der ga han blant annet uttrykk for at han håper det lar seg gjøre å få til et regelverk som ivaretar sikkerheten til barna i kombinasjon med at barnehager og skoler får fortsette å bruke båt.
– Jeg har sagt at dette bør være ferdig innen 2019, og fram til det mener jeg at alle som benytter seg av båter i barnehage og skoler, kan ta kontakt med Sjøfartsdirektoratet og eventuelt få en dispensasjon, sier Røe Isaksen til NTB, i en sak publisert på ABC Nyheter.
Nå venter Lise Lauvik spent på hva som skjer videre i prosessen. Saken blir ifølge Sjøfartsdirektoratet sannsynligvis sendt på høring i løpet av november.
– Regelverket får store konsekvenser for mange, og stadig flere velger å bare kapitulere og sette båtene på land når de blir oppmerksomme på det. Men folk må jo reagere, og fortelle hvilke konsekvenser dette får til de sentrale myndighetene. Både barnehager, foreldre og kommuner, sier hun.
Det er ingen tvil om at det er et tema som berører mange. Hans Lauvik har publisert et innlegg om samme tema på sin Facebook-side - etter fire dager er det rundt 200 som har delt linken.
– Nå er det på tide at de dette gjelder, kommer på banen. Vi kan ikke bare kapitulere, avslutter Lise Lauvik.
