I 2025 kan det være så mange som over 8000 for mange barnehagelærere i Norge, og i 2040 over 20 000 for mange. Det skyldes ikke at det utdannes for mange barnehagelærere, men at SSB tror det vil fødes for få barn.
Det kommer fram i rapporten Lærermod, som ble publisert denne uka.
Framskrivningene tyder på at det kan bli overskudd av alle typer lærere frem mot 2040. Og for første gang sier SSBs prognoser at det vil bli et overskudd på grunnskolelærere.
I rapporten kommer det blant annet fram at: Etterspørselen etter barnehagelærere avhenger i hovedsak av utviklingen i antall barn i alderen 1-5 år. Der tror SSB at det blir en nedgang fram mot 2026, deretter en økning fram mot 2040. Denne utviklingen i antall framtidige barnehagebarn gjenspeiles i etterspørselen etter barnehagelærere. Etterspørselen starter på 45 500 årsverk i 2019, er rundt 43 500 i 2026 og ender på rundt 46 500 årsverk i 2040.
Veksten i perioden 2019-2040 er på 2,4 prosent. I framskrivingsperioden sett under ett er det dermed en svak økning i etterspørselen etter lærere i barnehagesektoren.
Samtidig tas det forbehold:
Resultatene må tolkes med forsiktighet og sees i lys av forutsetningene i modellen. Modellen skal ikke «treffe», altså predikere riktig tilbud og etterspørsel i 2040, men angir tilbud og etterspørsel gitt statistikkgrunnlaget (dvs. beholdningen av lærere og kandidatproduksjonen av nye lærere) i utgangsåret 2019, står det i sammendraget.
Om rapporten:
Hentet fra sammendraget:
LÆRERMOD framskriver et læreroverskudd fram mot 2040. Det er bare for grunnskolelærere vi beregner et underskudd fram til 2025. En lav og delvis negativ vekst i antall framtidige barn og unge (som utgjør etterspørselssiden i modellen) forklarer overskuddet av lærere.
LÆRERMOD gir et grunnlag for å anslå om vi klarer å opprettholde dagens lærertetthet på nasjonalt nivå i framskrivingsperioden, gitt kandidatproduksjonen av nye lærere og utviklingen i antall framtidige barn og unge. Resultatene må tolkes med forsiktighet og sees i lys av forutsetningene i modellen. Modellen skal ikke «treffe», altså predikere riktig tilbud og etterspørsel i 2040, men angir tilbud og etterspørsel gitt statistikkgrunnlaget (dvs. beholdningen av lærere og kandidatproduksjonen av nye lærere) i utgangsåret 2019. Befolkningsframskrivingene, som framskriver antall framtidige barn og unge, er det eneste dynamiske elementet i modellen, bortsett fra at lærerbeholdningen i basisåret eldes utover framskrivingsperioden og lærere forlater tilbudssiden på grunn av alder. Samtidig tilføres nye lærerkandidater tilbudssiden årlig, basert på studenttall og fullføringsprosent fra basisåret som holdes konstant i framskrivingsperioden. Befolkningsframskrivingene benyttet i denne rapporten er fra 2020. Det er knyttet usikkerhet til disse.
LÆRERMOD tar hensyn til at lærere jobber utenfor sektoren, samt jobber i ulike deler av sektoren. Dette fordi lærere er kvalifisert til å jobbe i ulike skoleslag og fordi vi antar ulik etterspørsel (demografisk utvikling i de ulike aldersgruppene tilknyttet de ulike skoleslagene) i sysselsetningsområdene: barnehage, grunnskole, videregående skole, universitet og høyskoler, andre utdanningsinstitusjoner og utenfor sektoren.
Lærere i LÆRERMOD er målt i antall årsverk og definert ut i fra utdanning, ikke yrke. Dette betyr at vi tar utgangpunkt i og bare framskriver kvalifiserte lærere. Vi har i denne rapporten definert beholdningen av lærere uten å inkludere de med spesialpedagogikk og annen pedagogisk utdanning (de mangler undervisningskompetanse). For første gang omtales også regional variasjon på etterspørselssiden.
