Har blåst nytt liv i Foreldreopprøret

 «Bemanningsnormen er en vits. Ikke er den høy nok og foreldre og andre i samfunnet vet ikke hva den betyr og blir sjokkert når de hører at den bare sier noe om antall ansatte, ikke hvor mange barn ansatte har lov til å ha ansvar for til enhver tid.»

Foreldrehistorier

Utdraget over, er hentet fra en av mange historier som «Foreldreoppgjøret 2024» har samlet inn i løpet av sommeren. Tema som går igjen, er:

• Ansatte som er alene med 6, og opp mot 12 småbarn morgen/ettermiddag. Eller 18 store barn.
• Barn med spesielle behov som ikke får tilstrekkelig oppfølging.
• Barn som har gått for lenge uten å ha blitt skiftet på.
• Barn som ikke blir møtt når de kommer, foreldre som ikke får høre hvordan dagen har vært.
• Barnehager som ber foreldre hente tidlig grunnet sykefravær.
• Enkelte nevner også ansatte som ikke får forhindret at barn klyper, klorer eller biter andre barn.

Opphavspersonene er ikke presentert med navn, men med «forelder» og barnets alder.

Rettet mot politikerne

Aksjonsgruppa bak, er nøye med å presisere at det ikke er de som jobber i barnehage skytset rettes mot. De ønsker å nå politikerne som setter rammene for bemanning.

– Vi har fått inn godt over 100 historier, og ser at foreldre er veldig fortvilte. Men det handler ikke om de ansatte, og feilen ligger ikke hos barnehagene. De er bare pålagt for mange oppgaver, kombinert med for få ressurser, sier tobarnsmor Ida Madslien.

– Ansvaret ligger hos politikerne. Det er de som har bestemt bemanningsnormen, og den er en illusjon, for den trenger ikke være oppfylt mer enn én time midt på dagen. Vi ser stort behov for bedre grunnbemanning, og den må være fullfinansiert og øremerket. Så ikke kommunene kan gjemme seg bak at det ikke er nok penger.

– Det er fortvilende å se at ansatte jobber seg syke for å dekke kravene som stilles i rammeplanen og barnehageloven. Både de og barna blir taperne, fortsetter Madslien.

Det var hun som 29. mai tok initiativ på Facebook med ønske om å plukke opp stafettpinnen fra 2018 – da foreldre protesterte mot en ny bemanningsnorm, som de mente var for dårlig til å medføre noen reell endring.

På forhandlingsagendaen

Flere meldte seg, og mandag denne uken var Foreldreopprøret på plass på Stortinget med en liste på åtte krav (gjengitt under), rett før samtalene om et mulig nytt barnehageforlik skulle tas opp igjen tirsdag.

– Vi har ikke hørt så mye prat om bemanning fram til nå knyttet til disse samtalene, men nå som vi har levert kravene og snakket med flere av partiene opplever vi at bemanning plutselig er blitt noe det prates om.

Etter å ha møtt SV og Rødt i tillegg til Arbeiderpartiets Elise Waagen mandag, sto Venstre og Senterpartiet for tur tirsdag. Håpet er å få snakke med alle partiene i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget så snart det lar seg gjøre.

- Vi må jobbe på nå for at bemanning skal bli en stor del av det forliket. Vi skal i hvert fall gjøre vårt, og vi vil også prøve å få snakket med kunnskapsministeren om dette.

Stengte barnehager

- Dere har stilt krav om at bemanningsnormen må gjelde per avdeling og i hele åpningstiden. Hvor sikre er dere på at et så detaljert regelverk er veien å gå? Bør ikke styrer/daglig leder ha rom for å vurdere behov, forutsatt finansiering som tillater gode vurderinger?

- Godt spørsmål. Men i dag fungerer det ikke. I dag ser vi at bemanningsnormen ikke fungerer som en minimumsnorm, men som en maksimumsnorm, og da må vi i hvert fall sikre såpass. Som foreldre ser vi at det trengs mer tydelige rammer og strengere krav. Det er ikke nok å se barnehagen som helhet, det har vi hatt så mange eksempler på at ikke går. Det gjør at ansatte jobber seg syke, og at barna ikke får det de har krav på. Så vi har et behov for å være tydelige.

- Hva med rekrutteringsutfordringene i sektoren? De barnehagene som ikke får tak i folk til ledige stillinger, og kanskje heller ikke vikarer. Dere er ikke redde for at mange kan bli tvunget til å stenge oftere?

– Hvis det faktisk er behov for å stenge, så bør man heller stenge enn å holde åpent med uforsvarlig drift. Og så håper vi at med bedre forhold i sektoren, så vil flere av de som har sluttet i barnehagen ønske å komme tilbake. Det er sant at mange har høyt sykefravær og utfordringer med bemanning. Men alt dette er symptomer på det samme: Det er ikke bra nok i dag. Jeg forstår jo at man ikke ønsker å utdanne seg til en jobb hvor man blir syke. Det som også vil bedre rekrutteringen er flere ansatte, øremerking og fullfinansiering, så kommunene ikke kan gjemme seg bak at pengene ikke er der. Nå står vi foreldre skulder med skulder med arbeidstakerorganisasjonene som lenge har snakket om det samme. Og jeg oppfordrer alle som har et hjerte for barnehagen til å være med å pushe på.

– Svært bekymringsfulle

Til TV2, som er blant flere medier som har omtalt saken, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) at foreldrenes skildringer gjør inntrykk.

«Historiene som kommer frem er svært bekymringsfulle og dette er noe jeg tar på alvor. Det er veldig bra at foreldrene sier ifra, for det er helt soleklart: Slike forhold skal vi ikke ha i norske barnehager (...)»

Hun peker på at regjeringen i år har gitt 205 millioner kroner ekstra for å styrke bemanningen i levekårsutsatte områder, men sier samtidig at det er kommunene og barnehageeiernes ansvar at det er nok ansatte på jobb og at kravene i loven oppfylles.

Utdanningsforbundet har tidligere foreslått en modell for å få på plass drøyt 10.000 flere barnehagelærere, som også er ment å styrke den samlede grunnbemanningen i sektoren. Prislappen på denne, er nylig anslått til 5,4 milliarder kroner.