Under 50 prosent av ansattes tid, er tid med barna: – Overrasket over at alle blir så overrasket

Analysen er del av et såkalt dokumentasjonsnotat, utarbeidet av rådgivnings- og revisjonsselskapet BDO som grunnlag for arbeidet med å utvikle en ny finansieringsmodell for private barnehager. Hovedfokus er kostnader i henholdsvis kommunale og private barnehager.

For mange vil likevel trolig aktivitetsdataene som presenteres framstå som den mest interessante delen. De baserer seg på en spørreundersøkelse som godt og vel 500 barnehager har besvart, og som oppsummeres slik:

«Vår kartlegging av tidsbruk til ulike aktiviteter viser at både kommunale og private barnehager oppgir at mindre enn 50 prosent av tiden til de ansatte er Direkte pedagogisk aktivitet (tid med barna).»

Vil vite mer

Leder for Foreldreutvalget for barnehage (FUB), Einar Olav Larsen, reagerer med en viss forbløffelse. Noe han opplever at også mange andre gjør når de blir presentert for resultatene.

– Samtidig blir jeg også overrasket over at alle blir så overrasket. At man ikke har kartlagt dette før. Selv fagfolk som i utgangspunktet skal være nøkterne og objektive, blir overrasket. Det blir man også som foreldre. Vi i FUB har overordnet vært med på å sette søkelys på hvordan bemanningsnormen fungerer når vakter skal gå opp og åpningstiden er strukket. Når i tillegg under halvparten av tiden ansatte er til stede, er direkte sammen med barna, må vi kunne si det gir det underbygger vår bekymring, sier Larsen.

– Og så er det viktig å få mer detaljer om tallene, og videre forskning. Dette er på et vis første del av et kunnskapsgrunnlag, og vi skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner. Men det er definitivt noe vi trenger å få bekreftet og undersøkt nærmere, ettersom det er oppsiktsvekkende for mange, om ikke det nødvendigvis er det for dem som arbeider i barnehagen.

Tid vekk fra barna

BDO bruker hovedkategoriene «direkte pedagogisk aktivitet» som er tid med barna, «indirekte pedagogisk aktivitet» samt «ledelse og administrasjon».

Under sistnevnte sorterer økonomi og administrasjon, personalansvar, markedsføring og eiendomsdrift, mens «indirekte pedagogisk aktivitet» omfatter forhold som:

* Forberedelser og rydding i forbindelse med måltider.

* Annet arbeid på avdeling.

* Planlegging, oppfølging og dokumentering av pedagogisk aktivitet.

* Samhandling med foreldre.

* Samhandling med andre.

* Faglig utvikling, forbedringsarbeid og kompetanseheving.

Setter spørsmålstegn

I snitt går altså cirka 47 prosent av tiden til direkte pedagogisk aktivitet, mens nær 44 prosent går til oppgaver som ikke defineres som tid med barna. Drøyt 9 prosent går til ledelse og administrasjon.

– Framstillingen viser at det er mange faktorer i en barnehagehverdag som spiller inn, hvor de ansatte i hvert fall ikke er i lag med ungene våre. Det er det nødvendig å ha kunnskap om, mener Larsen.

Selv om dette i utgangspunktet var et arbeid for å se etter indikatorer knyttet til finansiering, synes ikke FUB-lederen at det er den mest interessante veien videre.

– Det interessante er hvordan tida brukes i barnehagene, og hva som er hensiktsmessig. Vi setter spørsmålstegn ved at så liten del av tida, for alle ansattgrupper, brukes i direkte relasjon til barna.

– Kan litt av forklaringen være at noe av det som går under «indirekte pedagogiske aktivitet» skjer mens personalet likevel er sammen med barna?

– Det vil nok finnes gråsoner, men de er ikke nødvendigvis så store. Det er en del av punktene på lista som ikke utføres sammen med barna overhodet, svarer Larsen.

– Kan kalles et paradoks

– Hva tenker FUB om at samhandling med foreldre utgjør cirka 7 prosent av barnehageansattes tid?

– Vi kan fastslå at det er samhandling, i alle fall. Og så er det vanskelig å ta stilling til mengden. Når det er utfordringer, kan det ta mye tid. Vi må i utgangspunktet tenke at det er positivt, og så trenger vi å vite mer. Det er ikke nødvendigvis sånn at mengden tid sier noe om kvaliteten. Det viktigste er å legge opp til godt samarbeid som kan forebygge at man senere må bruke mer tid på samhandling.

At pedledere bruker mindre av tiden sin til direkte pedagogisk aktivitet enn annen grunnbemanning er naturlig, påpeker han. Det henger sammen med at barnehagelærere har definert plantid.

– Vi argumenterer for at plantiden bør regnes utenom grunnbemanningen. Flere pedagoger er et mål, og det er bra. Men vi kan jo kalle det et paradoks når de som bør drive pedagogisk virksomhet en stor del av tiden, ikke har mer tid til direkte pedagogisk arbeid. Det åpner for en diskusjon om man bør gjøre ting annerledes, ikke bare rundt plantid, men også fordeling av oppgaver. Og det viser viktigheten av at det er barnehagefaglig grunnkompetanse blant de som er med ungene, sier Larsen.

Bemanningsnormen

Det er først og fremst i tiden sammen med barna at barnehageansatte kan oppfylle lovpålagte krav om at ungene skal ha et trygt og godt miljø, og passe på at alle har det bra, understreker han.

– Oppfylle aktivitetsplikten, for eksempel.

FUB ble først oppmerksom på undersøkelsen i et forum hvor ulike aktører fra barnehagesektoren møtes i Kunnskapsdepartementets regi. De har også vært med å spille inn forslag til hvordan temaet kan kartlegges videre og grundigere, noe det nå legges opp til at skal skje.

I mellomtiden håper han resultatene fra BDOs spørreundersøkelse tjener til bevisstgjøring rundt noe som foreldreutvalget har vært opptatt av lenge.

– Bemanning betyr ikke det samme som faktisk tid sammen med ungene. Vakter og åpningstider spiller inn. Dette forsterker og gir enda en grunn til å se på bemanningsnormen, og se at den ikke nødvendigvis sier noe om at de ansatte er sammen med ungene. For her ligger ting i tillegg som forklarer en strukket bemanning, sier Larsen.

Slik fordeler tidsbruken seg hos barnehagene som har besvart BDOs undersøkelse: