2823 søkere har fått tilbud om plass ved de 12 universitetene
og høgskolene som utdanner barnehagelærere rundt om i Norge. Det er fem færre
enn i fjor.
– Landet trenger flere, ikke færre, i dette viktige yrket.
Derfor gjør de lave søkertallene meg bekymret, sier leder i
Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, i en pressemelding.
Han etterlyser grep fra regjeringen for å bedre bemanningen
i barnehagene.
Bemanningsnormen
Oversikten fra Samordna opptak som kom i dag, viser at den
bratte nedgangen i søkertall fra de to foregående årene, har avtatt. Utdanningsforbundet
poengterer likevel at trenden ikke har snudd.
Siden 2019 har antallet søkere med
barnehagelærerutdanning som førstevalg sunket med rundt 45 prosent, fra 4610
til 2523.
– Rekrutteringen til utdanningen er avhengig både av hvilke
ressurser man legger i selve studiet, og hvordan yrket framstår for søkerne.
Regjeringen må sikre god kvalitet i utdanningen og også gjøre det som er
nødvendig for at yrket skal bli mer attraktivt, sier Røsvoll.
– Derfor er det viktig å justere bemanningsnormen og normen
for antall barnehagelærere. Det vil være en satsing som vil bidra til å gjøre
yrket attraktivt og at flere igjen vil søke seg til utdanningen, sier Røsvoll.
Fortsatt fall for skole
For lektor- og grunnskolelærerutdanningene, fortsetter kurvene nedover også i år.
Annonse
– Skal vi snu trenden er det viktigste å skape gode utdanninger
og bedre arbeidshverdager for lærere. Her gjør regjeringen alt for lite, sier leder
av Lærerstudentene Kaspara Halkjelsvik.
I sin pressemelding understreker studentorganisasjonen at
nedgangen skjer på tross av at regjeringen har gitt dispensasjon fra karakterkravet
ved en rekke lærerutdanninger.
Noe Lærerstudentene – tidligere kjent under navnet Pedagogstudentene
- ser som et kortsiktig løsningsforsøk på et langsiktig problem.
– Regjeringen har lempet på viktige krav som sørger for mer
attraktive studier og mindre frafall i løpet av utdanningene, samtidig så er
det alt for få som vil bli lærere, sier Halkjelsvik.
Ser effekter allerede
Barnehagelærer er den største utdanningstypen innenfor
lærerutdanningene. I år var det planlagt 161 færre studieplasser ved
barnehagelærerutdanningene enn i 2023. Dette bidrar til at det i snitt gis 1,1 tilbud per studieplass i år ved disse.
Røsvoll er imidlertid svært urolig fordi det fra hele landet
meldes om kommuner med skrikende behov for barnehagelærere. Mangel på folk
gjør at flere ser seg nødt til å redusere tilbudet til barn og foreldre. Noen
har redusert åpningstid og andre velger å slå sammen avdelinger for å få
ansatt-kabalen til å gå opp, skriver forbundet.
UDF-lederen mener nøkkelen til å få flere søkere til barnehagelærerutdanningen
er bedre arbeidsforhold, mulighet til faglig arbeid og flere ansatte på jobb i
barnehagen.
– Det er ikke tvil om at belastningene, både de fysiske og
de emosjonelle, er store i barnehagene. Mange fortviler fordi det er barn du
ikke får fulgt godt nok opp. Dette får også mulige søkere med seg, sier han.
Roser de som satser
Samtidig ønsker han å rose kommuner som nå ser at det må tas
grep i barnehagene for å sikre rekruttering og et godt til de yngste
innbyggerne. Eksempelet som trekkes fram i denne forbindelse er Tønsberg, der
et prosjekt med økt grunnbemanning videreføres.
– Selv med kutt i budsjettet, velger kommunepolitikerne å
videreføre økt bemanning. Det er fornuftig, mener Røsvoll.
Flere av utdanningsinstitusjonene har torsdag sendt ut
pressemeldinger der det poengteres at det fortsatt er mulig å søke på ledige
plasser innenfor lærerutdanningene.
– Vi har en alvorlig lærerkrise, både i barnehage og skole.
Om opptakstallene fortsetter å synke, er det svært alvorlig for hele
utdanningsforbundet, sier Røsvoll i en mer generell kommentar til tallene.