Nå kommer robotene

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

(Et åpent brev sendt til kunnskapsminister Tonje Brenna ved Kunnskapsdepartementet og alle stortingsrepresentantene.)

Hva tror du vil skje når både ideelle og kommersielle kjedebarnehager får kuttet tilskuddene drastisk fra januar 2022, og enkeltstående barnehager følger samme bane, samtidig som ansatte har fått fremforhandlet høyere lønn?

Flere vikarer, eller færre?

Flere pedagoger, eller færre?

Flere fagarbeidere, eller færre?

Mindre barnegrupper, eller større?

Styrket styrerressurs, eller utvannet?

Selv flertallet i Storberget-utvalget frontet en proveny-nøytral finansieringsmodell. Vi vil tro den nye regjeringen følger dette prinsippet også, men akkurat nå fremstår politikken som om tilskuddene til de private barnehagene skal kuttes for å finansiere en lavere foreldrebetaling.

Reduserte driftsinntekter vil tvinge private barnehager til å kutte kostnader, noe som er fullt mulig innenfor dagens regulering. Årsaken er at dagens bemanningsnorm er så svak at den vil tillate enda tynnere bemanning i løpet av åpningstiden enn hva som er praksis i dag. Selv om det er mulig, er det neppe forsvarlig og det er heller ikke i tråd med signaler om ønsket kvalitet.

Hva tror du vil skje? Jeg spør igjen:

Flere vikarer, eller færre?

Flere pedagoger, eller færre?

Flere fagarbeidere, eller færre?

Mindre barnegrupper, eller større?

Styrket styrerressurs, eller utvannet?

Skaper uro

Kjære kunnskapsminister, selv om du tryller fram noen flere pedagogstillinger, så spør jeg: Hvor mange voksne og barn bør egentlig ett barn under to år forholde seg til i løpet av en barnehagedag? Den nye innretningen som regjeringen ser ut til å legge opp til straffer ikke bare bunnlinjen på de store konsernene. Barna og de ansatte vil vitterlig være med og betale prisen. Da hjelper det lite med lavere foreldrebetaling og høyere lønn. Hvilken kvalitet ønsker regjeringen?

Den nye barnehagereformen fremstår som stykkevis og delt og skaper unødig mye uro blant alle private barnehageeiere.

Vi vil tro at regjeringen ønsker å styrke både mangfold og kvalitet i barnehagesektoren. Sannsynligvis vil sløret etter hvert bli lettet på. Da får vi håpe at det blir godt å være barn og ansatt i alle barnehager, uansett eierskap, størrelse og kommunetilhørighet. At det er en barnehagepolitikk alle kan støtte opp om, et nytt barnehageforlik 2.0 på tvers av politisk tilhørighet.

Akkurat nå er jeg redd regjeringen gir sektoren helt andre signaler, og jeg frykter at det snart kun er roboter som vil være dumme nok til å søke jobb i barnehage.

Ro Ro Rosa

Ro Ro Robot

Rosa Robot jobbet i barnehagen

Kari måtte slutte

For ingen kunne skifte bleier så fort som

Ro Ro Rosa

Ro Ro Robot

Rosa Robot jobbet i barnehagen

Ola måtte slutte

For ingen kunne lese så fort som

Ro Ro Rosa

Ro Ro Robot

Rosa Robot hadde ingen religion eller kjønn

Kun et silisiumhjerte som banket

Ro Ro Rosa

Ro Ro Robot

Programmert til å synkronisere

Hjerterytmen med din

Satte smokkeprogrammet på nivå seks

Vugge vugge

Ro Ro

Silly Silly Silisium

Ensretting eller mangfold?

Kjære kunnskapsminister. Hvorfor ikke lette litt mer på sløret så kanskje robotene kan få konkurranse fra varme og kompetente mennesker uten silisiumhjerte? Vi marsjerer gjerne i takt om du aksepterer litt mangfoldig passgang. Eller er målet at vi alle skal bli like og miste vår særegenhet?

Uansett, aller først krever vi å få avklart hva målet med barnehagepolitikken er:

Flere vikarer, eller færre?

Flere pedagoger, eller færre?

Flere fagarbeidere, eller færre?

Mindre barnegrupper, eller større?

Styrket styrerressurs, eller utvannet?

Ensretting, eller mangfold?

Skjerpede kvalitetskrav

Kjære Stortingsflertall. Svaret er i deres folkevalgte hender. Vi leverer gjerne varene, men da må vi ha gode nok og forutsigbare rammer, gjerne sikret med skjerpede nasjonale kvalitetskrav og samtidig finansiering. Barna fortjener å bli ivaretatt i løpet av hele barnehagedagen, både i kommunale og private barnehager.

Ellers er jeg redd robotene kommer, for snart er det kun silisiumhjerter som kan stå i en kognitiv dissonans mellom pedagogisk grunnsyn og den praksis som naturlig vil bli konsekvensen av reduserte rammer. Da bør barna være hjemme, men det er ikke lengre et alternativ, spesielt ikke for lavtlønnede familier som vil miste mulighet for kontantstøtte. Vi har nå valgt en samfunnsinnretning hvor de fleste familier ikke har annet valg enn at begge er yrkesaktive.

Skal barna betale prisen for det gjennom en institusjonert barndom bestående av perifere voksenrelasjoner?