Stolthet og engasjement

De aller fleste dagene mine består av (litt for) mange arbeidsoppgaver utført i høyt tempo der engasjement, humor og løsningsorientert tenking er fokus. Som daglig leder har jeg mye ansvar, nesten så mye at jeg ikke kan ta det inn over meg helt, for da kan jeg fort bli sprø av tanken. Barn og ansattes ve og vel, foreldres forventninger og det at jeg har øverste ansvar for det kjæreste de eier, kommunens krav og samarbeid med opptil flere samarbeidspartnere og etater, alle tilsynsmyndigheters krav og alt som har med økonomi å gjøre.

Ansvar i bøtter og spann og fallhøyden er fryktelig høy. Jeg vil så gjerne at alt skal være på stell i bedriften og at de som jobber hos meg skal ha det best mulig, sånn at de har lyst og ønsker å yte arbeidsinnsatsen de er i stand til ut fra sine forutsetninger. En dårlig skjult drøm er at alle som har en stilling i Smedhusåsen Barnehage skal se på det å jobbe hos oss som å befinne seg på den ultimate arbeidsplassen.

Hvis medarbeiderne mine tenker at det er umulig å få det noe bedre et annet sted, ja da befinner vi oss der vi skal være. Det høres noe ambisiøst og pompøst ut, men kan vi leve i trua selv uten å tro at vi ikke kan forbedre oss på de fleste områder, da er vi der. Foreldrene skal være skråsikre på at tilbudet de får hos oss ivaretar barna deres på ypperste vis.

Det er få andre yrker hvor alle ansatte har så stor mulighet til å medvirke, påvirke og bruke seg selv på som i barnehagen, uansett stilling og grad av faglig kompetanse. Det meste handler om å ønske og ta ansvar, og godt samarbeie. Samhandling og å gjøre hverandre gode. Som leder får jeg nesten ikke utført noe uten at jeg har personalgruppa med meg. Det er de som utfører det meste av arbeidet med barna og samarbeider tettest med foreldrene, derfor er jeg helt avhengig av å kunne stole fullt og helt på vurderingene deres. Ja, de ansatte har jammen et stort ansvar de også, og de tar ufattelig mange valg i løpet av arbeidsdagen. Valg som kan få store konsekvenser hvis de ikke er gjennomtenkte og riktige.

Slik er barna min inspirasjon:

Barn som daglig stikker innom kontoret for å få stempel på hånda eller som deler tankene sine med meg og forteller det som er viktigst for dem akkurat der og da. Ikke mye kommer opp mot å høre en fireåring som nettopp har funnet ut av en av livets hemmeligheter og som ivrig forklarer hvordan ting henger sammen. Det er ikke sikkert konklusjonen er helt forenlig med vitenskapen, men hva gjør vel det? Undring og utforsking er en uhyre viktig del av barnas utvikling, og når vi vet hvor mye barna tilegner seg de første fem årene av livet sitt, sier det litt om hvor viktig barnehagen er som arena for læring og sosialisering. Arbeidsdagen min kan ha vært ganske tøff, men jeg blir straks lettere til sinns når jeg på «hade-runden» min får klemmer, vinking og «ses i morgen»-tilrop fra barna.

Hvis jeg trår litt varsomt inn og viser interesse for barna på småbarnsavdelingene, tar det ikke lang tid før mange av dem nærmer seg og skal vise meg hva de holder på med, hva de har i hånda si eller ønsker at jeg skal slå meg ned hos dem. Setter jeg meg på gulvet kommer en toåring med ei bok han eller hun ønsker vi skal bla i. Det er liten tvil om at dagen min hadde blitt enda mer lystbetont hvis jeg hadde hatt tid og mulighet til å oppsøke disse situasjonene oftere.

• LES OGSÅ: Kvalitet for de minste - tør vi å la være?
• LES OGSÅ: Selvreguleres i hjel i barnehagen,

Det er på grunn av barna jeg i utgangspunktet tok utdannelsen min. Jeg hadde lyst til å være en positiv bidragsyter i livene deres, legge til rette for at de har det godt i barnehagen der jeg jobber. I underbevisstheten min kan mine egne opplevelser som femåring fra barnehagehverdagen også ha spilt inn. På 1970 – tallet var ikke barnehagen som i dag, og mitt minne fra de få dagene jeg befant meg i barnehagen dreier seg om strenge voksne som gav meg kjeft fordi jeg løp og fordi jeg ikke klarte å være stille når det ble fortalt bibelhistorier.

Etter få dager hadde jeg fått nok. Når mora min skulle levere meg nektet jeg plent, og det endte med at hun tok meg med hjem igjen. Mora min var hjemmeværende, som så mange andre mødre på 70 – tallet, så hun var ikke avhengig av å ha meg i barnehage. I etterkant har jeg tenkt at sånn som jeg ble behandlet av de voksne i barnehagen skal ikke «mine barn» bli behandlet der jeg jobber. Alt skal legges til rette for at barna skal føle seg trygge og vite at de blir tatt godt vare på av de voksne.

Slik er de ansatte min inspirasjon:

Så over til de voksne som velger å jobbe i barnehagen hos meg. De bidrar i aller høyeste grad til min trivsel i hverdagen. Ansatte som inspirerer og utfordrer meg til å se framover og finne løsninger som gjør at jeg og vi kan arbeide mot å bli en enda bedre utgave av oss selv. Noen ganger kan det føles som å bli pirket borti, at jeg kan bli irritert over at det kommer innspill som jeg ikke er helt fortrolig med, men ved å få forslaget eller utsagnet på avstand så synker det inn og bidrar til refleksjon og kanskje til en forandring av tankesettet mitt. Jeg sitter absolutt ikke alltid på fasitsvaret.

Kompetente medarbeidere som jeg kan ha gode faglige diskusjoner med og som jeg kan føle meg som en del av, ikke bare som den øverste lederen. Det er et privilegium som leder å omgås med sterke fagfolk daglig, der jeg med hånda på hjertet kan si at samtlige ønsker å gjøre en best mulig jobb. Vi drar hverandre videre i arbeidet og følelsen du sitter igjen med når nye ideer plutselig tar form, gir vanvittig med energi og videre motivasjon til å sette seg nye mål.  

Engasjement og humor i hverdagen, som bidrar til å skape en arbeidsplass hvor det er godt å være og hvor de ansatte ønsker å gjøre hverandre bedre fordi de bryr seg om hverandre. Det å bli behandlet som en person og kollega, og ikke bare som sjefen til de ansatte betyr mye for meg. Det skal ikke være noen tvil om at jeg tar tak når det trengs, forventes eller stormer som verst, men når du omgås med folk som oppfører seg godt mot kollegaene sine, gjør en god jobb og som ønsker det beste for arbeidsplassen, da er det sjeldnere behov for å framstå som den tydelige sjefen. Innimellom kan jeg kanskje bli fristet til å tenke at ting går av seg selv, men det gjør det aldri i lengden. 

Som øverste leder blir alt du gjør fulgt med argusøyne, og gjør jeg en feil, så kan den fort bli husket lenge, tro meg. Ingen er feilfrie, selv ikke sjefen. Egentlig er det vel sånn at jo mer ansvar og arbeidsoppgaver du har, jo flere fallgruver er det potensielt mulig å havne i. «Hold tunga rett i munn» til en hver tid er derfor en leveregel, selv om det innimellom kan glippe. Forhåpentligvis lærer jeg av feilene mine, slik at de blir færre med årene. En ting som er sikkert er at jeg ville håndtert enkelte episoder annerledes nå enn da jeg var nyutdannet pedagogisk leder, eller i de første årene som daglig leder.

• LES OGSÅ: God kvalitet kan forebygge språk- og atferdsvansker.
• LES OGSÅ: Viktig, men ikke så viktig..?

Foreldre som ser jobben vi gjør, som gir uttrykk for hvor mye de setter pris på det og som skjønner verdien det er å ha barnet sitt i en god barnehage med kompetente, trygge og stabile ansatte gir også motivasjon til å fortsette arbeidet. Når foreldrene oppdager kompetansen de ansatte besitter, og at de så gjerne ønsker å få vite mer, det inspirerer mye.

For framtiden ønsker jeg at barnehageansatte må bli flinkere til å få fram alt det gode som blir gjort i barnehagene. Skifte fokus fra det ytre og salgbare, til innholdet og kompetansen som de ansatte besitter. Der har mange mye å gå på. Tenk om barnehagene kunne bli en motvekt til alt det overflatiske. I dagens samfunn blir vi utsatt for press fra alle kanter om perfekte idealer og hvordan du best mulig kan lykkes på alle områder. Vi blir kontinuerlig utsatt for reklame eller meninger og ytringer fra livsstils-guruer og fageksperter som forteller oss hvordan vi skal leve eller oppdra barna våre for å få et best mulig liv.

Du har en utrolig viktig jobb, ikke tvil på det. Det er vi som lærer opp og sørger for å sosialisere morgendagens helter. Akkurat du kan utgjøre en stor forskjell i et barns liv.

Hold fanen høyt for barnehagens viktighet!