Har forsket på hvordan relasjonskvaliteten påvirker barns sosiale og emosjonelle kompetanse

Nylig forsvarte Løkken doktoravhandlingen sin som har fått tittelen Kvalitetsbetingelser i småbarnsgrupper og barns sosial-emosjonelle kompetanse i norske barnehager.

– Jeg har jobbet 15 år i barnehage og har alltid vært veldig opptatt av sosial og emosjonell kompetanse, og det med å skape kvalitet i relasjoner. Dette legger grunnlaget for alt annet arbeid i barnehagen.

– Å kunne håndtere følelser og samspill med andre mennesker er helt avgjørende for at barn skal trives i barnehagen og kunne ha relasjoner til andre barn. I tillegg er det viktig en kompetanse å ha med seg videre i livet, sier postdoktoren som er ansatt ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

206 småbarnsgrupper

Løkkens doktoravhandling er tilknyttet GoBaN-prosjektet, hvor en gruppe forskere har undersøkt kvaliteten i norske barnehager og dens innvirkning på barn i barnehagen.

Datamaterialet i avhandling består av observasjoner og er samlet inn i 206 småbarnsgrupper fordelt på 93 barnehager.

– Du har sett på kvaliteten på relasjonene mellom ansatte og barn i de ulike barnegruppene. Hva vil du si kjennetegner høy relasjonskvalitet?

– Det handler om at personalet er tilstedeværende, nære, og varme – og sensitive for barnas uttrykk, intensjoner og atferd. Man klarer å tolke og respondere på de signalene man fanger opp. Og når man responderer, så tilpasser man egen atferd til den andres emosjonelle behov, sier Løkken.

– Det er viktig å ikke bare se det enkelte barnet, men også barnegruppa som helhet. Begge deler er sentralt for å skape kvalitet i relasjoner. Man må være en god rollemodell og bidra til å sikre inkludering, for eksempel gjennom å bevisstgjøre barn på andres perspektiver og de andre barna i gruppa.

Organiseringsform og personaltetthet

I doktorgradprosjektet har Løkken blant annet undersøkt om barnehagens organiseringsform og personaltetthet har noe å si for relasjonskvaliteten.

Hun fant at det er en sammenheng mellom organiseringsform og relasjonskvalitet:

– Jeg fant at avdelingsbarnehager i snitt skåret høyere på relasjonskvalitet enn barnehager med fleksibelt organiserte grupper. Avdelingsbarnehager er ofte utformet på en måte som i større grad sikrer nærhet til barna. I mer fleksible organiseringsformer kan det være større fysisk avstand mellom personalet og barna, og dermed gi større utfordringer knyttet til nærhet og det å være sensitiv og responsiv, sier forskeren.

– Det var imidlertid også flere barnehager med fleksible grupper som fikk høy skår på relasjonskvalitet. Noe som kan skyldes at personalet i barnehager med fleksibel organiseringsform har en bevissthet knyttet til å sikre nærhet til barna, legger hun til.

Videre fant Løkken en sammenheng mellom personaltetthet og enkelte områder av relasjonskvalitet.

– Jeg fant at personaltetthet hadde betydning for de prosessuelle områdene av relasjonskvalitet, som handler om hvordan personalet tilrettelegger for og støtter interaksjon med og mellom barna, forteller hun.

Det ble derimot ikke funnet sammenhenger mellom relasjonskvalitet og hvordan personalet tilrettelegger for aktiviteter og frilek.

Empati, rolletaking og selvkontroll

Løkken undersøkte også om det var en sammenheng mellom relasjonskvalitet i barnehagenes småbarnsgrupper og utviklingen av barns sosiale og emosjonelle kompetanse.

– Barnas sosiale og emosjonelle kompetanse ble her vurdert av de pedagogiske lederne i barnegruppene ved hjelp av Lamers skala for sosial kompetanse, forteller Løkken.

Hun fant at det var positiv sammenheng mellom relasjonskvalitet og empati og rolletaking når barna var tre år.

– Det ser ut til at det å være i et miljø med høy relasjonskvalitet har spesiell betydning for utviklingen av de yngste barnas empati og rolletaking, sier forskeren.

Resultatene avdekket også en viss sammenheng mellom relasjonskvalitet og barns selvkontroll når barna ble fem år.

– Dette tyder på at høy relasjonskvalitet i barnehagens småbarnsgrupper kan ha betydning for barns utvikling på lang sikt, og at barn utvikler bedre selvkontroll, som å vente på tur og håndtere konflikter, ved å være i et barnehagemiljø med høy relasjonskvalitet, påpeker Løkken.

– Relativt få sammenhenger

Studien kunne imidlertid ikke identifisere sammenhenger mellom relasjonskvalitet i småbarnsgrupper og de andre dimensjonene av barns sosial-emosjonelle kompetanse: prososial atferd, selvhevdelse, tilpasning og rettferdighet.

– Hva kan være årsaken til at du ikke fant flere sammenhenger?

– Her er det mange mulige forklaringer. Flere internasjonale studier finner at barnehagen har særlig stor betydning for barn fra familier med lav sosioøkonomisk status. I utvalget mitt er det mange barn som har foreldre med høy sosioøkonomisk status. Kanskje kan én mulig forklaring være at foreldre og hjemmeforhold har størst betydning for utviklingen av sosial kompetanse for barn i denne aldersgruppen, sier forskeren.

– Det kan også hende at jevnaldringsrelasjoner, som ikke ble undersøkt i denne studien, har større betydning enn relasjonskvalitet. Eller kanskje skyldes det måten studien er gjennomført på.

Systematisk arbeid

Løkken mener likevel at funnene hennes samlet sett indikerer et behov for mer systematisk og målrettet pedagogisk arbeid for å bidra til utvikling av barns sosiale og emosjonelle kompetanse.

– Avhandlingen gir et bidrag til diskusjonen om og hvordan relasjonskvalitet kan ha betydning for barns sosial-emosjonelle kompetanse, og hvilke strukturelle betingelser som bør være til stede for høy relasjonskvalitet i barnegruppene i en norsk barnehagekontekst, sier hun.

– Å sikre en god og tilstedeværende personaltetthet gjennom dagen, er viktig. Det er mye som skjer i løpet av en barnehagedag, og i mitt materiale ser man forskjell på relasjonskvaliteten når personaltettheten er høy sammenlignet med når den er lav.

– Hva mener du må til?

– Personalet kan sørge for tilstedeværelse gjennom god organisering og ved å skape gode overganger i hverdagen. I tillegg kan myndighetene bidra ved å sikre høyere personaltetthet gjennom hele dagen, og nok personell også ved møter, sykefravær og lignende.