Får ekstra voksentid: Småbarnspedagog Linda Sommervold jobber med de yngste barna i små grupper fire dager i uken. Det gir bedre kvalitet på tilbudet til toddlerne. Her er hun sammen med ettåringene Olise og Linde.Frode Antonsen
Bygger trygge toddlere i små grupper
Granåslia barnehage satser ekstra på de yngste barna.
Fire dager i uken henter småbarnspedagog Linda Sommervold fire-seks barn og én voksen ut fra en av småbarnsavdelingene til hennes eget knøtteprosjekt. Hun er ansatt utenpå grunnbemanningen i Granåslia barnehage i Trondheim.
Fra klokken ni om morgenen til halv tre på ettermiddagen har disse fire barna to voksne rundt seg hele tiden — i rom som er tilrettelagt og forberedt for de planlagte aktivitetene. Slik gjør de det i to uker — før det er en ny gruppe sin tur. For eksempel fire ettåringer og én voksen fra samme småbarnsavdeling.
Det gir barnehagen en unik mulighet til å følge opp de minste barna — og til å skape en helt annen kvalitet på barnehagetilbudet til ett- og toåringene. Ikke bare i selve knøttegruppen, men også i avdelingen som nå har fire til seks barn færre.
Nærmere hvert barn
– Det gir oss mye større grad av én-til-én-kontakt med barna, og vi ser at hvert enkelt barn kommer mer frem. Så små grupper gir god tid til å følge opp barna individuelt, sier Sommervold.
Hun er utdannet barnehagelærer med fordypning i småbarnspedagogikk ved Dronning Maud Minnes Høgskole i Trondheim, og var ansatt i stillingen som småbarnspedagog i Granåslia siden høsten 2013.
Erfaringene så langt er svært gode. Det legges til rette for at de skal få sanse og bruke hele seg til å bli kjent med verden.
– Vi ser at barna som ikke kommer så godt frem ellers, blomstrer når de kommer i små grupper. De tør utforske mer, bruker stemmen sin og blir tryggere. Denne erfaringen tar de med tilbake i lek og samspill i større grupper, sier Sommervold.
Ulike tema
På Knøtte handler det om å la de minste være nettopp små, ved å fremheve og sette toddlerkulturen i fokus.
Annonse
– Vi ønsker å vise hvor kompetente barna er, og hvor verdifull og meningsfull deres kultur er, forklarer Sommervold.
Toddler betyr i utgangspunktet «den som stabber og går» og betegner barn i ett- og toårsalderen. I Granåslia velger de å omtale barna på småbarnsavdelingene om toddlere, men påpeker at alle barn er forskjellige og at enkeltbarnet blir tatt på alvor.
– Toddlere betyr mer for oss enn selve betydningen av ordet. De forstår hverandres intensjoner og meninger i felles lek og aktiviteter mer gjennom kroppslig kommunikasjon enn verbalt. De bruker hele kroppen til å uttrykke følelser og leken er ofte preget av grovmotoriske bevegelser. Og de viser enorm glede over mestring, sier Sommervold.
Hun har utviklet åtte ulike tema som brukes i de periodene barna er på Knøtte, med lek og væremåter som er typiske for deres alder. Denne periodens toddlertema er «plask plask», hvor barna får utforske med vann.
– Det handler i stor grad om å vise dem at vi respekterer dem, og det gjør vi med å være på deres nivå i de ulike temaene. I temaet «mer, mer, mer» bruker vi gjentakelser aktivt fordi det er en stor del av deres lek, sier Sommervold.
Hun også arrangerer to toddlerdager i barnehagen i løpet av året. Da er hele barnehagen tilrettelagt, og alle på småbarnsavdelingene får gå fritt rundt og velge innhold etter egne interesser.
I tillegg til den ekstra satsingen på de minste barna, har Granåslia også en utegruppe med en friluftspedagog som er ansatt utenom grunnbemanningen. Én måned om gangen hentes seks barn fra hver av de to storbarnsavdelingene til utegruppen — som er bemannet med tre voksne.
– Bemanningen i norske barnehager er under press, men dere har ansatte utover grunnbemanningen. Hvordan får dere til det?
– Det er noe vi har prioritert, og det går rundt. Vi har et stabilt personale og lite fravær — og ved fravær sparer vi utgifter til vikarer fordi vi er ekstra bemannet i utgangspunktet. Det veier opp litt i forhold til de kostnadene vi har med den ekstra bemanningen, sier daglig leder Ingrid Iversen og legger til:
– Det pedagogiske grunnsynet vårt er å se barna. Det synes jeg vi får til med dette ekstra fokuset — ikke minst i forhold til de minste barna — og det er verdt mye.