Ser dere meg?

Se for deg en avdeling med 20 barn på tre til seks år og et personale på tre voksne. Vi har regnet oss fram til at tiden hvor personalet er fulltallige på denne avdelingen kan være så lite som 1,75 timer på en hel barnehagedag. Da er pauser og møter inkludert, men ikke sykdom og eksterne møter. Å ikke være tilstrekkelig ansatte på jobb har konsekvenser både for barn og voksne. De voksne yter maksimalt, men barna risikerer likevel at de ikke får den voksenkontakten de har krav på.

I dag finnes det ingen bemanningsnorm i norske barnehager. Det eneste som er regulert er at en barnehage skal ha én barnehagelærer per 14 til18 barn over tre år og én barnehagelærer per 7 til 9 barn under tre år. Utover det skal det være «tilstrekkelig» bemanning og voksentettheten skal være forsvarlig. Men hva er tilstrekkelig og forsvarlig bemanning? Kutt i barnehagenes tilskudd betyr færre voksne fordelt på flere barn. Regjeringen gikk i 2013 ut med opplysninger om at det kan forventes en ny barnehagelov om bemanning i 2020. Vi stiller spørsmål ved hvorvidt det er forsvarlig å vente så lenge?

Foreldreutvalget for barnehager melder at så mye som en tredjedel av henvisningene til dem handler om bekymring rundt lav bemanning. Dermed topper det statistikken over hva foreldre er mest bekymret for i barnehagen. Hvordan skal foreldrene kunne føle seg trygge på at deres barn får den voksenkontakten det har krav på? Hvordan skal vi få trøstet et barn tilstrekkelig eller løst en konflikt på en rettferdig måte, når vi ikke har tid til å sette oss ordentlig inn i barnets situasjon? Vil barna da føle at vi som voksne tar følelsene deres på alvor?

LES OGSÅ: To av tre mener barnehagene har tilstrekkelig bemanning.

Det er mye snakk om læring og språkutvikling i norske barnehager. Men hvordan skal vi kunne oppnå læring, når den grunnleggende emosjonelle tryggheten ikke er på plass? For små barn vil det si at de har nære relasjoner til de voksne og trygg tilknytning til minst én voksenperson i barnehagen

Men hvordan oppnås denne tryggheten? I følge professor May Britt Drugli ved NTNU er nøkkelordene for å skape trygghet hos de minste nær, regelmessig og intensiv kontakt. Man skal heller ikke glemme sensitivitet, altså evne til å se barnets signaler og tilpasse vår egen respons så det passer barnet. I tillegg kommer engasjement, tid og kontinuitet.

Dette er det vi som barnehagelærere og ansatte i barnehagen gjerne vil bruke tid på. Samtidig er det dette vi mener når vi snakker om «å ikke strekke til».

LES OGSÅ: Dette bekymrer foreldre seg mest for i barnehagen.

Professor Ingunn Størksen ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger sier at barns evne til å regulere og tilpasse følelsene sine, etter ulike situasjoner, er viktig for læring og sosial tilpasning. Denne evnen påvirkes særlig av det som skjer i alderen tre til fem år. Barn som i tidlig barndom blir gode på å regulere følelsene sine har større sjanse for å klare seg bra senere i livet, både med hensyn til utdanning og økonomi.

De har også lavere risiko for kriminalitet og helseproblemer. Størksen påpeker at utvikling av disse evnene har stor sammenheng med hvor nære relasjoner barnet har til voksne. For barn som har utrygge eller manglende voksenrelasjoner hjemme, blir det desto viktigere at de voksne kan yte en ekstra innsats i barnehagen.

Det er mye som er bra i norske barnehager, men bemanningen er under press, og i mange kommuner har barnehagene opplevd kutt i tilskudd og bemanning. Barnehageloven krever at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Disse målene er lettere å nå når de gode relasjonene er etablert.

LES OGSÅ: Her er spørsmålene foreldre vil ha svar på.

Å ha det bra med seg selv er en forutsetning for å kunne lære og utvikle seg positivt, både for barn og voksne. Men dette krever overskudd, og at de voksne har nok tid til å «se» hvert enkelt barn.

Er bemanningen i norske barnehager for dårlig? Si din mening i kommentarfeltet under.