«Hvordan skal vi som styrere klare å ta vare på oss selv med de forventningene som stilles til oss?»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

«For at barna skal ha det bra, må de ansatte også ha det bra.»

Dette snakket jeg om på erfaringskonferansen til USN i 2021 og jeg mente oppriktig hvert ord jeg sa på scenen. Nå et halvt år senere sitter jeg og reflekterer over styrerrollen, hva koronapandemien har gjort med oss og hvordan styrerrollen har endret seg de siste årene.

For skal de ansatte ha det bra må styreren ha tid til dem, tid til en prat, tid til å se hver enkelt og tid til å dyrke barnehagefaget.

For at styreren skal klare det må også han/hun ha det bra, og det er jeg ikke sikker på at alle har… ikke akkurat nå dessverre. Det gjør litt vondt å skrive om akkurat dette, det føles sårt å si at man ikke strekker til, men noen må si det! HØYT! Vi strekker ikke til slik det er nå.

Jeg skal ikke snakke for andre, men jeg vet flere har det som meg!

Oppgavene er uendelige

Hvordan skal vi som styrere klare å ta vare på oss selv med de forventningene som stilles til oss? Vi vet at vi ikke kan være borte fra jobb, men det gjør oss faktisk syke. Hvem skal ta jobben vår? Vi vet at selv om det er ferie må hjernen være påkoblet jobben likevel for hvem ellers skal ha hovedansvaret når for eksempel barnehagen er stengt?

Vi vet at vi skal være der og vi ønsker å være der for både ansatte, barn og foreldre, men det er jammen ikke lett når oppgavebunken bare vokser i takt med ukens arbeidsdager. For vi opplever sjelden å krysse av alle oppgavene vi har på listen. De må overføres til neste dag i håp om at vi kanskje kommer i mål en gang i løpet av uka eller måneden.

Oppgavene er uendelige! Vi skal være eksperter på det meste; personal, ansettelser, tariffavtaler, arbeidsmiljøloven, sykefraværsoppfølging, HMS (ja den oppgaven burde hatt en ansatt alene som i andre bedrifter), fag, endringsprosesser, rapportering, spesped, logistikk, organisering, økonomi, psykisk helse og uhelse. Jeg kunne bare fortsatt for listen er lang og oppgavene innenfor hvert tema er mange og til tider vanskelige fordi vi aldri har lært det. Joda på et kurs, men likevel – utdannelsen rommer ikke alle disse områdene.

Mest på kontoret

Så er det klappet på skulderen som man kan savne, drivkraften til å finne en indre styrke og bare «gønne på». Joda den finner jeg når andre lykkes, når andre mestrer, men også når jeg selv får høre at jeg mestrer, at dette kan jeg! Vi styrere trenger også de tilbakemeldingene, men hvem skal gi oss de?

Jeg mimrer tilbake til en tid der jeg følte jeg hadde full kontroll på faget, der min drivkraft var selve faget, det å skape gode dager for små og store. Da hadde jeg ikke like stort behov for det klappet på skulderen for jeg så at jeg lyktes, gleden andre fikk da jeg gjorde en forskjell. Det er dessverre en stund siden jeg har kjent på den følelsen. Jeg følte meg ikke like ensom da, hadde tid til å være der det skjer – altså ute blant barn og ansatte. Nå befinner jeg meg mest på kontoret og har behov for å lukke døren når oppgavene krever full oppmerksomhet.

Går ikke fra unntakstilstand til normal hverdag over natten

Etter at vi kom over i normal drift igjen, når pandemien hadde smittet alle de ansatte, ja da var det som om ingenting hadde skjedd. Ingen roper om de sårbare barna, bemanningskrise eller utslitte lærere/barnehagelærere. Har politikerne glemt hva vi har stått i?

Det er ikke sånn at man kan gå fra unntakstilstand til normal hverdag over natten. Det krever ekstremt mye av meg som leder, men også mine ansatte. Det er en del ting vi faktisk må øve på som vi ikke har gjort på to år, men det er det ingen som husker på. Vips over natten skulle alt bli som før, men hva er før?

Jeg skulle ønske det kunne bli sånn som da jeg hadde tid til å dyrke faget sammen med engasjerte ansatte som også hadde tid, at vi fikk lov å drive med de oppgavene vi er gode på og som utgjør en forskjell for barn og ikke minst at det også for oss styrere er lov å ta en pause.

Det skal være rom for å hente igjen pusten, men jeg er helt tom for luft! Ballongen har sprukket og jeg ønsker å si det høyt!

Økt bemanning

Kjære politikere:

Dere har gjennom pandemien sett hvor viktig barnehagen er for samfunnet, dere har ropt høyt om de sårbare barna og hvor bra det er for barna å være i barnehagen.

Jeg er helt enig, men dere har glemt at vi har vært der hele tiden. Vi har stått der uten munnbind med et stort smil og tatt imot både barn og foreldre. Vi har fulgt smittevernveiledere til punkt og prikke, noe som har ført til hauger av overtid. Vi har holdt oss på beina og oppreist for samfunnet, men nå er det ikke mer å gå på.

Så vær så snill, nå må dere satse på det dere sier er det viktigste. Dere må bevilge mer penger til barnehage slik at vi får økt bemanning og en stødig og robust bedrift.

Vi tar vare på fremtidens politikere, nå må dere ta vare på oss!

LES OGSÅ:

– Hvis barna skal ha det bra i barnehagen, må de ansatte også ha det bra på jobb