– Kjære statsråd og andre politikere!

Jeg, som mange andre har studert stortingsmelding 19 og jeg er en av mange som stiller meg kritisk til innholdet. En overskrift som «Tid for lek og læring» gjør forventningene store, men etter hvert som man leser ser man at læringsbegrepet har fått stor plass på bekostning av leken. Mener dere at lek ikke er læring?

Leken som er noe av det viktigste i barns liv, som er med på å stimulere alle sider ved barnets utvikling. Det gjelder både språklig, sosialt, emosjonelt, kognitivt, moralsk og motorisk utvikling. Leken er alfa omega.

Jeg skulle ønske dere tok dere tid til å være noen dager i barnehagen for å virkelig se hva som foregår og hvor mye læring det er i hverdagen (les leken).

Bare til lunsj i dag hadde jeg ti barn rundt bordet. Vi satt og småpratet som vi alltid gjør. Noen dager er det temaer som kommer opp og undringer som vi må utforske. I dag gjaldt det melk. Hvor kommer egentlig melken fra og hvordan får man melken inn i melkekartongen?

Barna fant fort ut at melken kom fra kua, men hvordan den havner inn i melkekartongen var det flere tanker om. Jeg som voksen bestemte meg for å vise dem hvordan kua ble melket før i tiden og hvordan kua blir melket i dag. Vi fikk se melken komme inn i tanker og at melkebilen hentet melken og kjørte den til Tine, som bearbeidet melken og fikk den i melkekartonger. Så kom kommentaren fra en treåring; «så kommer melkebilen i barnehagen og leverer melken til oss og vi kan drikke den.»

Slike settinger er det mange av i løpet av dagen.

• LES OGSÅ: – Økt bemanning må til for å øke kvaliteten i barnehagene
• LES OGSÅ: Kvalitetsmeldingen: – Bra, men ikke nok

Jeg blir stadig invitert inn i lek og det finnes ikke noe bedre enn å kunne gå inn i rollen og få tilliten til å være med. Men dessverre er det slik at det er mange barn og ikke fullt så mange voksne til enhver tid, noe som gjør det utfordrende å kunne være i leken. For ute på avdelingen er det to som har funnet ut at de vil ha den samme leken og i dag løser de det med å slå hverandre, og jeg blir nødt til å trå ut av leken for å hjelpe til med å megle. I dag var det nemlig en ansatt som hjalp til på småbarnsavdeling, en annen hadde legetime og da var vi to igjen på 23 barn i alderen to til fem år.

Dette er dessverre mye av hverdagen vår, med to pedagoger på avdeling som hver jobber 33,5 time. Det skal avvikles møter både internt på huset, men også ansvarsgruppemøter, møter med PPT, barnevern, foreldresamtaler, kartlegging av barn som har behov for det, veiledning av assistenter og foreldre, pauseavvikling og telefoner som må tas og informasjon som må gis. Mange ting som gjør at jeg stadig er borte fra avdeling og fra tiden jeg ønsker å bruke sammen med barna. Jeg sitter med konstant dårlig samvittighet for de voksne som står igjen på avdeling og for barna som har behov for nok voksne med god kompetanse rundt seg.

Jeg ønsker å kunne bruke tiden min på å lese for barn, fortelle historier og eventyr, undre meg sammen med barna og kunne prøve å finne ut av det vi undres over. Kunne være i skog og mark og bruke kroppen vår, bli kjent med nærmiljøet og hva som skjer i naturen. Kunne jobbe i smågrupper, følge barnas initiativ og kunne lære om små og store ting.

Jeg ønsker å kunne bruke leken for alt det er verd. Kunne hjelpe til med språkutviklingen, det motoriske, det kognitive, det sosiale, det emosjonelle og det moralske gjennom leken. Jeg ønsker å kunne være en voksen som er tilstede, til å kunne fange opp de barna som sliter med et eller annet og veilede dem, til å være den voksne som har tid og som ser barnet. Jeg vil være den voksne som betyr noe for barnet og som barnet føler seg trygg sammen med. Den voksne som barnet synes det er godt å komme til.

Jeg ønsker at barna som går ut fra min barnehage skal huske barnehagen som noe positivt og huske de voksne som var tilstede og som hadde tid.

Det er viktig å få alle barnehager opp på et nivå hvor kvalitet er i fokus og hvor kvaliteten er god, men hva er god nok kvalitet? Det som i hvert fall er sikkert er at kvaliteten i norske barnehager kan heves ved å få inn flere voksne, ha mindre barnegrupper og kvalifiserte voksne.

Jeg har en bønn om at dere tenker dere godt om. Det vi trenger i barnehagen er en bemanningsnorm som gir oss nok voksne til å gjennomføre det som er viktig, ikke en språknorm som presser inn merarbeid på ting som ikke trengs. Stol på oss og ha tro på at vi kan jobben vår godt nok til å se de barna som trenger å bli kartlagt og utfører tiltak derifra. La oss gjøre det vi er gode på nemlig å være med på å utvikle det viktigste vi har her i verden: BARNA.