Noen tanker rundt barnehagesektorens framtid

Økt læringspress, massekartlegging, språknorm, pedagogiske verktøy, mindre frilek, stadig større og mektigere barnehagekjeder, utbytte for barn, utbytte for eiere, bemanningsnorm, pedagognorm, stadig større barnegrupper, et sosialt urettferdig finansieringssystem, krenking av barns personvern, profilering og spesialisering. Listen er lang og problemstillingene er mange.

På bakgrunn av dette, spør jeg:

Hva er til barnas beste? Hva gjøres på bakgrunn av enkeltstående personers og politikeres egoistiske ønsker og visjoner? Er det selve barndommen som trues, når ulike aktører forsøker å oppnå mange og motstridende gevinster i barnehagesektoren? Skal det virkelig være greit å ta midler som er tiltenkt barnehagedrift til å tjene seg rik? Det er ikke lov i skolesektoren. Er det økonomisk gevinst eller sparing som skal bestemme at barnehager er nødt til å ha større barnegrupper enn vi som arbeider der etisk sett kan stå inne for?

Vi må for all del ikke ende opp med en barnehage som bidrar til å skape vinnere og tapere blant barna.

Barnekonvensjonen sier følgende: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». (Artikkel 3 – Barnets beste, punkt 1.)

Dessverre blir etter min mening Barnekonvensjonen misbrukt. I et misforstått forsøk på å skape «bedre» barnehager og «flinkere» og mer «skoleklare» barn, blir det fokusert på alt ekstra som kan dyttes inn i barnehagene av verktøy, faglige opplegg og krav. Alle barnehageansatte som er relativt oppegående vet derimot at det meste av utvikling og læring skjer gjennom frilek og samvær med andre barn og voksne. Vi trenger absolutt ikke en skole-light variant i barnehagene, der vi organiserer hverdagen i hjel! Vi trenger kompetente ansatte og bedre bemanning som sørger for at hvert enkelt barn blir sett og hørt gjennom hele dagen. Det vil føre til færre tilfeller av uønsket adferd. Det vil føre til tryggere barn med økt selvfølelse, og det vil føre til et bedre barnehagetilbud. Nettopp det alle ideelt sett burde være opptatt av.

• LES OGSÅ: Stemte mot bemmanningsplan til høsten
• LES OGSÅ: Dropper kontroversielle forslag

Bakgrunnen for den plutselige interessen om å skape bedre barnehager der barna får mer utbytte av tilbudet, har selvfølgelig sammenheng med hva forskningen viser. Nemlig at det ligger et enormt potensial i å investere i barnehager.

Hentet fra Stortingsmelding 19: «Forskningen viser også at offentlige investeringer kan gi en fremtidig gevinst som er om lag ti ganger større enn kostnadene».

Invester derfor i folka som jobber i barnehagen, sånn at barna får gode rollemodeller i et trygt og utviklende miljø, der respekt og sosial kompetanse har hovedrollene! Det er rammevilkårene som er nøkkelen til en bedre barnehage. Gevinsten er så uendelig stor. Hvis du lurte, det skal stilles store krav til egnethet hos barnehageansatte!

Det vil garantert bli heftige diskusjoner framover, noe barnehageopprøret i våres kanskje bare var et forvarsel om. Forskere, fagfolk, politikere, eiere og foreldre blir nødt til å ta et standpunkt når det gjelder barnehagesektorens framtid. Det er et aldri så lite paradoks når pedagoger i utlandet ser på Norge som et forbilde når det gjelder å drive gode barnehager, mens sentrale politikere her til lands ønsker å nærme seg det som ikke fungerer så bra i utlandet. Sånn sett er det vel kun Finland som kan være et slags ideal, der det faktisk investeres i barnehagesektoren gjennom faglig arbeidskraft, egnethet og bedre bemanning.

Jeg vil derfor til slutt gi et velmenende råd: Lytt til erfarne pedagoger og forskere og ha alltid barnets beste i tankene når du tar standpunkt i saker som omhandler barnehagesektoren. Som profesjonsutøver har du faktisk ikke noe annet valg!