– Nå krever jeg handling - ikke uvitenhet, unnskyldninger og tomme løfter!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Kjære Ola Borten Moe.

Jeg kan gjerne hjelpe deg med å forstå årsakene til denne nedgangen. Jeg er ingen forsker, men har jobbet så mange år i bransjen at jeg tror jeg har svaret du sier du vet for lite om.

Jeg har jobbet som assistent, pedleder på disp, pedleder og nå styrer. For meg er det helt vesentlig å kunne ansette de beste menneskene som virkelig brenner for barn og relasjoner mellom mennesker. Det skaper kvalitet i barnehagen jeg har ansvar for. Vi jobber med små barn som har hele livet foran seg. De har virkelig krav på å møte de mest dedikerte og engasjerte voksne menneskene som finnes.

Barna trenger omsorg, kjærlighet, mestringsopplevelser, å bli sett, mulighet for å utvikle seg, stell, sunn og god mat, ro, hvile, nok søvn, gode lekemiljøer både ute og inne… Ja, listen er lang og jeg kunne fortsatt, men jeg velger å sette punktum her. Rammeplanen for barnehagen og lovverket sier alt om dette.

Det er rammeverket vårt og det må vi som jobber i barnehagen følge!

Forutsetninger for å lykkes

Det er nok her årsaken også ligger dessverre. For det er faktisk noe som heter forutsetninger for å lykkes og forutsetninger for å kunne klare disse store oppgavene. Ja, det er faktisk ikke småtteri hva vi skal kunne klare å oppnå gjennom en dag på jobb. Og det står absolutt ikke på viljen til å kunne få det til!

Men tilbake til forutsetningene.

Dere mener at det er helt forsvarlig at seks store barn skal ha en ansatt som skal mestre alle disse krevende oppgavene og at tre små barn skal ha de samme vilkårene. Prøv selv å tilby tre ettåringer trøst, omsorg, stell, kjærlighet og gode opplevelser gjennom kanskje ti timer hver dag!

Det er i svært få timer i løpet av dagen vi faktisk har dette tallet da barnehagen er åpent fra 06.45 til 17.00, mens de ansatte har 7,5 timers arbeidsdag. Ofte kan vi være alene med seks ettåringer som har krav på akkurat det samme… Det sier seg selv at det er en umulig oppgave.

Med de kravene som stilles må vi ansatte kunne planlegge, evaluere og ta opp viktige problemstillinger rundt for eksempel enkeltbarn som har behov for noe mer. Når det skjæres helt til beinet på bemanning ser vi at utfordringene blir større, og flere barn har behov for spesialpedagogiske tiltak. Her tror jeg det finnes en sammenheng med bemanning. Her kunne dere spart ekstremt mye penger om dere faktisk turte å satse på forebygging.

Så bemanningen, kjære deg, den må økes! Ingen vil gå inn i yrker der det er stor fare for å bli utbrent.

Lønn og økonomi

Så kommer vi ikke unna lønnen.

Med det ekstreme ansvaret det er å jobbe med mennesker generelt, og spesielt de minste, må lønnen økes skal yrket være attraktivt nok for rekruttering. Se hva som skjedde under pandemien, dere er helt avhengig av at barnehagen er åpen og har et godt tilbud til barna som er der. Hvis ikke stopper alt opp.

Jeg er leder for 14 medarbeidere og har ansvar for et stort budsjett, mange barn og oppgavene står i kø. Men lønnen, den er ekstremt lav i forhold til ansvaret jeg har. Dette gjelder for alle yrkesgrupper i barnehagen, det er en realitet at det er lønnen vi lever av.

Og til slutt er det også økonomi i sin helhet. Rammene for å drive en så god barnehage med den kvaliteten jeg har tro på er rett og slett ikke til stede. Vi som jobber i bransjen har kunnskap om de beste lekemiljøene som gir utvikling, trygghet og mestring. Vi vet ofte hva som burde vært endret eller utviklet, men rammene gjør at vi hver dag går med en klump i magen.

Så en oppsummering. Skal vi klare å rekruttere brennende engasjerte mennesker i fremtiden og beholde alle de fantastiske menneskene som finnes i barnehagene der ute må forutsetningene endres. Vi trenger økt bemanning, bedre lønn og bedre økonomi for å lage de mest kvalitetssikre og fantastiske barnehagene barn faktisk har krav på.

Ærlig talt, vi snakker om det viktigste og mest verdifulle vi har. Hvordan våger dere å eksperimentere med fremtiden? Og hvorfor later dere som dere ikke vet svaret?

Nå krever jeg handling og ikke uvitenhet, unnskyldninger og tomme løfter!

LES OGSÅ:

– For tidlig å si at det er grunn for bekymring

LES OGSÅ:

Opptakstall: – Det er helt krise