Vi trenger et taktskifte i barnehagepolitikken

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Regjeringens mål er at 50 prosent av ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere og 25 prosent barne- og ungdomsarbeidere innen 2025. I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å:

- Øke bemanningen i barnehager i levekårsutsatte områder

- Styrke barnehagelærerutdanningen

- Opprette 630 nye videreutdanningsplasser for barnehagelærere

- Øke etterutdanningsbudsjettet for ansatte i barnehagen

- Redusere maksprisen i hele landet, og innføre gratis barnehage for alle barn i Nord-Troms og Finnmark

I tillegg har regjeringen også styrket finansieringen av bemanningsnormen i barnehagen.

Presterud mener det ikke har noen hensikt med lavere makspris og etter- og videreutdanning «når problemet kan tyde på at flere og flere barnehagelærere ikke lenger ser på yrket sitt som attraktivt». Lavere makspris handler om barnehagens overgang fra å være et velferdstilbud til å bli en fullverdig og integrert del av utdanningsløpet. Gode ordninger for etter- og videreutdanning hever og oppdaterer kompetansen i barnehagen. Jeg mener lavere makspris og etter- og videreutdanning er tiltak som løfter statusen til barnehagen. Vi kan jo ikke ha høyest inngangsbillett og lavest kompetanse i den delen av utdanningsløpet som betyr mest for barn og unge?

Presterud spør om en «nyutdannet barnehagelærer egentlig er rustet til å håndtere de utfordringene de møter i barnehagehverdagen», og om årsaken kan «være at utdanningsinstitusjonene våre ikke lengre er gode nok?». I så fall bør vi jo gjøre noe med det.

Les Presteruds innlegg her:

– Kunnskapsministeren virker ikke å bry seg om at stadig færre vil bli barnehagelærer

Flere rapporter peker på vedvarende utfordringer i barnehagelærerutdanningen. Det er ikke uten grunn at regjeringen i 2023 foreslår å styrke barnehagelærerutdanningen med 50 mill. kroner. Dette skal bidra til å gjøre barnehagelærerutdanningen i stand til å bli den tverrfaglige, krevende utdanningen som var intensjonen da dagens barnehagelærerutdanning ble innført i 2012-13.

Vi kan gjøre mer for nyutdannede barnehagelærere enn å styrke utdanningen. Etter- og videreutdanningsutvalget foreslo for eksempel å innføre et eget introduksjonsår for nyutdannede barnehagelærere. Dette er et av flere forslag vi nå vil sende på høring, og som kan bidra til å gjøre det såkalte «praksissjokket» mindre for nyutdannede barnehagelærere.

Barnehagen speiler samfunnet, og det gjør at barnehageavdelingene har barn med mange ulike behov. Likevel har barnehagepolitikken i stor grad handlet om å gi helt lik bemanning og finansiering til alle barnehager. Vi må erkjenne at kombinasjonen av en mangfoldig barnegruppe og økte ambisjoner om kvalitet i barnehagen, gjør at enkelte barnehager trenger ekstra bemanning. Derfor øker regjeringen nå bemanningen i barnehager i levekårsutsatte områder, og vi har også hatt forslag på høring som gjør det lettere å prioritere enkeltbarnehager. Dette blander Prestrud inn i et spørsmål om eierskap. Men for barna er ikke eierskap viktig. Det viktige er jo at det er mulig å gi ekstra ressurser til barnehager med ekstra behov, og slik er ikke dagens barnehagelovverk innrettet.

Presterud påpeker at det har vært et kraftig fall i søkingen til barnehagelærerutdanningen. Men dette er ikke et uløselig problem, eller noe regjeringen kan løse alene. Vår store mulighet – i dag, som gjennom den moderne historien, er å mobilisere fellesskapet – og ta ansvar sammen. Så skal regjeringen gjøre vår del av jobben, og derfor er vi i gang med et taktskifte på nesten alle områder i barnehagepolitikken: Pris, bemanning, kompetanse og utdanning.