Økte bemanningen: – Vi er bedre rustet til å håndtere fravær

– Den ekstra ressursen har gitt oss større robusthet både ved fravær og når vi avvikler plantid og ukentlige møter, forteller Rune Midtlyng.

Han er enhetsleder i Lade barnehager, en av elleve kommunale barnehager i Trondheim som siden forsommeren 2021 har vært med på prosjektet «Toppet bemanning».

Prosjektet kom i stand som følge av en politisk bestilling fra det rødgrønne flertallet i bystyret i 2020. Målet var at kjente ansatte skulle erstatte ukjente vikarer, og at sykefraværet skulle ned.

Hver barnehage fikk en ekstra fagarbeiderstilling. Stillingen har vært finansiert av barnehagens vikarbudsjett (50 prosent), og av ekstra midler fra kommunen (50 prosent).

Lavere skuldre

Større fleksibilitet og flere ansatte på gulvet samtidig, er noen av erfaringene Midtlyng trekker frem etter to års deltakelse i prosjektet.

– Med mindre bruk av eksterne vikarer, har det også blitt en mer forutsigbar hverdag for barna, sier enhetslederen.

Også i Ugla barnehager er erfaringene svært gode.

– Når vi ikke har fravær, har vi en ekstra ansatt som gjør at vi kan avvikle plantid og møter uten at det går på bekostning av barna. Da kan den som går fra avdeling ha lave skuldre og vite at det er nok ansatte sammen med barna, forteller enhetsleder Ingvild Aspaas Solhjem.

– Ved fravær går den ekstra ressursen inn i grunnbemanningen. Det gjør at vi kan opprettholde tjenestetilbudet vårt. Vi kan gjennomføre planlagte aktiviteter og dra på turer. Barna er sammen med kjente ansatte som både de og foreldrene er trygge på. Det er den største styrken i dette prosjektet, sier hun.

Opp til den enkelte barnehage

Nora Finseraas er rådgiver i kommunedirektørens fagstab. Hun forteller at deltakerbarnehagene har valgt å bruke den ekstra ressursen på litt ulike måter. Mens noen har hatt en person som går «oppå» den normale bemanningen og beveget seg mellom avdelinger, har andre barnehager økt grunnbemanningen på én avdeling.

– Det var viktig for oss at det var fritt opp til den enkelte barnehage hvordan de organiserte seg fordi de er så ulike for eksempel når det gjelder størrelse. Det eneste vi la som føring var at de barnehagene som består av flere hus, altså enheter med flere barnehager, måtte legge ressursen til ett av husene sine slik at vi kunne følge opp effektene av prosjektet tettere, sier Finseraas.

– Etter snart to år ser vi at denne fleksibiliteten har vært veldig avgjørende for hvordan barnehagene har løst det underveis. De har kunnet sette inn ekstra ressurser der det har vært størst behov.

Finseraas forteller at de har hatt jevnlige møter med prosjekt-barnehagene, hvor barnehagelederne har hatt mulighet til å dele erfaringer.

Sykefraværet gikk ned

Statistikk Klassekampen, som nylig omtalte prosjektet, har fått fra Trondheim kommune, viser at sykefraværet har holdt seg på et lavere nivå i de elleve forsøksbarnehagene enn i de andre kommunale barnehagene.

Sammenlignet med snittet ligger sykefraværet blant de ansatte i forsøksbarnehagene i perioder opptil 2,5 prosentpoeng lavere, skriver avisa.

­– Vi så ganske fort at sykefraværet gikk ned. Det var en veldig heldig effekt, sier Finseraas til barnehage.no.

– Samtidig har vi vært mest opptatt av å få frem betydningen økt bemanning har for barn og ansatte, og den kvaliteten som skapes gjennom å ha en mer robust ansattgruppe. Hovedfokuset har ikke vært på sykefraværet, men på kvaliteten i barnehagen. Men dette henger veldig tett sammen, det vet alle som jobber i barnehage. Høyt sykefravær utfordrer kvaliteten.

– Bedre rustet

Rune Midtlyng i Lade barnehager forteller at sykefraværet har gått noe opp igjen det siste året, mye på grunn av høy forekomst av luftveisinfeksjoner i samfunnet etter pandemien. Deltakelsen i Toppet bemanning-prosjektet har imidlertid gjort det lettere å håndtere fraværet.

– Rekruttering er en stor utfordring for tiden. Det er veldig vanskelig å få tak i korttidsvikarer. Toppet bemanning gir oss en større forutsigbarhet. Vi er mer robuste med en ekstra ansatt, sier han.

Også enhetsleder Ingvild Aspaas Solhjem i Ugla barnehager forteller at de er i bedre stand til å håndtere sykefravær nå som de har en ekstra ressurs på huset:

– Det er godt for de ansatte å vite at man kan være syk når man er syk. Vi strekker oss jo langt for å komme på jobb, men nå vet vi at det er mange nok ansatte til at det går fint at noen er borte. De ansatte sier selv at man ikke har denne emosjonelle stressfaktoren ved fravær lenger.

– Samtidig sier foreldre jeg har snakket med at de ikke merker sykefraværet på samme måte i barnehagen nå, fordi de møter de samme ansatte og ikke hilser på nye vikarer til enhver tid, legger hun til.

Solhjem opplyser at de i likhet med mange andre barnehager, opplevde en bølge med mye sykdom etter pandemien.

– Vi har hatt mye større behov for toppet bemanning det siste året, og har i større grad måttet bruke denne ressursen også i forbindelse med langtidsfravær, som egentlig ikke er tanken. Men når vi ikke får tak i vikar har vi ikke noe valg, sier hun.

Forlenger prosjektet

I sin evaluering av prosjektet (desember 2022), pekte rådmannen i Trondheim kommune på at økt forutsigbarhet gir lavere stress blant de ansatte, som igjen forebygger fravær. Det ble også trukket frem at toppet bemanning bidrar til at enhetene lettere kan organisere og gjennomføre faglige utviklingsprosjekter som har vært planlagt.

Rådmannen anbefalte å forlenge prosjektet for å se hvordan resultatene blir over en lengre periode uten forstyrrelser fra en pandemi.

– Koronapandemien gjorde det vanskelig å si akkurat hva som var avgjørende for de resultatene vi så, men det var så spennende resultater at man vedtok å videreføre prosjektet. Nå skal det gå ut sommeren 2024, forteller rådgiver Nora Finseraas.

– Hva vil skje etter dette?

– Når prosjektet er gjennomført skal vi komme med en grundig orientering til politisk ledelse i Trondheim, som vil være godt forankret i praksisen og opplevelsene til de barnehagene som har vært med.

– Mindre slitasje

Varaordfører i Trondheim, Mona Berger (SV), mener det er fornuftig å fortsette Toppet bemanning-prosjektet.

– Barnehagene melder om mindre slitasje. Det er flere folk på jobb, som bidrar til at man ikke sliter seg ut på samme måten, sier Berger til Klassekampen.

Hun skulle gjerne sett at prosjektet ble gjennomført ved flere barnehager.

Lignende prosjekter i andre kommuner

De siste årene har flere kommuner satt i gang ulike prøveprosjekter med styrket bemanning. Nora Finseraas forteller at de i løpet av prosjektet har vært i dialog med flere av disse.

– Vi har hatt erfaringsutveksling med Tønsberg kommune, som har et lignende prosjekt. Vi har også mottatt henvendelser fra Fredrikstad og Skien. Det er mange kommuner som prøver å løfte frem bemanningsutfordringen i barnehagene. Spørsmålet er om dette er et problem som skal løses innenfor kommuneøkonomien eller om bemanning i barnehagen bør være et nasjonalt anliggende, sier hun.

Lederne i Ugla og Lade barnehager er enige i at grunnbemanningen i barnehagene bør styrkes.

– En del fravær vil det alltid være i en barnehage, men at økt grunnbemanning vil redusere belastningen på de som er på jobb, er helt klart, sier Ingvild Aspaas Solhjem.

Hun peker på at det med dagens bemanningsnorm, kun er en liten del av åpningstiden der alle ansatte er sammen med barna.

– Jeg mener man vil tjene på å satse på økt bemanning i barnehagen, fordi man mest sannsynlig vil få ned sykefraværet. Vi vil få en litt lettere arbeidshverdag og slippe å gå rundt med dårlig samvittighet for at vi ikke rekker å gjøre alle de oppgavene vi er satt til å gjøre, legger Rune Midtlyng i Lade barnehager til.

Han peker på at høye forventninger fra både politikere og foreldre gjør at barnehageansatte i dag opplever et stort arbeidspress.

– Det er ikke rakettforskning at det gir et bedre miljø i barnehagen når man er flere ansatte. Vi trenger tettere bemanning og større faglighet, sier Midtlyng.