Kjære politikere – nå trenger barna dere!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I 2013 var jeg ferdig på barnehagelærerutdanningen og jeg gledet meg til å endelig begynne å jobbe som pedagogisk leder. Det var noe jeg hadde sett frem til i flere år fordi jeg trivdes godt med å jobbe med barn.

Jeg brenner for å få være med på å påvirke barns fremtid, læring og utvikling. Se den gode utviklingen barna oppnår, og den gleden de viser ved å være sammen med trygge og gode ansatte.

De siste årene har det bare blitt flere krav og forventinger til hva denne jobben innebærer. Forventninger fra rammeplanen, foreldre, kollegaer og ikke minst forventninger til meg selv.

Disse forventningene er ikke forenlig med de rammene vi har i barnehagen.

Dårlig samvittighet tror jeg er noe alle vi som jobber i barnehage er kjent med. Vi har dårlig samvittighet for at vi ikke får vært nok til stede for barna. Dårlig samvittighet for at vi ikke får planlagt nok pedagogisk opplegg, og dårlig samvittighet overfor kollegaer som vi vet får mer å gjøre når vi skal ta ut plantid.

Konsekvenser på sikt

Den siste tiden har jeg kjent på en bekymring både for rekruttering av barnehagelærere og for at det ikke skal skje noe med bemanningen raskt. For det må skje noe nå, hvis vi både skal klare å holde på de barnehagelærerne som er i barnehagene fra før av, og fremsnakke yrket slik at flere faktisk ønsker å jobbe i barnehage. Per dags dato er det ikke slik. Jeg er redd dagens vilkår får konsekvenser for samfunnet på sikt.

Jeg vil nå si noe om hvorfor jeg har valgt å jobbe i barnehage. For meg er det å jobbe i barnehage verdens beste jobb. Vi har mulighet til å bidra til god utvikling, hverdagen er variert og ingen dager er like. Vi får jobbe ute/inne, leke på jobb og oppleve hvordan barna vokser og utvikler seg gjennom lek og samspill – og vi kan være bidragsytere i denne prosessen. Vi kan dra på turer, være kreative og ha morsomme samtaler med barna.

Nå trenger vi at politikerne verdsetter den jobben vi gjør, men vi trenger også at de kommer mer på banen, og øker bemanningen i barnehagene.

Vi som jobber i barnehage, har ansvar for de små barna som skal vokse opp og ta de viktigste børene i samfunnet. Derfor er det avgjørende å gi dem den beste starten på livet med lek, læring og omsorg. Den jobben som gjøres i barnehagen er avgjørende for god livsmestring og psykisk helse for barna.

Jeg er bekymret for at dyktige ansatte i barnehagene ikke er der om 5-10 år. Hva vil skje med kvaliteten i barnehagene da?

Hvem blir den tapende part under dagens forutsetninger? Barna.

Hvem har løsningen? Politikerne. De kan legge til rette for bedre bemanning gjennom hele åpningstiden, slik at de ansatte har mulighet til å se og følge opp ALLE barn i barnehagen.

Ikke godt nok

Barnehagen skal ikke bare være et sted hvor vi oppbevarer og passer på barn. Det skal være en arena hvor barna opplever at de lærer noe i samhandling med andre barn og voksne.

Barnehagene legger til rette for at barn skal lære seg å ha respekt for andre mennesker, vise omsorg, ta hensyn til andre, vise empati og etablere vennskap. Vennskap og evnen til å etablere relasjoner til andre er helt grunnleggende for å trives her i livet.

Ansatte i barnehagen vil ikke velge hvilke barn som skal få trøst, få hjelp inn i leken eller hvem man skal være der for når de har det vanskelig. Hvis vi trekker fra møter, plantid og pauser er det ikke mye av dagen vi faktisk er fullt bemannet. Vi trenger bedre bemanning i barnehagene for å se og følge opp alle barn, og det må skje nå!

Så kjære politikere! Nå trenger vi at dere ser barna våre. Vi trenger at dere handler, og ikke bare viser forståelse eller kommer med utsagn som «sånn kan vi ikke ha det i barnehagen».

I barnehageloven står det at det skal være minst én ansatt per tre barn under tre år og minst én ansatt per seks barn over tre år. Bemanningen må være tilstrekkelig slik at de ansatte kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Da kan vi ikke ta hensyn til minimumskravet. Det er ikke godt nok!

Vi trenger en bemanning som faktisk er forenelig med hverdagen til barna, for at de skal føle seg trygge og for at de skal få lære og utvikle seg slik at de er rusta for å møte livet.

Det er i barnehagen dette grunnlaget legges.