Nødbluss fra barnehagen!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Tidligere denne uken stengte store deler av Østlandet ned. Restauranter og barer låser døren, treningssenterene og svømmehallene skrur av lyset. Veldig mange har hjemmekontor. Alt dette for å stoppe smitten. De stenger fordi det ikke er trygt lengre.

Men, i barnehagen er det trygt å være. Alle vet at barn ikke blir like ofte smittet, eller like syke når de får viruset. Og det kan godt hende, selv om kohorter og hele barnehager nå blir satt i karantene daglig.

Men hva med oss ansatte som faktisk jobber i denne underbetalte bransjen da?

Ansatte på felgen

Vi blir syke. Ikke med Covid-19 nødvendigvis. Vi blir derimot såre i halsen, tette i nesen og får feber. Vi BADER i såkalte restsymptomer hver eneste dag. Og så blir vi syke, og må holde oss hjemme til vi er friske. Det MÅ vi gjøre fordi man er redd for smitte, redd for at andre skal bli syke.

Poenget er at mange ansatte i barnehagen nå er på felgen, både fysisk og psykisk!

Det er vanligvis mye fravær blant ansatte nå i november og desember. Tenk deg hvordan det er nå da, når en ansatt i barnehagen ikke får gå på jobb med rennende nese eller sår hals. Vi har stort sett disse symptomene fra oktober til april, pandemi eller ikke...!

Vikarer sa du, Guri Melby?

Alle vet at det du sier ikke alltid er en realitet, ikke sånn det fungerer. Den debatten trenger vi ikke å ta nå. Men i disse dager ER DET FAKTISK INGEN Å OPPDRIVE!

Det er helt surrealistisk å jobbe i barnehagen nå. Jeg er sammen med 30 barn hver eneste dag. Jeg har sikkert 15 av de på fanget daglig. Tørker snørr og tårer, skifter bleier og deler ut mat. Også møter jeg foreldre og kollegaer hver dag, sikkert 50 i tallet!

Holde oss hjemme?

Hjemme kan jeg ikke handle uten munnbind. Må holde to meters avstand til naboen. Ikke være sammen med besteforeldrene mine, eller mer enn et visst antall mennesker. Gud vet om det er 10, 5 eller 2 akkurat nå. Nå kan jeg ikke svømme heller, ei heller ta meg en øl på puben. Synes jeg husker at Erna egentlig ba oss være hjemme, sånn i bunn og grunn.

Hvorfor skriver jeg dette?

Jeg føler at barnehagen er helt glemt i den nasjonale dugnaden. Samfunnet og brukerne forventer at vi driver på samme måte som før 13. mars. Innholdet i hverdagen til barna skal være likt det som var i 2019. Forventningen er at barnehagen er åpen som vanlig 07-17, hver dag.

Det slo meg når jeg leverte min sønn på avdeling forleden dag: «Ingen foresatte vet hvordan det egentlig går i barnehagen. Vi er så utrolig gode til sette egne følelser til side i møte med barn og foresatte.»

Jeg sier ikke at det er direkte feil, med det, sammen med uttalelsen til Folkehelseinstituttet om at barnehagene er trygge for barna, gjør at vi blir helt glemt av det ellers så lukkede samfunnet.

- Ikke glem oss

Jeg har en trang til å fortelle Norge at denne sektoren er veldig presset. Hylene begynner å komme frem i diverse medier. Folk gråter på jobb, blir utslitte og langtidssykemeldte. Og helt ærlig, det skjønner jeg fryktelig godt!!

Ikke glem oss!

Vi tar være på det aller viktigste vi har, barna våre. Vi gir omsorg, trøst og kunnskap. Winter is coming, og et eller annet må skje, hvis det skal være noen igjen av oss!

Jeg fyrer av et nødbluss på vegne av alle som jobber i barnehagen!