Får landets laveste tilskudd - og er akkurat litt for store for ekstramidler

Barnehage.no har tidligere skrevet en rekke artikler om Brønnøy kommune, som etter at de havnet på ROBEK-lista i 2015 vedtok å nedbemanne i barnehagene sine. Vedtaket fra kommunestyret innebar at forholdet mellom voksne og barn skulle være 1-4 blant de minste og 1-7 blant de største barna.

Nedbemanningen fikk virkning fra august 2016.

Per 15. 12. 2017 hadde kommunen et snitt på 7,33 barn per ansatt i de kommunale barnehagene. Tilsvarende tall for samme tidspunkt i fjor var 5,8, og kommunen har dermed oppfylt bemanningsnormen.

Det vil likevel ikke ha noe å si for beregningen av tilskudd til de private barnehagene - før om to år. Per i dag ligger kommunen helt i bunnen på oversikten over tilskuddssatser, med henholdsvis 189 991 kroner per barn under tre år, og 83 790 kroner per store barn. 

Et tilskudd basert på to år gamle regnskap som ikke er i nærheten av å dekke opp for den nye bemanningsnormen som må innfris innen 1. august i år.

– Vi ble dypt fortvilet når vi så hvor ille dette slo ut for oss, sier Linda Skeide, eier av Fjellsøya barnehage - på telefon fra bøttekottet i barnehagen.

– Da vi startet, var vi to pedagoger og en styrer som delte på kontoret. Nå er vi sju, og har planlagt utbygging. Men vi har ikke penger til å gjøre det. Akkurat nå var kontoret opptatt.

Skal behandles politisk

I vår er Skeide en av dem som har stått i bresjen for å aksjonere mot urettferdigheten, sammen med de andre private barnehagene i kommunen. De har arrangert opplysningsmøter, aksjonert for å samle underskrifter og løfte saken inn i kommunepolitikken, brukt lokale og sosiale medier for å informere, samt arrangert møter med de politiske partiene i kommunen. 

Hadde Fjellsøya barnehage ligget i Hol kommune, ville de fått nesten tre millioner kroner mer i tilskudd for 2019 enn de gjør i dag. 

– Det jobbes nå med et forslag, og saken blir behandlet politisk - sannsyligvis i juli. Vi ber ikke om mye - bare at tilskuddsnivået baserer seg på en bemanning på 6,0. Det er fremdeles lavere enn gjennomsnittet i landet, sier hun. 

I tillegg til at barnehagen hun eier sammen med mannen får tilskudd etter de laveste satsene i landet, har hun akkurat litt for mange barn til at hun er på lista over de som fikk øremerkede midler til bemanningsnorm. 

– Vi tok inn tre ekstra barn like før det ble kjent hvordan fordelingen ble. Vi har tolv små barn i stedet for ni, og det kostet oss i realiteten nesten 600 000 kroner, sier hun, men legger til: 

– I 2016 så vi hvor det bar når det kom til tilskuddsnivå, så vi måtte bare gjøre det vi kunne for å komme i havn. 

Skeide forteller om en hverdag med mange utfordringer. I 2017 gikk barnehagen i minus, og barnehagen har ingen egenkapital av betydning å tære på. 

– På tross av lave tilskudd i fjor gikk barnehagen med pluss; kommunen gjorde en regnefeil som ble oppdaget men som vi heldigvis slipper å betale tilbake. Samtidig hadde vi noen sykemeldinger, og en pedagog sa opp og lærlinger kunne trø til. Dette er jo i utgangspunktet uheldig, men bidro samtidig til at vi gikk i pluss.

– Hva tenker du om framtida? 

– Det er slitsomt, og det tærer på. Til neste år har vi tiårsjubileum, og for å si det sånn: Det var morsommere å jobbe på kvelder og i helgene de første årene enn det er nå. Jeg gjør alt det administrative selv, og har bare én dag i uka å gjøre det på. Og det hadde vært hyggelig med et kontor som var stort nok til at jeg slapp å stå i bøttekottet og snakke i telefonen, sier hun og ler. 

– Vi har ingen stor egenkapital. Jeg fleiper av og til med at jeg er heldigvis på fornavn med baksjefen, så vi får sikkert hjelp hvis det virkelig kniper. Men det er jo ikke sånn det skal være. Hvis vi faktisk klarer oss gjennom denne kneika, og bemanningsnormen så blir strammet inn ytterligere, da vet jeg ikke hvordan det kommer til å gå. 

Må flytte

Samtidig er Skeide glad for at flere barnehager i kommunen står på lista over de som fikk tilskudd. Det samme er Linn Almendingen, styrer i Barnetun barnehage. De har i dag to avdelinger og 37 barn - 52 korrigert for alder.

– Jeg er veldig glad på vegne av de som får midler, men det er synd at vi ikke er blant dem. Vi har ikke innfridd bemanningsnormen, og er nødt til å bemanne opp til høsten. Men jeg sitter og jobber med budsjettet nå, og aner ikke hvordan jeg skal få det til å henge i hop, sier hun. 

Utfordringen til barnehagen handler ikke bare om knager økonomi, oppbemanning og lavt tilskudd. De har leid lokaler fra kommmunen i idrettshallen i byen siden de åpnet i 1987. Men snart er det slutt: 

– Nå har vi bare fått leiekontrakt for ett år til, og må flytte. Kommunen har bestemt seg for å legge ned en av sine barnehager, og vi har søkt om å få leie eller kjøpe lokalene, men det er ikke avgjort ennå. Akkurat nå står vi i en litt for spennende situasjon, sier hun. 

Ifølge Almendingen er Barnetun den mest populære barnehagen med flest søkere i kommunen. Nå er hun redd for hva som skjer framover. 

– Det handler om mange arbeidsplasser hvis vi ikke får det til å gå opp. 

– Dere har hatt møter med lokalpolitikerne, har de forståelse for situasjonen? 

– Ja, jeg synes politikerne møter oss veldig bra. Jeg føler at vi får gehør. Samtidig tror jeg ikke de har vært helt bevisst på eller forstått hvor lave tilskuddene våre er, og hva det betyr av utfordringer for oss, sier hun. 

– Vil gå ut over barna

Da Kunnskapsdepartementet kom med nyheten om fordelingen av de øremerkete midlene, uttalte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner at:

– Foreldre skal være trygge på at det er nok ansatte på jobb til å ta godt vare på barna deres. Tilskuddet vil gjøre det lettere for de aller minste barnehagene å oppfylle bemanningskravet. Jeg forventer at både kommunale og private barnehageeiere prioriterer å følge opp bemanningsnormen. 

– Hva tenker du om at kunnskapsministeren ber dere prioritere om? 

– Jeg tenker at uansett hva vi prioriterer bort, så kommer det til å gå ut over barna. Slik det ser ut nå, må vi blant annet kutte kursing av de ansatte. Det vil også bli nøye vurdert når det skal leies inn vikarer, om vi kan greie oss uten. Uansett hva vi bruker pengene på i barnehagen, handler det jo om å skape en bedre barnehage og gi kvalitet til barna. Mindre penger vil gå ut over dem, sier Almendingen, som avslutter med et aldri så lite hjertesukk:

– Jeg tenker at hadde vi vært bare litt mindre... Vi har 52 plasser, og det er sju for mange. Jeg tenker på alt vi kunne fått for nesten 600 000 kroner, det er ei ny stilling og vel så det. Da hadde vi jo greid oss.