– Flere krav uten flere hender

Royne K. Berget driver en ideell foreldreeid fireavdelings barnehage i Rygge kommune, og har – som resten av sektoren – ventet på ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver med spenning og forventning.

Han ble glad da han så at rammeplanen innledet med barndommens egenverdi. Men så dalte begeistringen i takt med lesingen.

– Å anerkjenne barndommens egenverdi er fundamentalt for oss og for barna. Men etter hvert blir dette mindre synlig i rammeplanen, og erstattet med voksenstyrte aktiviteter, sier Berget.

Ønsker ikke skoleleie førskolebarn

Han mener at både dette og leken burde være mer framtredende.

– Barn er i en institusjon fra de et ett år til de går ut av videregående. Da er det viktig at barnehagen skiller seg ut fra resten av utdanningsløpet. Vi ønsker ikke skoleleie førskolebarn, påpeker Berget, og er skuffet over at innledningen legger forventninger som resten av teksten i rammeplanen ikke innfrir.

For ham som barnehageleder, er rammeplanen full av fine ord og selvfølgeligheter som at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon.

– Det skulle bare mangle at barnehagen er alt det, men fine ord betyr lite i praksis når regjeringen fortsetter å bruke en finansieringsmodell som gir skjev og uforutsigbar fordeling mellom kommunene. Med en lov om antall barn per ansatt kombinert med en pedagoglov, vil barnehagen ha større sjanse til å utjevne sosiale forskjeller og være helsefremmende for alle barn. Derfor er det så trist at den lovede bemanningsnormen ikke følger ny rammeplan. For vi i sektoren vet hvilken forskjell dette ville utgjort, sier den engasjerte barnehagelederen.

Løsningen ligger i antall ansatte

Med dagens finansieringsmodell – som ble vedtatt i strid med over 80 prosent av høringssvarene, som talte for en mer forutsigbar modell – legges det opp til at den enkelte kommune bestemmer hvor mye de skal satse på barnehagene sine.

Kunnskapsdepartementet gikk for en videreføring av den forrige modellen, som baserer seg på innhenting av alle kostnadene i kommunale barnehager for å beregne driftstilskudd.

– Det er så opplagt at løsningen ligger i antall ansatte og kompetanse, sammen med finansiering. Når man først skriver noe i et dokument som dette, er det trist at det legges opp til en praksis som blir ulik fra kommune til kommune.

Røe Isaksen: – Handler om hvor systematisk man er

Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lanserte den nye rammeplanen forrige mandag, ble han utfordret på nettopp dette av barnehage.no:

– Kan det bli feil rekkefølge når man først skjerper kravene til barnehagene – og på et senere tidspunkt styrker bemanningen?

– Det er en del som stiller det spørsmålet. Jeg synes det er litt rart selv om jeg også skjønner det på en måte. Nå skjer jo begge deler samtidig. Fra og med høsten kommer det penger til flere barnehagelærere, og det kommer ny rammeplan. Men så er det likevel sånn at selv i dag, med de samme rammebetingelsene, så er det store forskjeller på barnehager, sier Røe Isaksen.

– Og det er grunn til å tro at én av de tingene som er forskjellige, er ikke bare hvor mange barnehagelærere du har, men hvordan du jobber med det pedagogiske arbeidet, hvor systematisk du er, og hvor god du er til å forankre det blant alle de ansatte. Så at det ikke er noen rom for forbedring der, det tror jeg ikke, sier kunnskapsministeren.

Har kompetansen – trenger hender

Smedhusåsen barnehage har satset hardt på bemanning og har stor pedagogtetthet, med en grunnbemanning der over 50 prosent av de ansatte har pedagogisk utdannelse. I tillegg har barnehagen en barnevernspedagog og en psykolog som jobber med barn med spesielle behov. De har jobbet systematisk med kompetanse og pedagogtetthet i mange år, og Berget vet at de har nok kompetanse i barnehagen til å få jobbet rammeplanen inn på en best mulig måte, selv om han ønsker seg flere hender.

– Hva tenker du om selve implementeringen som dere nå skal i gang med?

– Jeg tror ikke det blir vanskeligere å bruke denne rammeplanen enn den andre, når man ser på kun innholdet. Det er bra at det stilles tydeligere krav, men jeg synes punktet om ansvar og roller, er bekymringsfullt, sier Berget.

• LES OGSÅ: – En god rammeplan for bruk av digitale verktøy.
• LES OGSÅ: Her er den nye rammeplanen.

Uklart om metodeansvar

Det var knyttet spesielt stor spenning til metodeansvar, og Berget synes fremdeles dette punktet er noe uklart.

I kapittel 2: Ansvar og roller står det:

«Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk, jf. barnehageloven § 7 første ledd. Barnehageeieren har dermed juridisk ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet.»

– Eier har det juridiske ansvaret, ok. Men også ansvaret for kvaliteten på barnehagetilbudet? Det trodde jeg ville være daglig leders ansvar.

Rolleblanding

Videre leser vi at:

«Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes derfor at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring. «

 – Så når vi da leser at et kompetent personale er en forutsetning for den allerede nevnte kvaliteten, oppstår deg for meg en rolleblanding, stusser Berget.

Skapte debatt

Dette var et av punktene som skapte mye debatt under høringen, og for Berget, er de nå tilbake der. For betyr dette at eier skal ha ansvar for innholdet og hvordan pedagogikken skal tas i bruk i det daglige arbeidet?

– Uansett type eier, er denne stort sett lengst unna ungene. Jeg hadde forventet at dette skulle komme tydeligere fram. De andre «skalene» er så klare, så dette burde også være klart.

Royne K. Berget sukker. Rammeplanen kommer ikke med noe revousjonerene nytt, bare stadig mere som skal gjøres i barnehagen uten ekstra finansiering eller bemanning.

– Vi må gjøre det beste ut av dette med de rammene vi har.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Må bruke rammeplanen for det den er verdt

Han er veldig fornøyd med dokumentasjon og kartlegging, hvor det går fram at barnehagen skal dokumentere og kartlegge når det er nødvendig.

– De setningene må vi bruke for det de er verdt! Vi skal ikke drive massekartlegging, men kartlegge og dokumentere dem som trenger et tilrettelagt tilbud. Så er det viktig å ha i bakhodet at digitale verktøy skal brukes med omhu. Barna har rett til personvern og dokumentasjonen skal ta hensyn til dette. Driver vi med massekartlegging, går vi over grensene for barnets beste, sier Berget og sirkler tilbake til det som bekymrer ham mest:

– Alt dette henger sammen med ansvar, metode og eier. Der kan det potensielt være bekymringsfullt og vi må bruke rammeplanen godt for å verne om barndommens egenverdi, avslutter Berget.