Høringsfristen for norm for grunnbemanning og ny norm for pedagogtetthet i barnehagene nærmer seg.
I sitt høringssvar peker Fagforbundet på en rekke punkter hvor det mener at regjeringens forslag til normer ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å sikre høy kvalitet i barnehagene.
Fagforbundet ytrer dessuten bekymring for at mange kommuner vil måtte kutte i skole og eldreomsorg dersom det ikke følger ekstra finansiering med bemanningsnormen.
Les hele høringssvaret her:
Høringssvar fra Fagforbundet:
Tiden er moden for en nasjonal bemanningsnorm for barnehagene, til nå bare har hatt pedagognorm. Det er viktig at den nye bemanningsnormen faktisk sikrer at det blir flere voksne i barnehagen, og at de voksne er sammen med barna.
Regjeringens forslag på ny bemanningsnormen, har fungert som en uskreven bemanningsnorm innen sektoren siden 80-tallet. SSBs tall viser at det ikke er mange barnehager som har en dårligere bemanningsnorm, flertallet følger denne normen, eller har en bedre norm.
Fagforbundet mener barnehagene har fått mange nye oppgaver og barna er yngre, flere og har lengre dager i barnehagen, noe som gjør at vi hadde forventet en økning i antall voksne i barnehagene. Dette for å styrke kvaliteten på tilbudet, og gi de ansatte mulighet til å gi barn og foreldre det tilbudet de skal forvente etter rammeplanen.
Fagforbundet mener at for å styrke kvaliteten i barnehagesektoren, trenger vi en helhetlig gjennomgang av hele barnehageloven med forskrifter. Solberg-regjeringen har fulgt opp noen av endringsforslagene til Øie-utvalget (NOU 2012:1 Til barnas beste), med høringer av enkeltparagrafer. Dette gir dessverre ikke en oversiktlig og helhetlig gjennomgang av barnehagesektoren.
Minimumskrav til grunnbemanning
Fagforbundet mener barnehagesektoren trenger flere voksne. Nesten alle barn i Norge går i barnehage, og barna tilbringer mye av tiden sin der. Åpningstiden i barnehagen er lengre enn en arbeidsdag. Dette gjør at bemanningsressursen i barnehagen ikke er tilfredsstillende gjennom hele dagen. Vaktsystemet i barnehagen gjør at de ansatte, våre medlemmer, gjør at endringsforslaget vil føre til at våre medlemmer vil være mer alene med barna.
Fagforbundet mener grunnbemanningen i barnehagen skal være én voksen per to barn under tre år, og én voksen per fem barn over tre år. Barnet er tre år den måneden det fyller tre år. Dette kravet vil styrke bemanningen. Fagforbundet mener barn skal ha rett til å tilhøre en barnegruppe, og at denne barnegruppen skal ha en størrelse som er trygg og pedagogisk forsvarlig. Vi trenger derfor en norm på størrelsen på en barnegruppe, ikke bare på antallet voksne. En barnegruppe skal bestå av fire voksne og åtte barn under tre år, og fire voksne og 20 barn over tre år. Organiseringen av bemanningen må sikre at det alltid er flere enn en tilstede sammen med barnegruppa.
Dette kravet vil gi en styrking av kvaliteten, flere voksne tilstede vil ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring med at det er tilstrekkelig antall voksne i barnehagen.
Fagforbundet forventer at barnehageeier vil bruke de ansatte og deres kompetanse, der hvor barna er på avdelingen. Forskning (FAFO rapport 2012:01 Tidstyver i barnehagen) viser at de ansatte med minst formell kompetanse, er de som er mest sammen med barna. Med en styrking av bemanningen, forventer Fagforbundet at denne endringen snur.
Dispensasjon fra kravet til grunnbemanning
Kunnskapsdepartementet vil innføre en dispensasjonsadgang til bemanningskravet.
Fagforbundet mener at før barnehageeier får mulighet til dispensasjon, må de vise hvordan det skal arbeides for å rekruttere. Det må være kvalifisert voksne, og at vi legger bak oss tiden da «alle kunne jobbe i barnehagen»
Begrepet «særlig hensyn» som benyttes i høringen, trenger å bli definert bedre av myndigheten.
I tillegg til arbeidet med å implementere rammeplanen, vil barnehageeier også måtte ha en plan for hvordan de skal styrke bemanningen og tilby kompetanse til de ansatte. Fagforbundet stiller seg positivt for å være med på å styrke kompetanse til de ansatte. Den statlige kompetansestrategien som inkluderer alle ansatte, må sikre partsamarbeid innen sektoren.
Fagforbundet mener styrking av kompetanse skjer best via partsarbeid lokalt. Lokalt kan det utarbeide kompetanseplaner tilpasse brukerens og de ansattes behov. Derfor mener Fagforbundet at den nasjonale kompetansestrategien, har en sentral rolle i dette arbeidet. Både når det gjelder å rekruttere nye medarbeidere og implementering av ny rammeplan.
Skjerpet forskriftskrav til pedagogisk bemanning
Fagforbundet mener at dette skal stilles kompetansekrav i barnehageloven. Kompetansekravet skal være at 25 prosent av de ansatte skal ha barne- og ungdomsarbeiderfaglig kompetanse, og 50 prosent av de ansatte skal være barnehagelærer, eller tilsvarende kompetanse. Dette kravet forutsetter at grunnbemanningen endres slik at vi får flere voksne i barnehagen, enn dagens norm.
Det norske utdanningssystemet har utdanninger som har sitt primærområde innen barnehagen og oppvekstsektoren. Erfaring viser at kompetanse som ikke er regulert i lov eller forskrift ikke blir verdsatt på lik linje med kompetanse som blir regulert. Fagforbundet mener derfor at både kompetansen som barnehagelærer- og barne- og ungdomsarbeider må lovreguleres. I Stortingsmelding nr. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring, påpekes det som en utfordring at det er for stor variasjon mellom barnehagene når det gjelder personalets kompetanse. En annen utfordring er at de ansatte ikke synliggjør sin kompetanse og ansvarsområde. Det er en oppfatning om at alle ansatte skal utføre alle typer arbeidsoppgaver, uansett formelle kvalifikasjoner. KD mener det fortsatt er begrenset kunnskap om hvordan barne- og ungdomsarbeideren får brukt sin kompetanse innenfor dagens barnehageorganisering. De stiller spørsmål om kompetansen blir brukt godt nok.
FAFO har på oppdrag av Fagforbundet gjennomført forskning på barne- og ungdomsarbeiderfaget. Forskningsrapportene Kompetanse og kvalitet i arbeid med barn og unge (Rapport 2015:51) og Gjør fagbrevet en forskjell (Rapport 2017:01) viser at barne- og ungdomsarbeideren kan brukes bedre. Forskerne påpekte en manglende strategi for bruk av fagkompetanse i barnehagen. En lovfesting av barne- og ungdomsarbeideren i barnehageloven vil kreve at barnehageeiere bruker kompetanse i barnehagen bedre enn de gjør i dag. Da en lovfesting vil forplikte.
Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO
Fagforbundet er enige i at barnehageeier og skoleeier må ha forpliktende samarbeid om barns overgang fra barnehage til skole og SFO. Forskning (Kontinuitet og diskontinuitet i overgangen fra barnehage til skolefritidsordning og skole.) viser at overgangene blir bedre om SFO inkluderes i dette arbeidet. Forskningen avdekket at SFO sin betydning i overgangen må ikke undervurderes. SFO står i en særstilling i mellomrommet mellom barnehage og skole, mellom lek og aktiviteter. SFO kan gi barna en unik mulighet for å trekke veksler på barnas Derfor må SFO innlemmes i samarbeidet mellom barnehage og skole. Skoleeier må være forpliktet å inkludere SFO-tilbudet i planarbeidet.
Regjeringen ønsker at tidlig innsats starter i barnehagen. Om denne innsatsen skal få en verdi er det viktig at dette arbeidet inkluderes i planen som utarbeides mellom barnehagen og skolen. Det må være en gjensidig anerkjennelse for hverandres arbeid for den enkelte elev i overgangen. Uten dette vil det ikke alle barn ha god og trygg overgang. Informasjonen om barnet må være i samarbeid med barnets hjem.
Fagforbundet er part i partnerskapet mot mobbing. Fagforbundet er opptatt av at alle barn skal ha venner, og får beholde vennskapet med sine venner. Da er det viktig at i overganger mellom barnehage og skole/SFO, inkludere barns medvirkning i planen mellom barnehage og skole/SFO.
Rammeplanen vektlegger barndommens egenverdi, barn som går i barnehagen får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det gode vennskapet barn har skapt i barnehagen, må ivaretas i overgangen mellom barnehage og skole/SFO. Planen som utarbeides må ha barnets beste som utgangspunkt, et godt vennskap er viktig for barns trivsel og for at de skal oppleve overgangen trygg og god.
Økonomiske konsekvenser av lovforslagene
I forslaget til ny bemanningsnorm kommer det fram at det ikke følger med noen økonomisk støtte. De kommunene som får en merkostnad må selv finne dekning for dette. De økonomiske konsekvenser av endringsforslaget vil derfor variere mellom ulike kommuner avhengig av hvilket nivå kommunen allerede har i forhold til bemanningstetthet.
Et eksempel fra Sarpsborg kommune som har noe under 30 prosent kommunale barnehager og noe over 70 prosent private barnehager. Dette koster henholdsvis kr 79 mill. og kr 267 mill. i året. Totalt kr 346 mill. Denne utgiften vil stige til kr 398 mill. i 2021.
Når prisen foreldrene betaler er lovbestemt og det er lovpålagt full barnehagedekning, har ikke kommunene noe annet valg enn å hente pengene fra andre områder. Det betyr at det er skole eller eldreomsorg som kan få konsekvensen av den nye bemanningsnormen som isolert sett er bra. For mange kommuner vil dette være en overordnet tvangstrøye som gjør at det blir ytterligere vanskelig å drive kommune, og hvor det blir mindre midler til lokale prioriteringer. Idet kommunene er ansvarlige for økonomien i de private barnehagene med utgangspunkt i det kommunale utgiftsnivået vil foreslått endring kunne medføre økte overføringer til private barnehager uten at midlene må benyttes til økt bemanning alene.
Primært mener Fagforbundet at finansieringsordningen for barnehager må sees på i sin helhet og at foreslått ordning må få sin finansiering.
Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.
