Mange av de minste private barnehagene ser mørkt på framtiden når de varslede bemanningsnormene trer i kraft.
PBL (Private barnehagers landsforbund) har gjennomført en spørreundersøkelse blant sine medlemsbarnehager. 768 barnehager har deltatt gjennom sine daglige ledere eller eiere.
En av fire små
10,7 prosent av dem gir uttrykk for at grunnlaget for videre drift ikke er til stede når pedagognorm og bemanningsnorm etter planen trer i kraft 1. august i år, gitt at finansieringen blir slik som skissert i høringen fra Kunnskapsdepartementet.
12 prosent av de enkeltstående barnehagene mener det ikke er grunnlag for videre drift, mot 8 prosent av barnehagene som er del av et konsern.
Blant barnehagene med mindre enn fem årsverk tror én av fire som at nye krav uten mer finansiering betyr kroken på døra.
– Vi har ingen sjanse til å imøtekomme det nye pedagogkravet. Et ekstra statlig øremerket tilskudd som skulle dekke merutgiftene til barnehagen ved å ansette en ekstra pedagog, utgjør totalt 21.000 kroner for oss. Det er regelrett latterliggjøring av de små barnehagene, sier Rigmor Ulvund som eier Vethe Gardsbarnehage på Voss sammen med Trude Vestrheim.
Prekær situasjon
I forrige uke har eierne informert de ansatte, barnehagens samarbeidsutvalg og foreldrene om den prekære situasjonen.
Samtidig som staten varsler strengere krav om bemanning i barnehagene, opplever Vethe Gardsbarnehage at Voss kommune reduserer tilskuddssatsen fra 198.690 til 181.725 kroner for små barn.
Annonse
Etter noen år med små overskudd blir det minus i regnskapet for 2017. For 2018 er det budsjettert med en betydelig minus.
–Den økonomiske situasjonen til oss små enkeltstående en-avdelingsbarnehager har alltid vært ustabil. Etter at kommunene overtok fullstendig styring og kontroll over tilskuddene, har framtidsutsiktene vært svært usikre. Hos oss har det dreid seg om å være eller ikke være fra år til år. Ett år har vi gått med noen ti-tusen i underskudd. Neste år har vi gått tilsvarende i overskudd. Det har aldri vært nok overskudd til å bygge seg opp noen nevneverdig kapital, sier Ulvund.
Viderefører gamle tradisjoner
Barnehagen hennes ble startet i august 2002. Gjennom barnehagedriften ønsker eierne at barn i Voss kommune skal få oppleve livet på gården og videreføre gamle tradisjoner, samt å bidra til å gi barna et godt og naturlig forhold til naturen og gleden av å være utendørs.
Barnehagen har 18 plasser, en pedagog, en fagarbeider og en assistent på jobb hver dag.
Vethe Gardsbarnehage ligger innenfor varslet norm for grunnbemanning. Men for å oppfylle den vedtatte pedagognormen, må barnehagen ansette en ekstra barnehagelærer og si opp en av de andre ansatte.
Med 18 plasser i barnehagen er det ikke enkelt å få regnestykket til å gå opp med én voksen til seks barn og én pedagog til 14 barn.
Det ekstra øremerkede tilskuddet på 21.000 kroner er ikke i nærheten av å dekke ekstrautgiftene – uansett hva slags løsning barnehagen går for.
Har bedt kommunen om hjelp
– For å få hjelp, ba vi kommunen om et krisemøte. Utfallet av dette er ennå ikke kjent. Jeg er imidlertid ikke særlig optimistisk. Gjennom en annen barnehage som befinner seg i samme situasjon, fikk jeg høre at kommunen anbefalte dem å søke dispensasjon fra kravet om ekstra pedagog, og samtidig ta inn et barn eller to ekstra. Dette er det motsatte av hva målet med innføringen av pedagognormen er – og i beste fall en kortsiktig løsning. Dersom vi skal drive ett år med en slik ordning, er jeg redd mine ansatte har funnet seg nye jobber før året er omme, sier Rigmor Ulvund.
Hun frykter at utfallet de nye normene er at flere av de små og unike barnehagene forsvinner og at det blir flere større og standardiserte barnehager.
– Ser ikke regjeringen konsekvensene? Eller velger de å stikke hodet i sanden? spør barnehageeieren.
– Skvist ut av markedet
Av dem som har svart på PBLs undersøkelse, er det flere som har begrunnet sine bekymringer:
«Hvis ikke tilskuddene økes vil vi ha brukt opp oppspart kapital og legge ned innen 3-4 år,» skriver én.
«Nytt budsjett etter ny pedagognorm gir et underskudd på 300.000 kroner. Vi er en liten, privat barnehage drevet som en ideell forening. Med storbedriftsfordeler til kommunene blir vi skvist ut av markedet,» frykter en annen.
«Vi er en liten barnehage som allerede driver med røde tall. Må vi minske antallet barn i barnehagen uten og få økonomisk kompensasjon for det, har vi ikke økonomi til å drive videre,» skriver en tredje.
PBL: – Svært alvorlig
Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL mener det som kommer fram i undersøkelsen er urovekkende.
– Vi visste at situasjonen er krevende for mange av de minste barnehagene. Men dette tyder på at innføringen av nye normer, uten at det kommer endringer i finansieringen, kan få enda større og mer alvorlige konsekvenser enn tidligere antatt, sier Arild M. Olsen.
Han mener innføring av nye normer uten ytterligere finansiering kan utgjøre en trussel for mangfoldet i barnehagesektoren.
– Dette er svært alvorlig. Ikke bare for barnehagene det gjelder, men for hele sektoren siden deler av det store mangfoldet nå er under et stort press. Dette kommer vi til å fortsette å konfrontere politikerne og myndighetene med, nå også med tilbakemeldingene som medlemmene har gitt i denne undersøkelsen, sier Olsen.
Seminar om utfordringene
Mandag arrangerer PBL og kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS et politisk seminar med bemanningsnorm som tema.
Noen av spørsmålene som kommer opp er: Er en nasjonal norm for bemanning riktig tiltak for å heve kvaliteten i barnehagene? Hvordan vil en bemanningsnorm egentlig påvirke tilbudet til barn og foreldre? Hvilke muligheter og utfordringer gir innføring av slik norm, for kommunene og for private og kommunale barnehager? Hvordan skal innfasingen av en norm skje i praksis? Og hva blir prislappen?
På deltakerlista finner vi blant annet statssekretær Bjørn Haugstad (H), stortingspolitikerne Kent Gudmundsen (H) og Martin Henriksen (Ap), Bergen-byråd Pål Hafstad Thorsen (Ap), Kristiansand-ordfører Harald Furre (H), samt Arild M. Olsen fra PBL og Helge Eide fra KS.
PS! Fredag morgen ba barnehage.no om en kommentar til funnene i PBLs medlemsundersøkelse fra politisk hold i Kunnskapsdepartementet. Søndag kveld var det ikke kommet noe svar.
