Drøftinger: Normen kan bli faset inn i løpet av et år
Drøyt to uker før bemanningsnormen skal behandles i Stortinget, jobber Frp, Høyre, Venstre og KrF med å få på plass felles forslag til merknader til barnehageloven. En løsning som diskuteres er å innfase bemanningsnormen over ett år.
- Jeg kan ikke forskuttere hva vi vil konkludere med. Ingenting er klart før alt er klart, sier Kent Gudmundsen (H), som er første nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Men han bekrefter at regjeringspartiene Frp, Høyre og Venstre har samtaler med KrF om å kunne samles om felles forslag til merknader til barnehageloven.
- Vi er i en prosess der vi justerer tekst, går inn i detaljer og sjekker hva som er mulig å få til. Så skal vi konkludere litt senere i mai, sier Gudmundsen.
KrF: Sikre gode prosesser
KrFs Hans Fredrik Grøvan sier at hans parti har hatt samtaler både med regjeringspartiene og med Arbeiderpartiet om bemanningsnormen. Han ønsker ikke å gå inn på hva som er diskutert i disse samtalene, men vil heller si hva som er KrFs standpunkt:
- Sikre kommunale og private barnehager muligheten til å gjennomføre gode prosesser når normen skal innfris.
- Sikre økonomiske overgangsordninger som sikrer særlig de små private barnehagene muligheter til å innfri normen samtidig som kommunene.
Innfasing over ett år?
Tidspunktet for innføring av bemanningsnormen er tema i samtalene mellom regjeringspartiene og KrF.
Partiene erkjenner at det vil bli vanskelig for alle barnehageeiere å gjennomføre gode prosesser og ha på plass en bemanning på 6,0 barn over tre år per ansatt innen 1. august dersom dette blir vedtatt i Stortinget 31. mai.
Et alternativ som er diskutert er å skyve på datoen for når normen skal tre i kraft.
Dette ser Kent Gudmundsen på som en lite sannsynlig løsning.
- Vår ambisjon er at loven skal tre i kraft så tidlig som mulig. Men så må vi se på om vi kan finne overgangsmuligheter som sikrer tilstrekkelig fleksibilitet slik at kommuner og private barnehageeiere kan tilpasse seg loven på en god måte, sier Gudmundsen.
En slik løsning kan ifølge Hans Fredrik Grøvan i KrF være å innføre normen fra 1. august, men samtidig gi kommuner og private barnehageeiere ett år på seg til å tilpasse seg den nye virkeligheten.
Grøvan understreker at dette ikke må oppfattes som en utsettelse.
119 kommuner under normen
Et annet viktig spørsmål som diskuteres er en økonomisk overgangsordning for private barnehager.
I 119 kommuner var det per 15. desember 2016 lavere bemanning i de kommunale barnehagene enn det som regjeringen foreslår som en ny minstenorm.
Private barnehager får tilskudd som baserer seg på faktisk forbruk i den enkelte kommune to år i forveien.
Selv om regjeringen står fast ved at normen per definisjon er fullfinansiert, erkjenner regjeringspartiene at en rekke private barnehager i en overgangsperiode ikke er sikret tilskudd som fullt ut dekker kostnadene ved å følge den varslede normen.
- Vi legger til grunn at reformen er fullfinansiert. Men vi har en etterslepsproblematikk som vi ser på. Nøyaktig hvordan dette skal løses, kan jeg ikke komme inn på nå, sier Kent Gudmundsen i Høyre.
Mer penger?
Etter det barnehage.no kjenner til, skal et alternativ være å legge ekstra penger på bordet fra statens side. Et annet alternativ er at staten pålegger kommuner som ikke oppfyller normen å betale de private barnehagene for en overgangsordning.
Kent Gudmundsen vil ikke gå inn på hva slags alternativer som diskuteres.
- Hvordan man skal klare å ta igjen dette etterslepet, vil bli en detalj som vi uansett er nødt til å følge opp gjennom regjeringen, sier Gudmundsen fra Høyre.
KrF vil ha en økonomisk overgangsordning for private barnehager i kommuner som ikke har oppfylt normen, som varer fram til normen er fullfinansiert i alle kommuner.
Samtidig er det viktig for KrF ikke å «belønne» kommuner som over tid har valgt å prioritere ned satsingen på barnehager.
- Vi vil be regjeringen om å legge fram en plan for hvordan dette skal løses, sier Hans Fredrik Grøvan, men legger ikke skjul på at det må legges penger på bordet. Først i revidert nasjonalbudsjett som presenteres denne uka og senere når statsbudsjettet for 2019 legges fram i oktober.
- I vårt opplegg skal de private barnehagene få midler samtidig som de kommunale gjør det. Dersom det oppstår et etterslep for de private barnehagene, kan de private oppfattes som et B-lag. Det ønsker ikke vi å bidra til at halvparten av norske barnehager blir, sier Hans Fredrik Grøvan.
FrP: Tror på løsning
Også FrP er tydelige på at det må etableres en overgangsordning. Dette ble fastslått i en resolusjon under partiets landsmøte for drøyt to uker siden.
Åshild Bruun-Gundersen, som representerer FrP i Utdannings- og forskningskomiteen, tror de skal finne en løsning i samarbeid med de andre regjeringspartiene og KrF.
- Nå har også de rødgrønne partiene framsatt et krav om en overgangsordning for private barnehager i revidert nasjonalbudsjett som legges fram på tirsdag. Er det ikke naturlig å samarbeide også med dem om en løsning?
- Ap foreslo i sitt alternative statsbudsjett å kutte 300 millioner kroner i tilskudd til de private barnehagene. Så nei, jeg synes det er vanskelig å samarbeide om en bedre finansiering for private barnehager med partier som egentlig ønsker dårligere vilkår for private barnehager, sier Åshild Bruun-Gundersen.