– Eksistensen til natur- og gårdsbarnehagene er truet 

– Stortinget kan i løpet av de nærmeste ukene være i ferd med å vedta en reform som vil få store konsekvenser for barnehagetilbudet. Spesielt vil den nye normen gå hardt ut over de mange små barnehagene og barnehager i distriktene, sier styreleder Ragnhild Finden i Nettverk for natur- og gårdsbarnehager. 

Nettverket har nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant sine rundt 70 medlemsbarnehager. Temaet var pedagog- og bemanningsnorm, og hvilke konsekvenser det vil medføre.

30 barnehager deltok i undersøkelsen. 

– PBL har advart mot at vi kan stå foran massenedleggelser som vil rasere barnehagetilbudet i distriktene. Ifølge undersøkelsen føler vi dette på kroppen nå, sier Finden, som også er nestleder i styret i PBL.

Dette er de mest dramatiske konsekvensene, ifølge undersøkelsen: 

• Eksistensen til natur- og gårdsbarnehagene er truet som følge av foreslått bemanningsnorm innenfor dagens finansieringssystem.
• Undersøkelsen viser at nær 50 prosent av de som har svart er avhengige av økt tilskudd fra kommunen eller er bekymret for de økonomiske konsekvensene av normen.
• Eksistensen til en rekke andre barnehager er også truet.
  PBLs medlemsundersøkelse som viser at en av fire av de minste barnehagene (og mange større barnehager) svarer at de ikke har grunnlag for videre drift dersom normen innføres uten at det følger midler med.

– Vårt spørsmål blir da til Sp og de andre partiene på Stortinget om hvordan de har tenkt å forholde seg til at mange distriktsbarnehager, små barnehager og natur- og gårdsbarnehager nå er alvorlig bekymret for om de har grunnlag for videre drift, spør Finden.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.)

Deler bekymringen

Marit K. Strand (Sp) sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og er langt på vei enig med Finden. 

– Senterpartiet frykter at mangfoldet trues, og vi ser at dette vil bli en utfordring med den finansieringsmodellen som brukes i dag. De små barnehagene sliter mer. Men vi trenger både små og store barnehager. Ikke bare i distriktene; mangfold og valgfrihet er viktig også i de store byene, sier hun. 

Som Sp-politiker har hun et stort hjerte for gårdsbarnehagene, som ofte har ekstra utfordringer når det kommer til økonomien.

– Gårds- og naturbarnehagene har ofte en litt annen måte å organisere seg på. Ofte driver de i bygg som ikke er spesielt fleksible, og har vært nødt til å ta store investeringer - noe som kan gjøre økonomien utfordrende, sier Strand.

Ikke holdbart

I dagens finansieringssystem får private barnehager tilskudd basert på to år gamle kostnader i kommunale barnehager. Hvis kommunene nå bemanner opp i egne barnehager slik at de oppfyller bemanningsnormen fra 1. august i år, vil det bety, slik forslaget nå ser ut, at private barnehager ikke får tilskudd til å bemanne opp før høsten 2020.

– Det er ikke holdbart i en offentlig finansiert sektor, sier Ragnhild Finden.

Marit K. Strand fikk den samme tilbakemeldingen da bemanningsnormen var tema i en høring på Stortinget 19. april.

– Vi fikk konkrete innspill fra nær samtlige i høringen om at en overgangsordning må være på plass før den nye normen kan innføres. Jeg håper og tror at vi ikke får en løsning som kapper beina av de små nisjebarnehagene, sier politikeren.

• Les mer: Disse ble hørt på Stortinget. 
• Les mer: Barnehageopprør 2018 etter høringen: – Lovende utsikter. 
• Les mer: Ikke sikker på at det er ansvarlig å innføre normen nå. 

Men ifølge Nettverk for natur- og gårdsbarnehager er det grunn til å rope varsko: 

– For de barnehagene som ligger i kommuner med lavt tilskudd, under nasjonalt snitt, er det reell fare for konkurs. Barnehager i områder med høyere tilskudd vil komme til å måtte kutte i alt fra vikarbruk til videreutdanning, leker og materiell til ungene og turer, sier Ragnhild Finden, før hun avslutter: 

– Like krav til bemanning må følges opp med likt nivå på finansiering.

Usikker framtid

I Aurskog-Høland kommune er Mortenåsen, naturavdelingen til Ole Brumm barnehage et svært ettertraktet tilbud. Avdelingen organiseres som en del av resten av barnehagen, men barna holder til i et vikingehus fem kilometer unna. 

Det er 18 plasser i avdelingen. 

– For å opprettholde barnetallet er vi nødt til å ansette en pedagog til. Noe vi jo i utgangspunktet er positive til. Hovedspørsmålet er hva det vil gå på bekostning av, sier pedagogisk leder Haakon Vormeland. 

Paradoksalt nok blir det mindre tid sammen med barna, når to pedagoger i stedet for en skal ha plantid fire timer i uka. 

– Jeg vil jo heller ha to dyktige assistenter på plass enn en pedagog som ikke er til stede. 

Vormeland er medeier i barnehagen, som er et rent familieforetak. Han forteller at det ikke er mye egenkapital å  tære på; selv om det var billig å bygge vikingehuset, var det en investering som kjentes på bunnlinja. 

– Heldigvis har vi fullt opp de neste to årene. Vi er de eneste i kommunen som driver på måten vi gjør, og opplever stor interesse. Miljøaspektet er i vinden akkurat nå, i tillegg til det nære. Det handler om både matproduksjon og dyrehold, sier han. 

Han forteller at det er i alt sju små, private barnehager i kommunen. 

– Vi er heldige som er i den nisjen vi er, og som er en del av en større barnehage. Men jeg møtte en kollega fra en annen barnehage, og hun var veldig spent på hvordan det kommer til å gå framover.