Kjære politikere!

Nå som høringsfristen for minimumsnorm for grunnbemanning og pedagogisk bemanning løper ut, er dere sikkert spente på å lese svarene som har kommet inn. Eller kanskje ikke? I statsbudsjettet er det nemlig svært lite som tyder på en satsning der det trengs som mest. Å sørge for mindre barnegrupper og færre barn per ansatt. Sånt koster nemlig penger, men så lønner det seg også i det lange løp. Det bør dere faktisk reflektere mye mer over.  

Hvis dere ikke skulle være klar over det, så er det faktisk stor forskjell på et barn som er mellom ti måneder eller ett år, og på en to – eller tre – åring. Dette må tas med i betraktningen når vi endelig skal få på plass en lov om bemanning. Tall på et papir er noe helt annet enn fysisk aktive barn som har behov for omsorg, kjærlighet, hjelp, støtte og oppmerksomhet på en avdeling gjennom en hel dag.

Én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år, som er foreslått i høringen, er på langt nær tilstrekkelig når vi ser arbeidstid i et vaktsystem, satt opp mot åpningstid. Det innebærer mange timer hver dag med underbemanning! Er det vanskelig å forstå?

Den 10.10. 2017 fikk vi nok en gang lagt fram forskning som virkelig underbygger det barnehagefolk vet og har forsøkt å si noe om i flere år, gjennom forskningsprosjektet «Blikk for barn». Fem års forskning viser nemlig at barnehagekvaliteten i norske barnehager er for dårlig. – «Jeg tror svaret er mindre barnegrupper», sier forsker i «Blikk for barn», Ellen Os. (barnehage.no)

Og er det noe vi som jobber i barnehagene vet, så er det at færre barn per ansatt gir mer tid til hvert enkelt barn. Det er i relasjonene kvaliteten i tilbudet til barna ligger, ikke gjennom systematisert læring, språk- eller bokstavtrening og kartlegging av «normalt fungerende» barn.  

«OECD sa det i 2015 og Arne Sjølund sa det i 1969 i boka «Børnehavens og vuggestuens betydning for barnets udvikling». Svaret på god kvalitet i barnehagen er rom, leker, plass, antall voksne og små grupper», sier Ellen Os - forsker i «Blikk for barn». (barnehage.no)

• LES OGSÅ: Kommunen krevde økt bemanning – Fylkesmannen opphever fire vedtak.
• LES OGSÅ: Krever mer bemanning – lar den enkelte kommune avgjøre prisen. 

Spørsmålet er derfor om dere som tar avgjørelser på vegne av barna våre klarer å legge bort egne overbevisninger som hos enkelte helt tydelig er på kant med både forskning og profesjonens erfaringer? At dere virkelig bestreber dere på å skape en barnehagesektor som er psykisk helsefremmende for barn.

Tenk at jeg er nødt til å stille dere et så selvfølgelig spørsmål. Og tenk at dere så langt bare har gitt fullstendig blaffen i konsekvensene. Det som virker til å bekymre dere er når det vises til frafall i videregående skole og at det er mange unge som havner på utsiden av arbeidslivet. Så hvor tror dere løsningen kan ligge på å forebygge dette? Jo i barnehagen; «Som investeringsobjekt er barn bedre enn bank og børs., «Jo mindre barna er, desto større avkastning gir investering i mental kapital. Barnehageansatte er antakelig statens mest profitable investeringsobjekt».  (Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman).

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Er kommunalt selvstyre, med sprikende tilskuddssatser og effektiviseringsfokus, viktigere enn barns psykiske helse?

Er muligheten for å tjene penger på barnehagedrift viktigere enn barns psykiske helse?

Er KS sitt barnefiendtlige selvstyremantra viktigere å ta hensyn til enn barns psykiske helse?

Vi vet alle hva som skal til for å høyne kvaliteten i landets barnehager, så hvorfor i all verden gjør dere ikke noe med det?