Vil ikke forskuttere hvor mye penger KrF vil kreve

KrF fikk i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett regjeringen til å bruke 100 millioner kroner høsten 2018 på en overgangsordning for å styrke små barnehagers muligheter til å oppfylle bemanningsnormen.

Da overgangsordningen var et faktum, ga KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan uttrykk for at han ønsket seg en styrking av satsingen de to neste årene.

- Vi ser for oss en firedobling neste år. Så blir det også et beløp i 2020. Til sammen ser vi for oss å bruke mellom 600 og 700 millioner kroner på å få normen på plass, sa Grøvan til barnehage.no.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det satt av 102,7 millioner kroner på å videreføre overgangsordningen i 2019.

PBL og KS skuffet

Da statsbudsjettet ble lagt fram i forrige uke, ga både PBL (Private barnehagers landsforbund) og KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) uttrykk for misnøye med satsingen.

- Jeg er veldig skuffet over at bemanningsnormen ikke finansieres over statsbudsjettet. Det kommer 102,8 millioner, men det er altfor lite i forhold til hva det koster å gjennomføre denne normen i praksis. Det er en grov forskjellsbehandling av barn i barnehager når noen settes i stand til å gjennomføre normen, mens andre ikke gjør det, sa PBL-direktør Anne Lindboe.

- Dette er den aller mest presserende saken å få ordnet i Stortinget. Regjeringen har en definisjon av fullfinansiering som bare den selv skjønner. Kommunene skjønner den i hvert fall ikke, og det vil jeg tro at de som driver private barnehager heller ikke gjør. Her venter jeg at Stortinget ordner opp, sa KS’ områdedirektør for interessepolitikk, Helge Eide, til barnehage.no.

- Må ha mer penger

Hans Fredrik Grøvan ønsker foreløpig ikke å si noe om hva KrF vil foreslå i sitt alternative statsbudsjett og kreve i eventuelle forhandlinger, men understreker at det helt klart må mer penger til enn hva regjeringen har foreslått.

- Da vi forhandlet om revidert nasjonalbudsjett, visste vi ikke nøyaktig hvor stort behovet ville være for 2019 og 2020 for å få til en god overgangsordning for private barnehager og for å ta igjen etterslepet i de kommunale barnehagene. Derfor visste vi at dette måtte vi komme tilbake til i behandlingen av statsbudsjettet for 2019, sier Grøvan til barnehage.no.

• LES OGSÅ: Her er Siv Jensens budsjett for barnehage i 2019
• LES OGSÅ: KS om normen: Venter at Stortinget ordner opp
• LES OGSÅ: PBL: - Grov forskjellsbehandling av barn
• LES OGSÅ: Avviser at regjeringen kutter i overgangsordningen: - Vi følger vedtaket

Vil møte KS og PBL

KrF vil følge saken videre.

- Vi skal i møte både med KS og PBL for å få deres beskrivelse av situasjonen og hvilke midler de mener de trenger for å få en god og forsvarlig innføring av normen.

- Du signaliserte i sommer en betydelig økning?

- Nå skal jeg ikke forskuttere noe alternativt budsjett. Men vi er opptatt av å få på plass en norm som kan sikre god bemanning og at disse kravene kan oppfylles uten at noen må legge ned driften. Utgangspunktet for det vi gjorde i vår var signaler fra PBL om at innføring av norm uten ekstra finansiering ville være kroken på døra for mange små og ideelle barnehager. Dette tar vi også inn over oss når vi jobber med vårt alternative budsjett. Så skal jeg ikke bruke noen tall før jeg har undersøkt hvordan sektoren selv opplever behovet, sier Grøvan.

- Ikke perfekt

Da de 100 millionene i overgangsordning ble fordelt i høst, gikk det 465.000 kroner til 86 kommunale barnehager og 432.000 kroner til 139 private barnehager. Barnehagene skulle ha maksimalt 45 plasser, der barn under tre år telles dobbelt. Barnehagene skulle ligge i kommuner som per 15. desember 2017 ikke hadde oppfylt bemanningsnormen. Og barnehagene skulle ikke selv ha oppfylt bemanningsnormen per 15. desember 2017.

- Hvordan synes du selv at ordningen har truffet?

- Det vil alltid være en diskusjon om slike ting. Vårt utgangspunkt, som vi var tydelige på, var at ordningen skulle sikre at særlig de små og ideelle barnehagene i kommuner som ikke har oppfylt normen, skulle få penger. Derfor fordelte vi 60 prosent på private barnehager og 40 prosent på kommunale. Så ser jeg at noen er veldig misfornøyd og føler at de blir «straffet» fordi de har gjort en god jobb på forhånd. Men da tenker jeg at det er vanskelig å ta utgangspunkt i et annet tallmateriale enn det som er brukt. Hvis vi skulle fordele disse midlene etter de vanlige tildelingskriteriene, ville det bare blitt noen kroner til hver, og det ville gitt noen mening i forhold til faktisk å kunne øke bemanningen der det trengs mest, sier Hans Fredrik Grøvan og legger til:

- Det vil alltid være noen dilemmaer. Men selv om ordningen ikke er perfekt, så mener jeg at vi med dette tiltaket har tatt på alvor situasjonen i barnehage-Norge og gitt midler til noen av dem som trengte det.

• LES OGSÅ: Disse 225 barnehagene deler på 100 millioner kroner i høst
• LES OGSÅ: «Straffet» fordi de har gjort en for god jobb
• LES OGSÅ: "Departementets regler for tildeling av tilskuddet er urimelig og urettferdig. De er ikke i samsvar med intensjonen i Stortingets vedtak"

Krever at alle innfrir

Private barnehager får sine tilskudd med bakgrunn i faktisk forbruk i kommunene, basert på to år gamle regnskap.

Når overgangsordningene utløper ved utgangen av 2020, forutsettes det at kommunene har økt bemanningen til norm i løpet av 2018.

Nylig ble det kjent at administrasjonen i Trondheim kommune ikke har planer om å oppfylle normen før 1. januar 2020 – fem måneder etter at fristen er gått ut. Det betyr at private barnehager i Trondheim ikke får finansiering av normen før i 2022.

- Det synes jeg ikke holder i det hele tatt. Stortinget har gitt barnehageeiere frist 1. august 2019 til å innfri normen, og den er ufravikelig, sier Grøvan.

- Hvordan vil du følge opp dette i Stortinget?

- Dette er det primært departementets ansvar å følge opp. Fristen er tydelig formulert, og jeg regner med at departementet følger med at innføring av norm skjer i henhold til det. Så får det være opp til departementet å iverksette sanksjoner overfor dem som ikke følger opp, sier Hans Fredrik Grøvan.