PBL: – Ikke ambisiøst nok. KS: – Vil ramme kommunene.

– At en norm med krav om 43 prosent pedagoger nå er vedtatt, er bra. Det er den stillingen forskerne sier har aller størst betydning for kvaliteten i barnehagene. Samtidig gjorde PBL et vedtak i landsmøtet på at vi ønsker en norm der andelen pedagoger er på 50 prosent. Sett i lys av det er ikke denne normen ambisiøs nok, sier Husby.

• Les mer: Nå er pedagognormen vedtatt

I stortingsmeldingen Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (2016-2017) uttalte regjeringen at den har som ambisjon å skjerpe pedagognormen ytterligere, men at dette må vurderes i lys av utviklingen i antall barnehagelærere som blir utdannet og som blir i yrket.

– Det må være en forpliktende opptrapping, slik at vi vet hva vi har å forholde oss til.

• Les mer: PBL og foreldre til felles kamp for flere pedagoger.

Skal gå foran

Fra 2011 og fram til 2016 er pedagogandelen i private barnehager økt fra 36,9 prosent til 41,5 prosent. Tilsvarende tall for kommunale barnehager er 37,6 prosent i 2011 og 40,9 prosent i 2016.

I midten av februar ventes tallene fra 2017.

– Her har den private sektoren vært i førersetet. Når august kommer, har jeg tro på at medlemsbarnehagene er godt i rute. Det har vært en viktig sak for PBL; å legge til rette for at barnehagene våre skal gå foran. Det er fullt mulig å nå kravet i pedagognormen gitt den mengden pedagoger som utdannes, sier han, men legger til at det vil være større utfordringer i enkelte deler av landet enn andre.

– Om absolutt alle er der fra 1. august, vet jeg ikke. Men vi er på god vei. Samtidig vet jeg at for eksempel Oslo har slitt mer med pedagogandelen enn andre kommuner, men når du ser på hvor mange som blir utdannet vil dette bedre seg.

• Les mer: Sterk økning i søkertall: Flere vil bli barnehagelærer.

Øremerkete tilskudd

Samtidig er styrelederen klar på at finansieringen må på plass – ikke bare for pedagognormen men også for den delen som omhandler grunnbemanningen i barnehagene, som skal behandles i Stortinget senere i år. Satsingen på pedagognormen skal gjennomføres med øremerkete tilskudd til den enkelte barnehage for å løse overgangsproblemet i gjeldende finansieringssystem. I 2017 ble det bevilget 172,2 millioner kroner for å øke andelen barnehagelærere. Totalt skal dette gi en helårseffekt på 424 millioner kroner.

– Måten pedagognormen finansieres på, er ved hjelp av øremerkete midler. Da brukes pengene på det de skal brukes til. Så lenge pengene er der, er det ikke noe problem å gjennomføre innskjerpingene i normene.

• Les mer: Private barnehager får faste beløp for å styrke andelen pedagoger.
• Les mer: Kutter i skolen for å penger til satsing på barnehage

Sammenheng med bemanningsnormen

Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL er positiv til det endelige vedtaket, men samtidig klar på at pedagognormen må ses i sammenheng med bemanningsnormen. Han frykter at kravet til grunnbemanning vil føre til at det ikke blir mulig å holde antallet pedagoger på nivå med kravet.

– Når det gjelder pedagognormen handler det egentlig at barnehagene får finansiert noe de allerede har startet. Det som kan hindre barnehagene i å oppfyllet kravet, er om vi får en bemanningsnorm som er så dyr at de ikke får råd. Derfor mener vi at det viktigste er å få pedagogene inn først, sier Olsen.

For lite penger

I september i fjor la Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS, fram beregninger som viser at innføringen av bemannings- og pedagognormen vil koste kommunene cirka 500 millioner kroner mer enn det regjeringen har bevilget. Når tilskuddet til private barnehager øker med utgangspunkt i kommunenes utgifter til barnehager to år etter, dobles underdekningen og blir omtrent på en milliard kroner, uttalte avdelingsdirektør for utdanning i KS, Erling Lien Barlindhaug, i september i fjor.

– Vi har lagt fram det vi mener er godt dokumenterte tall på at dette blir langt dyrere enn det regjeringen har beregnet. Det har ikke departementet tatt hensyn til, sier han..

• Les mer: KS: En milliard for lite til bemannings- og pedagognorm.

– Dette synliggjør hva normer som virkemiddel betyr. Det innebærer at merkostnadene som ikke blir dekket av statlige overføringer, må oppfylles av kommunen. De må finne pengene andre steder.

– Hvilke deler av kommuneøkonomien frykter du dette vil gå ut over?

– Nå er det ikke gjort noen undersøkelser på det, men man skulle anta at skoler er det nærmeste å ta midlene fra. Pleie og omsorg er også stadig under press.

– Er det ikke bra at det blir en standard som gjelder alle barnehagene i landet?

– For det første er vi ikke uenig i at det å styrke det faglige er kvalitetsfremmende. Det er normer som virkemiddel vi er i mot. Da mister kommunene sine muligheter til selv å prioritere, noe som vil begrense lokaldemokratiet. Det mener vi er feil. Men vi er jo ikke i mot at det overføres mer penger til barnehagene og at kvaliteten økes.

Problemet vil forsterkes

– Nå har regjeringen signalisert en ytterligere innstramming av pedagognormen framover, mot en andel på 50 prosent. Hvordan ser KS på det?

– Hvis man velger det samme virkemidlet også framover, vil bare problemet forsterkes.

Barlindhaug peker på et sentralt poeng i forskriften som han mener vil bli en betydelig utfordring:

– Det handler om måten forskriften virker på; at grensen går ved et barn for mye, og at det dermed må ansettes ytterligere en pedagog i hundre prosent stilling. Vi mener det heller burde blitt sett på den prosentvise andelen pedagoger. Da ville det blitt lettere å forholde seg til regelverket, og små forskjeller ville ikke utgjøre så mye penger.