Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL sier at konsekvensene av finansieringsordningen er så alvorlige at politikerne ikke kan iverksette bemanningsnorm uten først å løse problemet.Iris Lyngmo, PBL
Private får milliardregning: – Må bryte reglene eller gå i skifteretten
Dersom bemanningsnormen blir vedtatt uten ekstra finansiering, kan private barnehager få en ekstraregning på nærmere en milliard kroner uten noen muligheter for å øke inntektene. Statssekretær Magnus Thue (H) mener det skal være håndterbart.
Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL (Private barnehagers landsforbund) er derimot bekymret på vegne av private barnehager i mange kommuner.
– Dette vil bety at mange barnehager enten må bryte regelverket eller gå i skifteretten, sier Olsen til barnehage.no.
– Fullfinansiert
Den foreslåtte bemanningsnormen for barnehagesektoren innebærer at det fra 1. august 2018 skal være maksimalt tre barn under tre år per ansatt og maksimalt seks barn over tre år per ansatt i norske barnehager.
Normen for grunnbemanning er ifølge Kunnskapsdepartementet allerede fullfinansiert ettersom bemanningen i kommunale barnehager på landsbasis i snitt er på 6,0/3,0.
I statsbudsjettet for 2017 er det lagt inn 172,2 millioner kroner til å ansette flere barnehagelærere i kommunale og private barnehager. Disse pengene vil i utgangspunktet ikke styrke grunnbemanningen ettersom finansieringen forutsetter at en nyansatt barnehagelærer skal erstatte en assistent.
Men om gjennomsnittet for landet er tilfredsstillende, er det store variasjoner.
KS har regnet ut at mange norske kommuner får ekstra kostnader som det ikke følger finansiering med normen for grunnbemanning. De ekstra kostnadene er ifølge KS på en halv milliard kroner i året de to første årene. Deretter dobles beløpet.
Annonse
Tabellen her er utarbeidet av samfunnsøkonomisk avdeling i PBL og viser hvor mye de 39 kommunene i Norge med lengst vei å gå for å oppfylle normen for grunnbemanning må ut med når også ekstra kostnader til økt bemanning i private barnehager slår inn.
To år – en milliard
Flere har tidligere påpekt at disse ekstra kostnadene kommer fordi enkeltkommuner som visste at de nye normene ville komme, fram til nå har brukt «barnehagepenger» på andre formål.
De private barnehagene vil imidlertid også bli rammet – uten at deres eiere har hatt noen muligheter til å bestemme hvor mye penger som skal brukes i sektoren.
Ettersom private barnehager får tilskudd basert på regnskaper for to år gammel kommunal barnehagedrift, vil de private få økte rammer først to år etter at kommunene har løftet satsingen på økt grunnbemanning i sine egne barnehager.
De private barnehagene utgjør i dag omtrent halvparten av barnehagesektoren. Dersom KS har regnet rett, vil de private barnehagene over en toårsperiode måtte betale nærmere en milliard kroner som det ikke følger ekstra finansiering med.
– Alvorlige konsekvenser
I sitt høringssvar til den foreslåtte endringen i barnehageloven, har PBL påpekt at den er umulig å gjennomføre uten at også finansieringen endres.
Administrerende direktør Arild M. Olsen sier at det i motsatt fall vil kunne ramme barnehagesektoren hardt.
– Konsekvensene er så alvorlige at jeg har vanskelig for å se for meg at politikerne kan iverksette normen uten å løse dette problemet. Det må i så fall være dersom de ønsker å ødelegge for de private barnehagene, og det har jeg ikke oppfattet at det er noe flertall for på Stortinget, sier Arild M. Olsen.
For mange barnehager i kommuner som har lengst vei å gå for å oppfylle bemanningsnormen, ser han to mulige alternativer: Enten å bryte reglene, eller å stenge.
– Og velger man å bryte regelverket, vil det gå kraftig ut over omdømmet, både til egen virksomhet og til hele sektoren, sier Olsen.
– Vil være håndterbart
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Magnus Thue (H), har i en e-post svart på spørsmål fra barnehage.no:
– Deler du PBL-direktørens bekymring for konsekvensene ved at private barnehager først får full økonomisk dekning for økt bemanning fra 2021?
– Nei, jeg gjør ikke det. For det første er det gjort mye for å styrke de private barnehagenes rammevilkår de siste årene. For det andre er det nye kravet om bemanning allerede finansiert når man ser hele landet under ett. Det kan kanskje bli utfordringer i noen kommuner i en overgangsperiode, men det vil være håndterbart både for kommunale og private barnehager.
– Hvordan foreslår regjeringen at private barnehager med for lave tilskudd til å styrke bemanningen så mye som normen krever, skal løse problemet?
– Jeg er sikker på at de private barnehagene vil kunne klare å finne gode lokale løsninger for å innfri barnehagenormene som foreslås. Før vi går inn på noe mer konkret, vil vi se på svarene som kommer inn i høringsrunden som avsluttes 13. oktober.
– Hvorfor vil ikke regjeringen gå inn for en midlertidig finansieringsordning for grunnbemanning i private barnehager slik den foreslår for pedagognormen?
– Bemanningsnormen som foreslås allerede er finansiert, i og med at de kommunale barnehagene gjennom flere år har oppfylt normen. Det innebærer at den allerede er finansiert også for de private barnehagene.