Grethe og Hege driver små barnehager - fikk diskutere normer med statsråden

– Med de nye normene har vi ikke lenger noe handlingsrom, derfor må det finansielle overgangsordninger på plass. Hvis ikke risikerer vi at vi mister det mangfoldet i barnehagesektoren som mange politikere sier at de så gjerne vil ha, sier daglig leder Hege Hoås Lier i foreldreeide Blomsterøya barnehage.

Den foreslåtte bemanningsnormen krever at barnehagene skal ha minst én voksen per seks barn over tre år og minst én voksen per tre barn under tre år. Etter planen skal normen tre i kraft 1. august 2018.

Hoås Lier frykter at bemanningsnormen, sammen med den skjerpede pedagognormen som også skal tre i kraft fra august i år, vil kunne føre til at mange små enkeltstående barnehager får store økonomiske utfordringer.

Møtte Jan Tore Sanner

Onsdag inviterte kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) representanter fra privat barnehagesektor til møte om bemanningsnormen i Kunnskapsdepartementets lokaler.

Her fikk partene legge frem for statsråden hvilke utfordringer og muligheter de mener bemanningsnormen bringer med seg.

Blant deltakerne på møtet var PBL og representanter fra de store konsernene. På møtet var også de daglige lederne for to enkeltstående barnehager: Blomsterøya barnehage på Kråkerøy i Fredrikstad og Solvang barnehage i Stange.

Begge de daglige lederne syntes det var stas å få dele sine tanker om den nye normen med kunnskapsministeren, og hadde en klar beskjed til ham:

– Det er ikke til å stikke under en stol at for at vi skal klare å oppfylle normen, må det følge midler med, sier eier og daglig leder Grethe Haugen i Solvang barnehage til barnehage.no etter møtet.

– Kvalitet koster

Solvang barnehage eies av Grethe og Geir Morten Haugen. Barnehagen har to avdelinger og rommer om lag 40 barn og 12 ansatte. Blomsterøya barnehage er en foreldredrevet samvirkebarnehage. Barnehagen som ligger på søndre Kråkerøy, har 52 barnehageplasser fordelt på tre avdelinger, og 10 ansatte.

Både Grethe Haugen og daglig leder Hege Hoås Lier i Blomsterøya barnehage, understreker at de ikke har noe imot de store barnehagekjedene, men at de ønsker at det fortsatt skal være mulig å drive små enkeltstående barnehager også etter at normene er innført.

– Vi kjemper for samme sak, både store og små barnehageaktører. Vi ønsker alle å gjøre en innsats for at barn i Norge skal ha det bra, sier Grethe Haugen i Solvang barnehage.

– Hva håper dere blir resultatet av møtet med statsråden?

– Jeg håper at departementet og statsråden har skjønt at kvalitet koster. Jeg håper de ser at vi ikke vil klare å oppnå god kvalitet uten at vi får en form for økonomisk støtte i overgangsperioden, sier Hege Hoås Lier i Blomsterøya barnehage.

Grethe Haugen er enig:

– Vi ønsker et system som gir økt kvalitet, men da må det følge med midler og overgangsordninger for å kunne ha den fleksibiliteten vi ønsker slik at vi ikke blir strupt. Hvis du for eksempel har ett barn over pedagognormen må du ansette en pedagog til i hundre prosent stilling. Det rammer fleksibiliteten til oss som driver små barnehager, hardt. Skal vi innføre de nye normene med tilskudd som baserer seg på det kommunene brukte på sine barnehager for to år siden da de ikke hadde disse kravene å forholde seg til, vil det bli vanskelig, sier den daglige lederen i Solvang barnehage.

Norlandia ville utfordre norm-begrepet

For divisjonsdirektør Kristin Voldsnes i Norlandia barnehagene var det viktig å benytte onsdagens møte til å utfordre statsråden på hva en bemanningsnorm er.

- Vi kan ikke definere bemanning slik som det ble gjort på 80-tallet, og vi kan heller ikke definere det på samme måten som Øie-utvalget gjorde i 2012. Det skyldes at det har skjedd mye utvikling i sektoren siden den gang, sier Voldsnes og forklarer:

- Kunnskap om sektoren har gjort at fokus på prosesskvalitet er forsterket, og det er igangsatt ulike prosjekter med dedikerte fagpersoner. Fokuset på helseperspektivet har også ført til at mange private barnehager har kokk. Barnehagene har også blitt kompliserte organisasjoner som krever kompetente ledere. Dette er stillinger som ikke inngår i foreslått grunnbemanning. Aktører som eier og driver barnehager har utfordret kommunens modell og drive barnehage på. Det ha ført til konkurranse og innovasjon som har generert kvalitet i sektoren, noe som politikerne nå ønsker å reversere. Bemanningsnorm handler om politikk og ideologi og et mål om at alle barnehager skal driftes mer likt som i kommunen.

Hun savner en mer grundig utredning av bemanningsnormen og de konsekvensene normen vil få.

- Veldig mye av forskningen på dette området er relativt ung, og jeg mener den er politisk og ideologisk basert. Det betyr at vi får en lite nyansert debatt, sier Voldsnes og legger til:

- Jeg synes det er trist for sektoren at den eneste måten å måle kvalitet på er å telle antall ansatte. Det er bare i barnehagene dette får skje.

PBL: - Ikke oppløftet

Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL (Private barnehagers landsforbund) er ikke oppløftet etter møtet med statsråden onsdag.

- Utgangspunktet for diskusjonen var at alt fra store til små aktører fortalte statsråden at, skal en bemanningsnorm bli et gode for sektoren, må det gjøres et grundig forarbeid som sikrer tilbudet til barna og sikrer finansiering til de private barnehagene og til kommunene. Inntrykket vårt er at dette tar departementet svært lett på. De tar ikke inn over seg alvoret i det som blir sagt, og det bekymrer oss stort, sier Arild M. Olsen.

PBL-direktøren håper fortsatt på en betydelig bedre utredning av bemanningsnormen slik at man klarer å videreføre dagens struktur med store og små aktører, store og små barnehager og barnehager over hele landet, også der det bor lite folk

- Det kunnskapsministeren sier, er at han skal følge med. Jeg håper ikke det betyr at han skal stå og se på problemene og først gripe inn når han ser hvor ille det er blitt, sier Olsen.

Bemanningsnormen skal opp til behandling i Stortinget i løpet av våren. Dersom regjeringen ikke vil endre på sitt forslag om at det ikke skal følge ekstra finansiering med, frykter Olsen at normen vil skape problemer i stedet for å gjøre barnehagene bedre.

- Da må vi i så fall håpe at et flertall på Stortinget ser konsekvensene og rydder opp, sier PBL-direktøren.

- Opptatt av å ha god dialog

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) var ikke tilgjengelig for kommentar etter onsdagens møte med private barnehageaktører. Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg svarer på vegne av ham og departementet.

- Hvorfor var det viktig for Jan Tore Sanner å få dette møtet?
– Det var viktig å ha dette møtet for å få innspill til arbeidet med bemanningsnormen. I tillegg er vi generelt opptatt av å ha god dialog med de private barnehagene og lytte til deres innspill. Stortinget har en tydelig forventning om en bemanningsnorm, men vi må også lytte til de som skal gjennomføre normen og deres hverdag, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet.

- Hvordan oppfatter statsråden signalene fra de private barnehagene?
– Flere av aktørene var tydelige på at de i utgangspunktet ikke ønsket noen norm, men at dersom det nå innføres bemanningsnorm må det skapes fleksibilitet slik at private barnehager ikke må legge ned, si opp ansatte eller redusere kvaliteten.

- Hva tar statsråden med seg videre fra dette møtet og inn i den videre prosessen?
– Vi fikk mange ulike innspill, men vi vil særlig trekke fram at de private barnehagene vektlegger at vi må ha en viss grad av fleksibilitet i innføringen av de nye normene.

- PBL mener departementet tar lett på utfordringene knyttet til finansieringen?
– Vi er opptatt av å forstå de utfordringene de private barnehagene opplever, både på den praktiske og den økonomiske siden. Den bemanningsnormen vi har hatt på høring er imidlertid allerede oppfylt i de kommunale barnehagene i gjennomsnitt. Ettersom de private barnehagenes tilskudd skal tilsvare de kommunale barnehagenes driftsutgifter, bør forholdene ligge til rette for at de private barnehagene kan ha tilsvarende bemanning, svarer statssekretær Rikke Høistad Sjøberg.