De er nesten helt like - men den ene barnehagen får nesten 2,9 millioner kroner mer i tilskudd enn den andre

Surnadal strekker seg mellom fjord og fjell, i skyggen av Trollheimen på Nordmøre i Møre og Romsdal. Her bor knappe 6.000 mennesker, spredt i de mange dalene som utgjør kommunen.

Mange bor i kommunesenteret Skei. 

Der ligger også Bårdshaugen barnehage, den eneste private barnehagen i kommunen. Den foreldreeide barnehagen har i alt 15 ansatte inkludert en renholder, seks barn per voksen, og har oppfylt pedagognormen. Barnehagen har tre avdelinger og til sammen 44 barn. 

I 2018 får de i alt 7.809.328 kroner i kommunalt tilskudd til drift. 

Rakkestad i Østfold er en av de store landbrukskommunene i Norge. Kommunesenteret er omgitt av skoger og store fiskevann. Der bor over halvparten av kommunens drøyt 8.000 innbyggere.

I menighetshuset på Holøsåsen ligger Noahs Ark barnehage. Der går det i dag 38 barn. Barnehagen har ti ansatte, 6,6 barn per voksen og femti prosent pedagoger. 

I 2018 får de i alt 4.933.291 kroner fra kommunen. 2.876.037 kroner mindre enn Bårdshaugen barnehage i Surnadal. 

Èn privat barnehage

– At Surnadal kommune satser på barnehage, kommer oss til gode. Jeg ser at vi kommer veldig godt ut av det i forhold til mange. Det er jo egentlig ikke rettferdig i forhold til de andre private barnehagene, selv om vi blir likebehandlet med de andre barnehagene i kommunen, sier styrer Ann Elin Løfald i Bårdshaugen barnehage. 

Kommunalsjef for oppvekst Astrid Mogstad Høivik sier at Surnadal kommune gjennom en lang periode har hatt bred, tverrpolitisk enighet om å satse på barnehage. Kommunen har med sine knapt 6.000 innbyggere i alt ni barnehager - åtte kommunale i tillegg til Bårdshaugen. Kommunen ligger som nummer tre på lista over de som betaler mest i tilskudd per barn i privat barnehage i landet. 

– Hvorfor drifter dere så dyre barnehager?

– Det er flere grunner til det, men det viktigste er at vi gjennomgående har satset på god kvalitet i barnehagene, slår kommunalsjefen fast, før hun peker på de viktigste faktorene:

– Vi er en liten kommune, og har en desentralisert barnehagestruktur. Det betyr at vi har «en barnehage i hver grend», og dermed flere bygg som skal driftes. Vi har gjennomgående satset på kompetanse, og har en høy andel barnehagelærere og godt utdannede styrere og ledere. Det at vi praktiserer løpende opptak, gjør at vi i perioder har litt høyere bemanning enn nødvendig. Men da har vi også kapasitet til å ta inn barn gjennom hele året, og det har vært en viktig prioritering for oss. I tillegg har vi lang åpningstid. Alle barnehagene i kommunen har åpent ni timer hver dag, sier Høivik. 

Satsingen på kompetanse gjør at kommunen ikke har behov for store endringer med innføringen av både ny bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm fra 1. august. 

– Nei, vi har egentlig oppfylt kravene allerede. Men vi har utlyst to stillinger som barnehagelærere, for å ha nok kapasitet og kompetanse til å fortsette med løpende opptak.

Kontinuitet og trygghet

Dyre kommunale barnehager gir høyere tilskudd til den ene private.

I år betyr det 7,8 millioner kroner til Bårdshaugen, som har gått med overskudd de ti siste årene og har en solid egenkapital.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Alle pengene går til driften, og det står i vedtektene våre at det ikke skal tas ut utbytte. Vi har bygget ut lokalene våre, som opprinnelig var et bolighus, og i fjor bygget vi en hytte til naturavdelingen vi har i barnehagen. Vi har også planer om en ny utbygging, som skal brukes til et rent lekeareal. Alt av penger går tilbake til ungene og foreldrene, sier Ann Elin Løfald. 

I dag er det 17 småbarn og 27 storbarn i barnehagen. Naturavdelingen består av 12 barn som er utendørs tre dager i uka. 

– Vi har mange søkere, og kunne fylt opp enda mer. Men vi vil ikke bli for store. Vi har prioritert å få inn søsken, noe som gir kontinuitet og trygghet både for barna og foreldrene. Vi er også så heldige at vi har en stabil personalgruppe. Jeg tror ikke vi har ansatt noen nye på fem år, og den som har vært her lengst har vært ansatt i 30 år. 

Viktig likebehandling

Astrid Mogstad Høivik er klar på at den private barnehagen skal behandles på lik linje med de barnehagene kommunen selv driver. I Surnadal betyr det blant annet at de tas med på styrermøtet, og deltar likeverdig i kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling sammen de kommunale barnehagene.

I tillegg sier kommunalsjefen at tilskuddet skal beregnes så rettferdig og ordentlig som mulig.

– Barna i den private barnehagen er jo våre barn på lik linje med de andre. Bårdshaugen er en populær barnehage som vi samarbeider godt med, og etter å ha hatt tilsyn der er vår opplevelse at det er en barnehage med god kvalitet, som har aktive og flinke ansatte og et godt og aktivt styre, skryter hun. 

– Hvorfor har det vært viktig for kommunen å satse på barnehager? 

– Jeg tror vi kan si det sånn at helt fra barna er små jobber vi for å få dem til å komme tilbake. Vi vil gi dem en god oppvekst. Det ser vi igjen i undersøkelser blant ungdom, der ungdommene herfra i høyere grad svarer at de vil anbefale Surnadal som et sted å bo, sier Høivik. 

Med Trondheim en to timers kjøretur unna, må kommunen ha tilbudene på plass om tidligere barnehagebarn skal komme tilbake igjen når de etter hvert stifter egne familier. 

– I en trang kommuneøkonomi leter man alltid etter noe å spare på, men her har politikerne vært enige om betydningen av barnehagene. At vi tar inn barn som ikke har rett til plass, er også noe som blir satt pris på. Vi skal ha gode barnehager, og det skal være lett å få plass. 

Færre voksne = lavere kostnader

Rakkestad kommune har siden omleggingen av tilskuddsordningen ble vedtatt i 2010 vært blant de kommunene som har driftet sine barnehager aller billigst. Seksjonsleder for barnehage, Anne-Grethe Schau, sier det i hovedsak har handlet om at de har utvidet gruppene i barnehagene noe, og dermed holdt kostnadene nede. 

Ifølge barnehagefakta.no har kommunen et snitt på 6,7 barn per voksen i barnehagene. Etter 2010 la en privat barnehage ned, mens en annen ble kjøpt av kommunen. I dag er det fem kommunale og fire private barnehager i kommunen, som har drøyt 8.000 innbyggere. 

– Vi har et godt nettverk av barnehager, og driver billig. Det betyr at vi per i dag ikke helt oppfyller kravene i de nye normene, sier Schau. 

Hun er forberedt på at det innebærer et tungt økonomisk løft for kommunen fra 1. august. Fra nytt barnehageår må i alt sju nye årsverk være på plass i de kommunale barnehagene.  

– Vi har beregnet at dette vil utgjøre rundt 6,5 millioner kroner i økte utgifter til barnehagedrift i 2020. Da er økt tilskudd til private barnehager iberegnet. For 2018 betyr dette 1,6 millioner kroner i ekstra kostnader, sier hun, og legger til: 

– Det er et stort beløp for en liten kommune som vår. Samtidig har dette vært varslet så lenge, så vi er godt forberedt. Jeg hadde gjort beregningene og lyst ut stillingene før regjeringen leverte den endelige proposisjonen, sier seksjonslederen - i en kommune som hadde et historisk høyt overskudd med 27,5 millioner kroner i 2017.

Alle får plass

Samtidig har kommunen satset på kompetanse. Rakkestad kommune har i dag en pedagogtetthet på 51,6 prosent. 

– To av jobbene vi har lyst ut, er pedagogstillinger. Men jeg må si at som barnehagesjef er jeg glad for at bemanningsnormen blir innført. Med flere voksne blir det mer tid til omsorg, nærvær, trygghet og aktiviteter.

– Er dere på plass med alt innen 1. august? 

– Ja, vi er allerede i gang med ansettelser, og kommer til å ha folk på plass når normen trer i kraft. Det er ingen som blir oppsagt. Der det har vært mulig, har vi gått ned på antall plasser for å minske barnegruppene, sier Schau, men legger til: 

– Vi har likevel nok barnehageplasser til at alle barn med rett til plass vil få tilbud i henhold til regelverket.

– Hva med de private barnehagene i kommunen, klarer de å innfri kravene med de tilskuddene de får? 

– Jeg har ikke fått noen signaler fra noen av dem om at det ikke kommer til å gå rundt, sier Anne-Grethe Schau.

Nød gir kreative ansatte

Noahs Ark barnehage i Rakkestad er en av de private barnehagene i landet som har absolutt minst å rutte med. 

I 2018 får barnehagen et tilskudd fra kommunen på drøyt 4,9 millioner kroner. 

– Vi vet at det kommer to år nå der vi sannsynligvis kommer til å gå med underskudd. Men det at vi har lite penger, gjør oss ganske kreative, sier styrer Tone Sandbo i Noahs Ark barnehage. 

Barnehagen brukte alt de hadde på bok da de bygde nye lokaler i 2009, men fikk noen tøffe år da driftstilskuddene fra kommunen viste seg å bli omtrent bare halvparten av det de ansatte hadde forutsett. Når de nye normene for bemanning er på plass fra høsten, er Sandbo forberedt. 

– Erfaringene fra tidligere har gjort at vi har jobbet hardt for å skaffe oss en buffer. Det har vi klart mye fordi eier ikke har tatt utbytte. Tvert imot har det vært lagt ned en stor mengde dugnadstimer. Det er det som gjør oss til en solskinnshistorie, tross alt, sier styreren. 

Trang økonomi

I en periode etter utbyggingen var det såvidt barnehagen klarte seg økonomisk. Sandbo medgir at det har vært tøffe tak, men velger å se framover. Barnehagen har høy stjerne i lokalsamfunnet. Lokalene har god plass, og uteområdet er stort.

Barnehagen har både akebakke og sin egen lavvo i nærheten. 

– Menighetshuset ble også oppgradert da vi bygde nytt, noe som har gitt grobunn for frivillig innsats. I tillegg har vi brukt en prosjektgruppe fra videregående til å bygge blant annet et uthus til oss. Vi har vært kreative, og det har vært mange som har vært ivrige på å hjelpe oss. Vi er ønsket i lokalsamfunnet, noe som er en stor motivasjon når økonomien er trang, sier Sandbo. 

Hun begynte i barnehagen i 1995, og har vært med på både opp- og nedturer. I dag er det i alt ti ansatte i barnehagen. Med bemanningsnormen må hun sannsynligvis ansette ytterligere en person, eller gå litt ned i antall barn. 

– Det burde fulgt midler med endringene i regelverket. Uten blir det veldig vanskelig å få det til å gå i hop, og derfor regner jeg med vi går mot minus i regnskapet de neste to årene. Måten tilskuddene fordeles i dag er ikke et rettferdig system, sier hun.  

Likevel hadde barnehagen et overskudd på rundt 100.000 kroner i 2016, og omtrent tilsvarende i fjor. 

– Men vi har vært avhengig av stor fleksibilitet i staben. Det har holdt vikarutgiftene nede. Ofte har jeg steppet inn selv ved behov. Som styrer har jeg vært nødt til å gjøre mange ulike oppgaver, men i sum synes jeg vi har klart oss godt. Man får veldig hjerte for barnehagen, sier hun.