Trondheim venter til 2020 med å innfri normen – kutter i vikarbruk for å dekke kostnader

Administrasjonen i Trondheim kommune har i forslaget til budsjett for 2019 og økonomiplan for årene 2020-2022 lagt fram følgende:

• Alle de kommunale barnehagene skal ha budsjett til å innfri bemanningsnormen per 1. januar 2020.
• Økt grunnbemanning og høyere kompetanse i barnehagene gir grunnlag for å kutte i vikarbruk ved sykdom.
• Flere barn skal få hjelp innenfor det ordinære barnehagetilbudet i stedet for ved bruk av ekstraressurser basert på vedtak.

Øker ikke budsjettet

For 2019 vil barnehagesektoren i Trondheim kommune disponere 1,594 milliarder kroner, mot 1,593 milliarder i 2018.

Med bakgrunn i prognoser som viser en nedgang i antall barn med lovfestet rett til barnehageplass, foreslår rådmannen en reduksjon i driftsbudsjettet i barnehagene på 14,7 millioner kroner i 2019 og 20 millioner kroner i 2020.

Denne reduksjonen skal skje samtidig som Trondheim kommune av Stortinget er forpliktet til å øke bemanningen i sine barnehager.

De kommunale barnehagene i Trondheim hadde per 15. desember 2017 en bemanningstetthet på omregnet 6,3 barn per voksen, mens de private barnehagene hadde 6,2.

Vil ikke overholde fristen

Selv om fristen Stortinget har gitt kommunale og private barnehageeiere for å innfri bemanningsnormen går ut 1. august 2019, går det fram av rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan fram det ikke vil skje i Trondheim før fem måneder senere.

«Med bakgrunn i bystyrets vedtak om delvis opptrapping av budsjett til pedagog- og bemanningsnorm i 2018 og 2019, foreslår rådmannen at de kommunale barnehagene får budsjett til å innføre bemanningsnormen fullt ut fra 1.1 2020», heter det i dokumentet.

Reduserer vikarbruk ved sykdom

Kostnaden ved å innfri pedagog- og bemanningsnorm i de kommunale barnehagene i Trondheim, er beregnet til 21,3 millioner kroner.

Noe av innsparingen som administrasjonen i Trondheim ser for seg, vil komme i form av kutt i vikarbudsjettet.

«Bedre bemanningstetthet og økt kompetanse forutsettes å gi barnehagene noe mer handlingsrom og fleksibilitet til å redusere vikarinnleie ved sykdom», heter det i dokumentet.

Totalt blir det foreslått å kutte vikarbruken med fire millioner kroner, av et totalt vikarbudsjett på 36 millioner.

I 2022, når den reduserte vikarbruken i de kommunale barnehagene får konsekvenser for de private barnehagene, vil den årlige innsparingen øke til 7,8 millioner kroner i året.

Da normen ble behandlet i mai i år, vedtok stortinget en formulering om at «Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre forventningene til innkalling av vikarer i kommunale barnehager.» 

Mindre ekstra til tidlig hjelp

Et annet område Trondheim kommune planlegger å spare penger på, er ekstra ressurser til barn med særskilte behov.

«Gjennom pedagog- og bemanningsnormen øker kompetansen og ressursene i det ordinære barnehagetilbudet. På bakgrunn av vedtak i formannskapet (sak 171/17) vil rådmannen høsten 2018 gjenoppta arbeidet med å utrede en mer objektiv tildelingsmodell til barnehagene, som bedre kan legge til rette for at flere barn kan få tidlig hjelp og støtte gjennom det ordinære barnehagetilbudet», heter det i Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2019-2022.

Dette regner kommunen med å gjøre en økonomisk innsparing på 3,2 millioner kroner i 2020, økende til 6,9 millioner kroner fra 2022

- Rådmannen er tilfreds

Barnehage.no har vært i kontakt med kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Camilla Trud Nereid.

Etter at hun hadde fått våre spørsmål på telefon, ba hun om å få svare skriftlig.

- Kommunale barnehagene får budsjett til å innføre bemanningsnormen fullt ut fra 1. januar 2020. Vi det si at kommunen ikke vil innfri normen ved fristen 1. august 2019?

«Trondheim kommune har begynt en opptrapping av bemanningen i de kommunale barnehagene høsten 2018, og noen kommunale barnehager vil innfri normen innen 1. august 2019. Gradvis inntak av barn født i september, oktober og november bidrar også til bedre bemanningstetthet i barnehagene i deler av høsthalvåret. I budsjettforslaget legges det opp til at alle kommunale barnehager har innfridd bemanningsnormen ved inngangen til 2020.»

- Er Trondheim kommune komfortabel med ikke å følge loven?

«Kommunene må hovedsakelig finansiere bemanningsnormen uten statlige tilskudd. For Trondheim kommune utgjør den kommunale finansieringen av bemanningsnormen i størrelsesorden 80 millioner kroner. Trondheim bystyre vedtok i budsjett 2018 en delvis opptrapping i retning bemanningsnormen med helårsvirkning i 2019. Rådmannen er tilfreds med å ha funnet rom i budsjettforslaget for å finansiere bemanningsnormen i de kommunale barnehagene med helårsvirkning fra 2020», skriver kommunaldirektør Camilla Trud Nereid.

- Rom for nødvendig vikarinnleie

- Dere skriver at «bedre bemanningstetthet og økt kompetanse forutsettes å gi barnehagene noe mer handlingsrom og fleksibilitet til å redusere vikarinnleie ved sykdom.» Er ikke dette det samme som aktivt å motarbeide intensjonen ved bemanningsnormen? 

«Vikarbudsjettet i de kommunale barnehagene vil fortsatt gi rom for nødvendig vikarinnleie ved sykdom. Intensjonen i budsjettforslaget er ikke at flere ansatte i grunnbemanningen skal erstatte nødvendig vikarinnleie», skriver kommunaldirektøren.

- Ingen sammenheng

I administrasjonens dokument går det fram at kommunen forventer en innsparing på 3,2 millioner kroner i 2020, økende til 6,9 millioner kroner i 2022, på at flere barn får hjelp og støtte innenfor det ordinære barnehagetilbudet.

- Tar dere ikke da ressurser fra de svakeste i barnehagen (barn med særlige behov) for å betale regningen for økt grunnbemanning? Og bidrar ikke dette til å nulle ut den forventede effekten av økt grunnbemanning?

«Det er ingen sammenheng mellom merkostnadene ved økt grunnbemanning og målsettingen om at flere barn skal få hjelp og støtte innenfor det ordinære barnehagetilbudet. Trondheim kommune har over flere år arbeidet ut fra en faglig målsetting om at det allmennpedagogiske tilbudet i større grad skal ivareta alle barn i et fellesskap ut fra deres ulike behov og forutsetninger. Dette betyr en lavere andel spesialpedagogiske vedtak i barnehagene.  Dette er også i tråd med Nordahlutvalgets rapport Inkluderende fellesskap for barne og unge. Barn med omfattende hjelpebehov vil fortsatt bli ivaretatt med tiltak som kommer i tillegg til det ordinære barnehagetilbudet», svarer kommunaldirektør Camilla Trud Nereid.