Frykter konsekvensene av at det ikke kommer mer penger til bemanningsnorm

– Regjeringen må gi barnehagene finansiering til å innfri de nye lovkravene, og det haster veldig. Over 60.000 barn går nå i private barnehager hvor bemanningsnormen ikke er finansiert, sier administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe.

Hun er klar på at PBL er positive til bemanningsnormen, og at det er viktig at barna har nok voksne rundt seg.

– Vi forventer av medlemmene våre at de skal oppfylle normen fra 1. august, men da må regjeringen sørge for tilstrekkelige midler for å bære de ekstrakostnadene dette medfører. Det er en kjensgjerning at det spesielt for barnehager i kommuner med lave tilskudd, vil være vanskelig å oppfylle kravene, sier hun, og viser til en medlemsundersøkelse PBL har gjennomført.

Ikke grunnlag for videre drift

Der svarer 8,8 prosent av barnehagene at det ikke er grunnlag for videre drift etter innføring av bemanningsnormen. Og hele 32,3 prosent av barnehagene sier de fortsatt ikke vet om de har grunnlag for videre drift. Til sammen 919 av PBLs drøyt 1.900 medlemsbarnehager har svart på årets undersøkelse, og gitt sine vurderinger av hvordan de vurderer konsekvensene.

– Undersøkelsen viser at regjeringens politikk har hatt motsatt effekt av det de ønsker. De sier at de ønsker å bevare mangfoldet, og sikre at enkeltstående barnehager skal overleve. Men ved at de ikke kommer med tilskudd som dekker de kostnadene barnehagene har, kan det føre til at enkelte blir nødt til å selge, eller i verste fall legge ned.

Hvis man bryter tallene ned på de minste barnehagene, svarer 17,5 prosent av barnehagene med under fem årsverk at det ikke vil være grunnlag for videre drift. 43,9 prosent svarer at de fremdeles ikke vet om det fremdeles er grunnlag for å drive videre.

– Barnehagene strekker seg så langt de kan, og tar av egenkapital og oppsparte midler for å finansiere bemanningsnormen. Men samtidig vet vi at det finnes barnehager som ikke har egne midler eller overskudd å ta av. Mange barnehager går i null eller i underskudd. Når de da blir pålagt en ytterligere forpliktelse som ikke finansierer normen, kan det bikke over til at de må selge, eller legge ned.

• Les mer: Må ansette 2.653 nye barnehagelærere før 1. august.
• Les mer: Tar grep for å få flere til å utdanne seg til barnehagelærer.
• Les mer: De kommunale barnehagene i Oslo mangler dobbelt så mange barnehagelærere som de private.
• Les mer: – Er flere barnehagelærere til det beste for barna?

Også lyspunkt

Men det er også lyspunkter i revidert nasjonalbudsjett, slik Lindboe ser det.

Regjeringens forslag om at ettåringer i asylmottak skal få gratis kjernetid er en nyhet som hun mener er positiv.

– Det er positivt å få så mange barn som mulig til å gå i barnehagen. Det at barn i asylmottak skulle ha rett til barnehageplass var noe jeg jobbet mye for som barneombud. Barnehagen er den viktigste arenaen for sårbare barn. Barn i asylmottak er blant de mest sårbare vi har, og de trenger et stabilt og trygt system hvor de kan lære seg språk og blir inkludert.

Også regjeringens satsing på rekrutteringstiltak i fem bykommuner, hvor barnehagedeltakelsen blant minoritetsspråklige barn er lav, ser Lindboe på som positivt.

– Barnehagene er til for barna. Før var barnehagen et sted hvor foreldrene kunne plassere barna, men nå er barnehagene så mye mer. Det er et sted hvor barn trives, vokser og utvikler seg. Mye av grunnlaget for inkludering og integrering legges i barnehagen.

• LES OGSÅ: Ettåringer i asylmottak får gratis kjernetid i barnehagen.
• LES OGSÅ: Bevilger ni millioner kroner for å få barn i utsatte områder til å gå i barnehagen.