- Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Det kan synes uklart hvordan omsorgens status er i både barnehagen og samfunnet. Noe jeg våger å hevde påvirker hvordan personalet i barnehagen opplever og utøver profesjonen sin. Det handler ikke om at vi er «sutrete eller dårlige rollemodeller», som Eines hevder.
Årsakene til at personalet i barnehagen ønsker økt bemanning og bedre rammer blir for enkelt fremstilt av Eines, slik jeg ser det. Jeg mener det vil være vesentlig å øke personalets kunnskap om omsorgens betydning, slik at personalet makter å formidle viktigheten av den og heve omsorgens status i samfunnet. Med å styrke personalets kunnskap om omsorg kan de skape bedre rammevilkår innad i barnehagen selv, samt forhåpentligvis bidra til å få økt ressurser fra politiske myndigheter til barnehagene, for barnas skyld.
Omsorgen og barnehagelærernes arbeid er dypt undervurdert og har lav status i samfunnet (Ailwood, 2007, s. 157: 163). Utgangspunktet for dette er maternalistiske diskurser om at alle kvinner i kraft av å være kvinne har et innebygd morsinstinkt og dermed innehar en naturlig evne til å yte omsorg (Ailwood, 2007, s. 160-163).
Slik jeg ser det er det en mulighet for at disse maternalistiske diskursene om hva det vil si å være en god mor, barnehagelærer og kvinners naturlige morsinstinkt påvirker de kulturelle normene og verdisystemene i samfunnet. Det kan da se ut som om omsorgen blir betraktet som en selvfølge.
Vanskelig å måle omsorg
Østrem (2018, s. 18) hevder at «det er en tendens til at barnehagens omsorgsoppgaver kommer i skyggen av andre oppgaver». De senere årene har grupper og organisasjoner som tidligere ikke har vist interesse for barnehagene i større grad involvert seg med forventninger og krav. Disse kan synes å ha utgangspunkt i profesjonell regnskapsplikt og New Public Management, som blant annet handler om styring, kontroll og dokumentasjon, samt krav om begrunnelser som er økonomiske, altså en utbytteorientert tenkning (Wolf & Greve, 2018, s. 54-55).
Ut fra disse diskurser i samfunnet kan det synes som at det er lettere å få gehør for det som i stor grad er målbart. Det kan derfor synes lett å få solgt inn standardiserte program til barnehagene som «garanterer» målbare resultater. Fokuset i ledelse av pedagogisk arbeid med barn vil da bli å kartlegge og teste barn for å sikre at mål blir nådd (Wolf & Greve, 2018, s. 54-55). Alle disse kravene som stilles kan synes å bli mange og tidvis motstridende.
Omsorg er ikke lett målbar. Den blir også i liten grad fagliggjort og synliggjort. Ut fra Bøe, Steines, Hognestad, Fimreite og Moser (2018, s. 41) sitt feltarbeid synes det som at barnehagelærerne utøver omsorg og at de ser ut til å være klar over viktigheten av omsorg. Likevel finner Bøe et al. (2018, s. 61) at støttehandlingene og omsorgen som ble utøvd ble sett på som en «selvfølge og tatt for gitt» (Bøe et al., 2018, s. 61). Kunnskapen om omsorgens essensielle betydning kom ikke eksplisitt til syne i barnehagelærernes pedagogiske dokumentasjon, planlegging og vurdering (Bøe et al., 2018, s. 61).
Winger & Eide (2018, s. 47) hevder at omsorg er fundamentet for barnehagens kvalitet. Ut fra forskningsprosjektet «Blikk for barn» handler omsorg for barn om «i hvilken grad deres ønsker og behov blir ivaretatt, og om deres muligheter for opplevelse av tilhørighet» (Winger & Eide, 2018, s. 47). Winger og Eide (2018, s. 48-52) ser omsorg som essensielt for relasjonskvaliteten i barnehagen, der omsorg anses å være avgjørende for barns well-being.
Begrepene having, loving og being blir her brukt for å beskrive hvilke menneskelige behov som må oppfylles for at mennesker skal oppleve well-being. Winger & Eide (2018, s. 54-59) fant at kvaliteten på omsorgen barna mottar i barnehagen også handler om de strukturelle forholdene.
Skiftende kvalitet på omsorg
Teoretisering av omsorg har tradisjonelt sett hatt fokus på dyadiske relasjoner mellom barn og voksne. Aslanian (2017, s. 327) retter oppmerksomheten bort fra det dyadiske i sin forskning. Hun beskriver omsorg i barnehagen som det som skjer når mennesker, materiell, tid og sted organiserer seg i komplekse mønstre. I sin forskning fant hun at disse mønstrene kan skape en verden barn kan leve så «godt som mulig» i.
Hun fant også det motsatte; at materialer og tid kan organiseres i mønstre slik at verden ikke blir et bedre sted å være. Funnene til Aslanian tyder på at barnehagelærens evne til omsorg i det dyadiske samspillet med barna da ble redusert (2017, s. 332). Den skiftende kvaliteten på omsorg, som Aslanian fant i sin forskning, utvider ansvaret for omsorgen til det materielle og organisatoriske. Omsorgen skapes og formes her av det materielle og organisatoriske miljøet, som innebærer lover, regler, forskrifter, samt engasjementer som responderer til hverandre. Dette blir så vevd sammen med personalet, barn, materiell og organisering av rom og tid (Aslanian 2017, s. 332). Dette skaper en forståelse av at de dyadiske relasjonene mellom barn og barnehagelærer blir påvirket av andre forhold enn bare barnehagelærerens evne til å vise omsorg. «Omsorgsutøvelsen innebærer profesjonelle overveielser og avgjørelser» (Aslanian, 2019, s. 213).
Kunnskapen Aslanian (2019, s. 213) gir ved å se omsorg som en prosess kan ha betydning for å motvirke de maternalistiske ideene og diskursene, som ifølge Ailwood (2007, s.157-163) synes å prege samfunnets syn på at omsorgen er noe naturgitt.
Aslanian (2017, s. 327-328) tilbyr altså forståelse av omsorg utover det dyadiske der omsorgen forstås som et mønster og en samarbeidsform. Omsorgen ser ut til å være grunnlaget for barns well-being, som blant annet forutsetter at barn opplever kjærlighet i omsorgsrelasjonene barna inngår i (Winger & Eide, 2018, s. 47).
Winger og Eide (2018, s. 48-52) hevder omsorgen er helt avgjørende for relasjonskvaliteten i barnehagen. Funnene fra «Blikk for barn» viser at kvaliteten på omsorgen i de dyadiske relasjonene også handler om de strukturelle forholdene. I strukturelle forhold legger de personalets utdanning, gruppestørrelse og antall barn i forhold til antall personell. I likhet med Aslanians forskning (2017, s. 332) finner en undersøkelse gjort i samarbeid mellom GoBaN og «Blikk for barn» at kvaliteten på omsorgen i relasjonene svekkes i betydelig grad ved lav strukturell kvalitet (Winger & Eide, 2018, s. 19).
Det er politiske myndigheter og administrasjon som er ansvarlig for og bestemmer de strukturelle faktorene. Samtidig finner dybdeundersøkelser i «Blikk for barn» at kvaliteten på relasjonene under måltider i barnehagene varierte, uten at det hadde sammenheng med strukturelle forhold. Det synes ut fra disse resultatene at kvaliteten på omsorgsrelasjonene, slik jeg tolker det, også er avhengige av hvordan man innad i barnehagene organiserer barnegruppene.
Må løftes til dit beslutningene blir tatt
Funnene i forskningsprosjektet «Blikk for barn» og Aslanian sin forskning, tyder på at omsorgsrelasjonene mellom barn og barnehagelærere ikke bare handler om deres evne til å yte omsorg, men at disse dyadiske omsorgsrelasjonene blir påvirket av strukturelle forhold og rammebetingelser.
Litteraturliste
Ailwood, J. (2007). Mothers, Teachers, Maternalism and Early Childhood Eduction and care: som historical connections. Contempoary Issues in Early Childhood, 2(8). 157-165.
Aslanian, T.K. (2017). Ready or not, here they come! Care as material and organizational practice in ECEC for children under two. Global Studies of Childhood, 4(7). 323-334.
Aslanian, T.K. (2019). Det sitter i veggene: om materialet og indirekte omsorg i barnehagen. I Hernes, L., Vist, T., & Winger (red.), Blikk for barn. Bergen: Fagbokforlaget.
Bøe, M., Steinnes G.S., Hognestad, K., Filmreite, H. & Moser, T. (2018). Barnehagelærernes praktisering av en helhetlig tilnærming til læring. Universitetet i Sørøst-Norge. Skriftserien,(9). 1-62. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2576727
Kunnskapsdepartementet (2018). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag. Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen. Hentet fra: https://nettsteder.regjeringen.no/barnehagelarerrollen/files/2018/12/Barnehagel%C3%A6rerrollen-i-et-profesjonsperspektiv-et-kunnskapsgrunnlag.pdf
Wolf, K.D. & Greve, A. (2018). Barnehagepedagogikk og profesjon under press. I Lafton, T. & Otterstad, A.M. (Red.), Barnehagepedagogiske Linjeskift. Bergen: Fagbokforlaget.
Winger, N. & Eide, B.J. (2018). Omsorg og livskvalitet i barnehagen. I Østrem, S. (Red.), Barnehagen som samfunnsinstitusjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Østrem, S. (2018). Barnehagen som velferdsordning, pedagogisk virksomhet og møtested. I Østrem, S. (Red.), Barnehagen som samfunnsinstitusjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
De strukturelle forholdene og rammebetingelsene kan fremme eller hemme mulighetene til å yte omsorg. Denne kunnskap og kunnskapen om omsorgens betydning for barns well-being er viktig å fremme, da Winger og Eide (2018, s. 47) ser omsorgen som fundamentet for barnehagens kvalitet.
Denne kunnskapen kan tilby en forståelse av at indirekte ledelse av pedagogisk arbeid med barn i barnehagen er vesentlig. Det blir særdeles viktig innad i barnehagen å skape gode rammer av rom, materiell, tid og regler. Dette vil kunne skape et miljø som barn kan leve så «godt som mulig» i og hvor man har fokus på hvordan barnegrupper organiseres, og dermed skape muligheter for gode omsorgsrelasjoner.
Samtidig er det viktig å løfte denne kunnskapen opp til det politiske nivået der mange av beslutningene om strukturelle forhold og rammebetingelser blir tatt. Det er først når barnehagelærerne innehar kunnskapen om omsorgens betydning, at de har mulighet til å utøve den innad i barnehagen, og synliggjøre og formidle omsorgens betydning utover i samfunnet. Dersom det skal skje endringer i strukturelle forhold og rammebetingelser, må kunnskap om omsorgens betydning bli synliggjort, få gehør, bli tatt tilfølge og bli verdsatt på alle nivåer i samfunnet.
Slik håper jeg at vi som jobber i barnehagen kan bidra til å sette dagsorden for hva som er god kvalitet for barn i barnehagen. Viktigheten av at barnehagelærere skaper, produserer og fremmer kunnskap utover i samfunnet ser ut til å støttes av Ekspertrapporten om barnehagelærerrollen i følgende sitat: «Barnehagelærerens rolleforståelse bør ikke være begrenset til lojalitet mot politikkstyrte nasjonale satsingsområder, men bør også rette seg mot aktiv kunnskapsproduksjon og det å være aktive kunnskapsbidragsytere i kunnskapsutviklingsmiljøer» (Kunnskapsdepartementet, 2018, s. 232).
