– I motsetning til deg, ønsker jeg å hylle ALLE barnehageansatte

• Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit. 

Kjære Vegard Eines. Da jeg leste debattinnlegget ditt på barnehage.no vekket du sterke følelser i meg. Ut i fra kommentarfeltet på Facebook, tør jeg å påstå at jeg ikke er alene om dette. Hvis jeg legger godviljen til (og da legger jeg den veldig til) så kan jeg forstå noe av det du skriver, men det er svært lite som er forståelig for meg.

Jeg er stolt av hver eneste barnehageansatt som tør å stå frem og si sin mening om barnehagehverdagen, bemanningsnormen og vilkårene vi jobber i. Personlig er jeg fornøyd med min barnehagehverdag, men likevel så klarer ikke jeg å la være å svare på innlegget ditt. For jeg opplever at du latterliggjør barnehageansatte som tør å heve stemmen sin når det trengs.

Ikke for de ansatte, men for barna. For det er der fokuset mitt ligger, hos barna.

• Les også: «For noen rollemodeller vi er!»
• Les også: – Det er på tide at vi slutter å late som om alt det ekstra arbeidet vi gjør er for solidariske og filantropiske grunner.

Økte kvaliteten

Når det gjelder bemanningsnormen så vil det være direkte løgn å si noe annet enn at koronakrisen viste oss at den bemanningsnormen vi ønsker i barnehagen, faktisk økte kvaliteten.

Jeg opplevde at jeg hadde mer tid til hvert enkelt barn, det var rom for å følge opp aktiviteter og samtaler fra dagen før, samtidig som jeg hadde mulighet til å være 100 prosent til stede i samspillet.

Ja, jeg er enig med deg i at ekstra voksne ikke nødvendigvis er den eneste løsningen, for det handler om kvalitet fremfor kvantitet. Men det er en enorm forskjell å være tre voksne på 24 barn, kontra tre voksne på 18 barn. Jeg stiller meg uforstående til at du ikke klarer å se den nyansen der.

Du skriver «hva om du heller gjør det beste med det du har fått, og i stedet for å ønske at ting var enklere, ønske at du selv var bedre?».

Jeg har vært i praksis i flere ulike barnehager, samtidig som jeg har utvekslet erfaringer med et tresifret antall barnehageansatte opp gjennom årene, og er det en ting jeg er sikker på, så er det nettopp det at barnehageansatte gjør sitt aller beste med det de har fått. Samtidig opplever jeg dagens barnehageansatte som ivrige til å bli enda bedre, utvikle seg enda mer, og bli enda mer kunnskapsrike.

Dette viser jo tallene fra ulike høgskoler og universitet. Det er flere og flere som ønsker å bli barnehagelærere. Jeg tolker det som et tegn på at mennesker ønsker å bli bedre, gjør ikke du?

Vil alltid være forventninger

Det er sant det du skriver om at miljøet påvirker oss enten vi vil eller ikke. Men jeg vil heller være i et miljø hvor mennesker kjemper for bedre arbeidsvilkår og ønsker å få tilrettelagt en så god hverdag som mulig for barna, fremfor å være i et miljø hvor man tar til takke med det man får. Å kalle barnehageansatte som setter krav til regjeringen for ofre blir, i mine øyne, helt feil. Ved å ikke sette kravene er det barna som blir ofrene, og det på bakgrunn av feige voksne som ikke tør å heve stemmen sin.

Når det gjelder forventninger, så vil forventninger fra flere hold alltid eksistere i barnehagen. Jeg fokuserer på å innfri barnas forventninger, men når en foresatt forlater det kjæreste det har i mine armer, så kan du være sikker på at jeg skal gjøre mitt ytterste for å innfri deres forventninger også. Det er det vi i barnehagen kaller for et godt samarbeid mellom barnehage og hjem.

Så i motsetning til deg, ønsker jeg å hylle ALLE barnehageansatte for den jobben de gjør! At de tør å si i fra når ting ikke oppleves greit! For hvem andre enn oss på innsiden kan gjøre en endring?