Bergen kommune var først ute med å sette tak på hvor mange innvandrerbarn det kan være i en barnehage. Barnehagebyråd Jana Midelfart Hoff (H) ville at minst 30 prosent av barna skulle ha norskspråklig bakgrunn — og uttalte at målet var å gi barna et best mulig fundament i norsk.
– Det klarer vi best om vi blander barn, med bakgrunn fra både Norge og andre land, sa Hoff.
Nå har kommunen moderert seg, og i et notat fra byrådet heter det at «dersom en familie med et minoritetsspråklig barn har søkt barnehageplass i en barnehage der andelen minoritetsspråklige barn overskrider 70 prosent, vil vi foreslå for familien at barnet kan gå i en av de andre barnehagene. Dersom familien fortsatt vil ha den opprinnelige plassen de søkte på, kan vi ikke nekte familien denne plassen.».
– Det har nok blitt litt misoppfattet. Jeg har hele tiden sagt at det er et mål at vi ikke skal ha mer enn 70 prosent minoritetsspråklige i en barnehage, sier skole- og barnehagebyråd Jana Midelfart Hoff til Bergens Tidende.
Tirsdag uttalte Fylkesmannen i Hordaland at et tak på innvandrerbarn kunne være i strid med barnehageloven.
Hoff sier at byrådet hele tiden har vært klar over begrensningene i lovverket.
– Det som hindrer oss i å ha et tak, er loven, som gir foreldrenes prioritet forrang. Nå får vi først se hvor langt vi kommer med frivillighet. Dette er et pilotprosjekt over to år, og det blir veldig spennende å se resultatet. Jeg er glad for at så mange foreldre, ikke minst de fremmedspråklige, har vært positive til dette tiltaket, sier Hoff til avisen.
