De nye barnehagelederne

Kjetil Krogstad (28) er styrer i Smedbakken FUS barnehage i Oslo. Han er også en del av det aller første kullet til en historisk ny lederutdanning i Norge som organisasjonen Lederne og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) nettopp har startet.

Denne nye utdanningen er tuftet på den norske arbeidslivsmodellen. Der andre ledelsesutdanninger har utenlandske ledelsesmodeller som utgangspunkt, skal denne være skreddersydd for det norske arbeidslivet ved at den tilbyr studenter innsikt og forberedelse til det å være leder i nettopp norsk arbeidslivskultur.

– Norge har i dag ingen rene utdanninger innen den norske modellen - det er for det meste amerikansk organisasjons- og ledelsesteori som er pensum i norske lederutdanninger. Trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene har tradisjonelt bidratt til et lavt konfliktnivå i norsk arbeidsliv sammenliknet med de fleste andre land, sier kommunikasjonsleder i Lederne, Sverre Simen Hov.

Styrker ansattes innflytelse

Utdanningen er utarbeidet av forskerne Eivind Falkum, Bitten Nordrik ved HiOA og organisasjonen Lederne, og støtter seg på ferskvarekunnskapen fra det årlige Norsk Ledelsesbarometer som Lederne siden 2008 har gjennomført blant sine medlemmer. Funnene har vist at «hard» HR (Human Resources) har fått fotfeste i Norge, og de ansatte mister innflytelse over egen arbeidsplass.

– Dermed svekkes også den norske samarbeidsmodellen i arbeidslivet. Siden Lederne har sett denne utviklingen over tid, har vi også sett etter alternative utdanningsmodeller. Det er det vi nå etablerer, sier Hov.

25 studenter har kommet gjennom nåløyet som første kull og får en utdanning som skiller seg tydelig fra de anglosaksiske ledelsesteoriene (økonomi- og psykologibaserte) ved blant annet å fokusere på bedriftsdemokratiske og kollektive elementer i det norske arbeidslivet. Tre av studentene er fra barnehagesektoren, og barnehagestyrer Kjetil Krogstad trives i det tverrfaglige miljøet og tror han vil ha stor nytte av den tette kontakten med ledere fra både olje- og helsesektoren.

Tar to lederutdanninger

Krogstad er, til tross for sin unge alder, en ambisiøs barnehageleder som streber etter å bli bedre på vegne av seg selv, barna, de ansatte og foreldrene. Derfor tar han intet mindre enn to lederutdanninger i tillegg til styrerjobben. For i tillegg til lederutdanningen, går han også på BI der han studerer barnehageledelse.

– Hvorfor trenger du begge disse utdanningene? Det holder da med den ene?

– Jeg søkte på BI og kom inn, og vil tilegne meg mest mulig kunnskap og kompetanse om det å lede en barnehage. Jeg er medlem i Lederne og da de presenterte dette pilotprosjektet måtte jeg bare søke. Du må skrive en søknad hvor du begrunner valget, nesten som en jobbsøknad. Da jeg kom inn, satt jeg der med to studier! Men jeg er strukturert og ung og tenkte at dette klarer jeg! sier sørlendingen med et stort smil.

Ikke lengre flat struktur

I mange år har flat struktur i barnehagen vært vanlig. Alle er like, og alle er med og bestemmer. De siste årene har trenden snudd i takt med fokus på kvalitet. Barnehageledelse ble et eget fag i 2012 og tilbys nå ved sju studiesteder i Norge.

Men barnehagen er mer enn en utdanningsinstitusjon. Det er også en bedrift. Og barnehagestyrere er bedrifts- og personalledere.

Derfor mener prosjektleder Kristi Agerup ved School of Management ved HiOA mener at studiet er godt egnet nettopp for barnehageledere.

– Det passer godt for barnehageledere i forhold til at de gjennom studiet blant annet skal bli bedre i stand til å anvende ledelsesteori, organisasjonsteori og forskningsbasert metoder i ledelse av den virksomheten de leder, altså barnehagen, og at de skal få utviklet kunnskapen om relasjonen mellom ledelse, tillitsvalgte og de ansatte, sier Agerup.

Det særnorske

– Hva kan denne gruppen få ut av studiet?

– Emnet skal gi kunnskap om det norske arbeidslivets oppbygging og virkemåte, og kunnskap om den historiske utviklingen av den norske samarbeidsmodellen gir grunnlag for å forstå særtrekk ved norske virksomheter. Studentene lærer også å analysere egen arbeidsplass med organisasjons- og ledelsesteori, sier Agerup.

Av mer generell kompetanse lærer studentene å anvende norske arbeidsrettslige prinsipper i ledelse og organisering på norske arbeidsplasser.

– De skal kunne bidra til utvikling av relasjoner mellom ledelse, fagforeninger, tillitsvalgte, verneombud og ansatte og kan anvende de bedriftsdemokratiske ordningene i lov og avtaleverket i virksomhetsutvikling, sier Agerup.

Hardere HR

– Hvordan mener du ledelse har endret seg de siste årene?

– Dette er jo er stort og komplekst spørsmål, men ett av trekkene som har vist seg de siste årene er at såkalt «hard» HR har fått større utbredelse i Norge. Dette er funn fra forskning som gjennomføres av de to lærerne som underviser i vårt studium gjennom «Norsk Ledelsesbarometer». Dette viser at den sterke tradisjonen Norge har hatt knyttet til medbestemmelse på arbeidsplassen er mer utfordret, og at kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen ikke er så utbredt som den var. Dette er en av årsakene til at Lederne ønsket at vi skulle utvikle et studium med særskilt fokus på dette, sier Agerup.

Bedre utenfor faget

Det er bare seks år siden Krogstad var ferdig utdannet barnehagelærer. Han visste tidlig at han ønsket en lederstilling, og fikk først napp da han søkte på en stilling som daglig leder. Han mener styrerutdanningen og lederutdanningen utfyller hverandre.

– Lederutdanningen fokuserer på de norske verdiene. Ja, du er en leder, men er du en god leder? Og hvordan blir du det? Jeg tror man blir bedre av å trå utenfor faget, sier Krogstad.

Han har blant annet lært å forstå den norske modellen der man jobber seg opp fra gulvet. Han lærer også mye om lover, regler og rettigheter.

• LES OGSÅ: God ledelse sikrer kvalitet.
• LES OGSÅ: Er du en god leder? Se sjekklisten til professor Ingrid Pramling Samuelsson.

Norges beste ledere

– Jeg har fått litt mer tyngde og merker jeg gjør enkelte ting annerledes nå. Vi som studerer sammen jobber tett har dialog også utenfor studiet. Det jeg lærer her, kommer hele barnehagen til gode, sier Krogstad.

Nå er Lederutdanningen i gang med nytt opptak, og utdanningen har gått fra å være en pilot til å bli et tilbud for alle ledere. I en undersøkelse fra 2007, ble barnehageledere kåret til de beste lederne. Men begrunnelsen var nettopp manglende forretningsfokus. Det ble vektlagt at de er pedagoger som bryr seg lite om trender, at de forstår mennesker og kan ledelse. De verdsetter samarbeid og praktiserer en ærlig og åpen tilnærming til ansatte, foreldre og barn.

Så vil ikke en formell lederutdanning forringe nettopp de egenskapene som gjør barnehageledere gode? Krogstad tror ikke det.

– Jeg har ikke opplevd at disse to lederstilene har kommet i konflikt med hverandre, heller at de fyller hverandre godt ut. Jeg har brukt og lært av både positive og negative erfaringer jeg har gjort meg som pedagog. Både ovenfor barn, foreldre og ansatte, sier Krogstad.

Mer enn en master

Han mener at det er nettopp det som er viktig ved den norske arbeidslivsmodellen som Lederne nå har opprettet dette studiet rundt. At studentene lærer og forstår hvor viktig det er å ha en viss kompetanse, og ikke bare en mastergrad i ledelse.

– Og at pedagoger blir kåret til Norges beste ledere, tenker jeg både er en stolthet og viktig milepæl innenfor barnehageyrket, sier studenten og barnehagelederen.

Utdanningen støttes av Lederne, som har et etter- og utdanningsfond for sine medlemmer.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

– Det eneste vi endrer ved opptaket for kommende kull til høgskolestudiet er deler av finansieringen. Første kull fullfinansierte Lederne, mens kommende kull søker vårt etter- og videreutdanningsfond om støtte, avslutter Sverre Hov i Lederne.

Trenger styrere en mer formell utdannelse? Si din mening i kommentarfeltet under.