Mener læringstrykk ødelegger for barns nysgjerrighet

Det forteller Leif Hernes og Ellen Os, som sammen leder prosjektet "Blikk for barn" ved Høgskolen i Oslo og Akershus, til forskning.no.

Prosjektet er ikke ferdig før om et drøyt år, men allerede nå begynner forskerne å se noen klare tendenser.

Hernes og Os mener at det er viktig å skille mellom formell læring og læring som pirrer barns nysgjerrighet og utforsking gjennom den frie leken. Studien viser at det er særlig det siste norske barnehager ikke er spesielt gode på.

Mer læringstrykk også for de små

Leif Hernes mener at dette kan ha sammenheng med at det blir brukt stadig mindre tid på de estetiske fagene i norske barnehager. Dette kommer fram i rapporten «Alle teller mer» fra Utdanningsdirektoratet som oppsummerte hvordan rammeplanen blir tatt i bruk i barnehagene.

Kravene om mer språklige aktiviteter kom inn i forrige rammeplan og kan ha skjøvet ut mange av de tradisjonelle aktivitetene som barnehagene har brukt mye tid på, tror han.

Forskerne tror at hovedårsaken til at de estetiske fagene blir mindre viktige i barnehagen har sammenheng med et større trykk på læring. Også for barna under tre år.

• LES OGSÅ: – Hygienen i barnehagene må bli bedre.
• LES OGSÅ: For lite fysisk kontakt i barnehagen.

Estetisk fag sjelden nevnt

– Når jeg leser den nye stortingsmeldingen «Tid for lek og læring» er det også tydelig at det er det siste vi skal ha mer av i barnehagene. Språk og matematikk blir ofte nevnt i meldingen. Estetiske fag blir sjelden nevnt, sier Os.

Det kan være slike føringer som gjør at de ansatte i barnehagene ikke tar ut det potensialet som fins i læringen gjennom den frie leken, mener de to forskerne.

De tolv forskerne i prosjektet har vært opptatt av hele tiden å reflektere over det de har funnet sammen med de som jobber i barnehagene. De har derfor arrangert fire store konferanser rundt omkring i landet der de har formidlet de foreløpige funnene sine til ansatte i barnehagen.

De får tilbakemeldinger fra de ansatte på at de kjenner seg igjen i flere av funnene. Generelt mener forskerne at de som jobber ute i barnehagene, er veldig villige til å tenke gjennom sin egen praksis. Men det er nok ikke bare de som må gjøre det, mener Hernes og Os.

– Våre resultater vil nok også vise at det er mange ting både vi som utdanner barnehagelærere og politikerne som legger rammene for barnehagene, kan gjøre for å få til bedre kvalitet i barnehagene våre.

Fakta

• 80 prosent av alle norske barn starter i barnehage mellom ett og to år.
• Fra år 2000 og frem til i dag har andelen barn under tre år som har plass i barnehager økt med 42 prosentpoeng.
• Fra 2015 er 35 prosent av alle barn i norske barnehager under tre år

Om forskningsprosjektene

• På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd har to prosjekter fått 30 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Prosjektene «Blikk for barn» (BfB) og «Gode barnehager for barn i Norge» (GoBaN) gjennomfører nå et prosjekt som undersøker kvaliteten i norske barnehager.
• GoBaN følger i tillegg 1200 barnehagebarn født i 2011 og 2012 frem til de begynner på skolen. Dette er den største forskningssatsingen på barnehager noensinne i Norge. Foruten forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus deltar forskere fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Universitetet i Stavanger, NTNU, Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø i prosjektene.