Førstelektor Ellen Os, førsteamanuensis Nina Winge, førstelektor Brit Eide og professor Anne Trine Kjørholt ved Høgskolen i Oslo og Akershus har spurt barnehagelærerne selv hva de mener må til for å få bedre kvalitet i barnehagen, og svarene pekte stort sett i samme retning; mindre grupper, mer tid og høyere personaltetthet, sammen med mindre oppholdstid for de yngste.
– 57 prosent av 349 pedagogiske ledere ønsker flere ansatte for å styrke kvaliteten i småbarnstilbudet. De vil også ha vikar fra første dag, sier Ellen Os.
Prosjektet var en del av «Blikk for barn», som nå gikk fra 2013 til i år. Prosjektet er nå avsluttet.
Redusert til barnepass
– Yngre barn trenger flere voksne. Barnehagehverdagen er mye mer krevende med unger som ikke kan gå, mener barnehagelærerne, sier Os.
Det er også for få folk på jobb tidlig og sent på dagen. Ofte er det kun ett menneske igjen til å passe på alle barna på avdelingen.
– Dette skjer uavhengig av barnas alder og det er bleiebarn. Hva gjør du når du har fire andre småbarn å passe på? En annen tilbakemelding er at barnehagelærerne ønsker å dekke hele dagen ved sykefravær.
Begrepet «pass av barn» blir brukt helt bevisst i denne sammenhengen. For når du har fem ettåringer du skal ta vare på, er det nettopp det du gjør; passer på dem slik at de ikke skader seg og får i alle fall noen fysiske behov møtt. Det pedagogiske tilbudet kan man bare glemme.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Mer kunnskap om de yngste
Annonse
Foto: Trine Jonassen
– Det koker ned til at de ansatte ønsker seg mere tid med barna! Det er ikke mange nok på jobb til at barnehagen kan være den erfarings- og læringsmiljøinstitusjonen som den er ment å være, sier Nina Winge.
I undersøkelsen kom det fram at 28 prosent vil ha økt kompetanse for å styrke kvaliteten på småbarnsavdelingen. De ønsker seg flere barnehagelærere, flere barne- og ungdomsarbeidere og økt kompetanse hos hele personalet. Spesielt etterspør de kunnskap om de yngste barna, om barns utvikling og om barn med spesielle behov.
20 prosent vil ha mer tid til barnegruppa og barn med spes behov og til generell omsorg.
Vil se mindre på klokka
– Mangel på tid gjør at det ikke er rom for spontanitet og at det ikke blir nok tid til å jobbe med fagområdene i rammeplanen. Pedagogene ønsker seg også mer tid til planlegging, foreldresamarbeid og kompetanseutvikling. Og de vil så gjerne se litt mindre på klokka, sier Os.
Men hvorfor har de så dårlig tid? I følge barnehagelærerne er hverdagen full av tidstyver som rutiner, for få ansatte, matlaging, renhold, vaktmesteroppgaver, fylle ut skjemaer, kartlegging, dokumentasjon, møter, administrasjon og planlegging.
Det meste av dette har ingenting med samvær med barna å gjøre.
– Konsekvensen er ar barnehagelæreren er mye borte og det er færre ansatte sammen med barna, sier Winge.
Når det gjelder gruppestørrelse, vil 19 prosent ha mindre grupper. 26 prosent ønsker seg et barnehagebygg som er bygd til formålet. De ønsker oppgradering av lokalene, støydemping, større og alderstilpassede lokaler, små rom for å skjerme lek og egne rom for forming og musikk. Og de vil helst ikke dele avdeling med en annen barnegruppe, men ha en fast avdeling som er deres.
De ønsker også oppgradering av lekeplassen.
– Barnehagelærerne tar opp strukturelle forhold i undersøkelsen. De har for dårlige rammer til å være god. Dette må bli bedre, for strukturell kvalitet har en indirekte betydning for kvaliteten i tilbudet, sier Os.
Politisk ansvar
Forskerne sitter etter hvert på mye forskning som viser hva som må til for å bedre kvaliteten i norsk barnehagesektor. Men hvem skal kritikken rettes mot? Hvem er ansvarlig? Hvem har makten til å gjennomføre endring til det bedre?
– Det er et politisk ansvar, sammen med barnehageeier, utdanningene og profesjonen selv. Men det er ikke kun barnehagelærerne som skal stilles til veggs her. De fleste står på for å gjøre barnehagen så god som mulig for barna våre med de rammene de har, sier Os.
Og funnene er gammelt nytt. Dette er informasjon som både forskere, politikere og profesjonen selv kjenner til, blant annet fra OECD-rapporten i 2015. Den viste at den egentlige trusselen mot norske barnehager, er ansatte uten utdanning, for store grupper og dårlige, økonomiske rammer. Samt få tilgjengelig kurs og utdanninger rettet mot de yngste i barnehagen.
Det gjør forskerne mildt sagt irriterte.
– Tenk at noe så mange har vært enige om over så langt tid fortsatte ikke er tatt til følge! Det finnes ingen forskning som sier at store grupper med lav voksentetthet er bra for barna! Ingen! Men etter hvert mye forskning som viser det motsatte. Når skal vi lytte? avslutter Ellen Os, og lar spørsmålet gå videre til politikere og eiere.
Prosjektet ”Med blikk for barn – kvalitet i barnehagen for barn under 3 år” undersøker om endringer organiseringen fra de tradisjonelle barnehagene med små grupper mot mer variert inndeling av grupper og gruppestørrelse virker inn på kvaliteten og livet for barn under tre år i barnehagen.
Prosjektet har vært et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og NTNU. Prosjektet ble støttet av Norsk forskningsråd.
