Tirsdag og onsdag denne uken legges resultater fra forskningsprosjektet «Blikk for Barn» frem under prosjektets sluttkonferanse i Oslo.
I prosjektet som har gått over fem år har forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sammen med UiS, UiT og NTNU undersøkt kvaliteten og livet for barn under 3 år i barnehagen.
Ute er de, men hva gjør de?
Onsdag presenterte førstelektor Cato Tandberg og førstelektor Karen Marie Eid Kaarby ved HiOA, forsking om hva barna under tre år får igjen for utetiden i barnehagen.
– La en ting være klart! Jeg brenner for utetid! I motsetning til hva mange må tro etter dagens nyhetsoppslag, sier førstelektor ved HiOA, Karen Marie Eid Kaarby.
– Men vi har funnet lite kunnskap om hvordan det arbeides med de yngste barna og fagområdene når de er ute. Så vi ønsket mer kunnskap om hverdagssituasjoner i barnehagen, og om faglig pedagogisk bruk av utetiden. Hva vektlegger pedagogene og hvorfor? sier Kaarby.
– Det vi stiller spørsmål om er de små barna som sitter stille og ikke blir stimulert. Hva får småbarna mellom ett og tre år ut av dette?
Forskning fra «Blikk for barn» viser at småbarna er mye ute hele året. Over 50 prosent av barnehagene i undersøkelsen sier at barna er ute mellom 60 og 90 minutter, utenom sovetid.
– Det betyr at det er mange ettåringer ute om vinteren over lengre perioder, sier førstelektor Cato Tandberg ved HiOA.
Trenger nok ansatte og et godt uteområde
På spørsmål sa barnehagelærerne at de trenger nok ansatte, et godt uteområde og nok tid for å tilby småbarna en god utetid. Det var mindre viktig med kunnskap og materiell.
Mellom 44 og 60 prosent sier at de har kunnskap om å være i naturen med små barn. Likevel er det bare 20 prosent som legger til rette for kroppslig lek når de er ute.
– Men hva gjør barnehagelærerne når de er ute i sand og snø? Når 16 prosent skårer inadekvat på aktiv fysisk lek og ikke har tilgang til materiell eller egnede utearealer? 16 prosent er for mye og for dårlig, sier Tandberg.
Samlet sett får barnehagene en total skår på 4,8 på fysisk lek og det er et bra tall. Dog med mye variasjon, der altså materiell og areal kommer dårligst ut.
Kun fire prosent innfrir på materiell som er i daglig bruk som kan stimulere sju til ni grovmotoriske aktiviteter.
Tilbringer mye tid i sandkassa og på huska
Forskerne har brukt video for å observere barnehagene, og både barnehagelærere og assistenter er med. De sitter dessverre igjen med et dårlig inntrykk av tilsyn av små barn. Noe som også kom fram i forsker Ellen Os sine undersøkelser i samme forskningsprosjekt.
– Jo yngre barna er, jo mer samles de i sandkassa eller huska. Og det er mye av dette! sier Kaarby.
Jo eldre barna er, jo mer får de bestemme aktivitet, og forskerne så barn som oppsøkte bratt og glatt terreng, ville klatre og snurre. Og det var alt for stor forskjell på personalets evne til å tilrettelegge for lek og involvering for å aktivisere barna.
– På den lyse siden var det noen barn som klarte å stikke av fra sandkassa og komme seg til en trapp der de kunne klatre opp og ned og utfordre seg selv bak de voksnes rygg, sier Kaarby med en latter.
Skårer lavt på natur og vitenskap
Norske barnehager skårer også dessverre lavt på natur og vitenskap. Det gjelder daglige opplevelser med levende planter og dyr, for eksempel.
Dette klarer bare 28 av hundre prosent. Derimot skårer vi full pott på bruk av bilder, bøker eller leker som representerer naturen på en realistisk måte.
Bare 50 prosent får til dagligsituasjoner brukt som utgangspunkt for å lære noe om naturen. Barnehagene er flinke på utendørsopplevelser i naturen to ganger i uka. Men det er lite bevisst naturfag og lite som er tilrettelagt for små barn.
– Det foregår lite samtaler knyttet til naturfag. Noen ganger benevner vi ikke engang det barna gir oss. Som steiner, pinner, blader og det vi ser, sier Tandberg.
Alt er likevel ikke bare sorgen. Forskerne så gode eksempler på god interaksjon og barn på oppdagelsestur. Men hovedfunnene er likevel sandkassa og huska som oppsamlingsplass for de yngste.
Det bekymrer forskerne.
– Og jo kaldere det blir, jo kaldere ser det ut som det er. Det er da vi spør om de da må være ute uten votter når de bare sitter i ro og fryser! sier Kaarby.
Lite motivasjon til bevegelse og oppdagelse
Forskerne savner også materiell som barn og voksne utforsker sammen, som vindmølle og sandmølle.
– Vi savner situasjoner der barna får førstehåndserfaringer, som å ta på, føle, lytte, og hvor erfaringene blir satt i system og benevnt, sier Tandberg.
– Vi ser lite motivasjon til bevegelse, oppdagelse, utforskning, utfordring og benevning. Ting som bidrar til aktiv læring!
– Så vi spør; hvor er de faglige begrunnelsene og målene for å bruke så mye tid ute med de yngste barna? Får de kanskje mer bevegelsesfrihet og utfordringer inne enn ute i sandkassa med mye klær på? Er det rammeplanens mål om utelek til alle årstider som styrer oss? spør Kaarby.
– Eller er det herding til norsk klima som ligger til grunn?
Tandberg trekker fram at foreldre ofte spør om barna har vært ute ved henting. Utetid synes å være verdibasert og viktig for at barna skal ha kost seg og fått erfaringer ute.
Derfor velger han å kaste inn en aldri så liten brannfakkel mot slutten og spør om utetiden egentlig er til for å forberede barna på senere læring.
– Er det derfor de skal sitte der og på død og liv være ute i all slags vær? For å gjøre seg erfaringer som de trenger til senere læring og undervisning? spør han.
Om forskningsprosjektet:
«Blikk for barn» er et forskningsprosjekt som har undersøkt ulike sider ved omsorg, lek og læring for de yngste barna i barnehagen. Prosjektet har sett på barn i tradisjonelle, små grupper og i større, fleksible grupper, og analysert hvordan gruppestørrelse virker inn på kvaliteten. Forskerne har også sett på betydningen av små barns møte med estetiske prosesser.
Av 206 undersøkte barnegrupper ligger ni prosent i kategorien som forskerne definerer som god kvalitet. 78 prosent har en middels kvalitet og 13 prosent ligger nederst.
Forskerne har brukt en kombinasjon av kvantitative og kvalitative tilnærminger.
Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd i perioden 2012-2017. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har vært prosjekteier, og forskningen har blitt gjennomført i samarbeid med Universitet i Stavanger, UiT – Norges arktiske universitet, og NTNU.
