Etter fem år med forskning på barnehagefeltet, er det på tide å gjøre opp status. Hvordan har små barn det egentlig i den norske barnehagen? Hvilke kvaliteter tilbyr vi barnehagebarna? Og kanskje enda viktigere; hva mangler?
12 forskere i prosjektet «Blikk for barn» har sett mye og sitter nå på viktig informasjon som bør følge barnehagene videre for å skape bedre barnehager for små barn.
Av 206 undersøkte barnegrupper ligger bare ni prosent i kategorien som forskerne definerer som god kvalitet. 78 prosent har en middels kvalitet og 13 prosent ligger nederst.
Endret organisasjonsform
– Det øyeblikket barnehagen ble et tilbud for alle barn, endret barnehagens organisasjonsformer seg. Vi gikk fra små, stabile grupper til store fleksible grupper. Og vi ble bekymret. Var vi klare for småbarna? Hvordan fungerer store og fleksible grupper for små barn? spør førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Ellen Os.
Resultatene blir presentert på en todagers konferanse i Oslo. Sammen med førsteamanuensis ved HiOA, Nina Winge, er Os en av forskerne i «Blikk for barn».
Satser for lite på estetiske fag
– Vi ser at baseorganisering ikke fungerer som forventet, store grupper kan være problematisk og store barnehager har gjerne høy pedagogtetthet, men bruker mye tid på organisering, sier Os.
Mye har kommet fram i løpet av disse fem årene, blant annet at barnehagens satsing på estetiske fag er for dårlig, særlig for de minste barna.
– Vi hadde ingen entydig definisjon av hva kvalitet i barnehagen er eller hva det kan være. Det vi kan si er at det er verdibasert. Det kan være politikk, økonomi, kultur, tradisjoner, egen verdistandard, sier Nina Winge.
– Kvalitet kommer rett og slett an på. Men vi vil vite hva barnehagekvalitet for barn! Barnet har rett til en god barndom. Da må vi se om barnehagen gir barna muligheter til det.
Lav skår
Det var på tide på ta tempen på sektoren etter endringene og resultatene er nedslående: Norsk barnehage får et totalskår på 3,9. Ifølge skalaen som er brukt er dette i nedre sjikt at minimalt god kvalitet.
Resten ser slik ut: Kjernekvalitet: 4,3 til 4,7. Her gjelder også interaksjon. Fysisk miljø og rutiner: 3,5 til 3,8. Dette gjelder blant annet sikkerhet, hygiene og rutiner. Aktiviteter: 3,5.
Alt over fem regnes som god kvalitet. Under tre regnes som inadekvat.
Toåringer alene
Men hvorfor er vi så dårlig på kjernekvalitet?
– Vi ser at de voksne er vennlige, omsorgsfulle og at de er sammen med barna. Men halve voksengruppa sitter ikke sammen med barna under måltidene, og snakker ikke med dem eller benevner det de gjør. Dette kan se helt greit ut, men sannheten er at halvparten av de voksne ikke oppfyller kravene til god kjernekvalitet.
Også det fysiske miljøet får slakt. Os forteller at de observerte toåringer alene på et rom i opp til en halv time uten at noen så til dem.
– Da vi spurte om dette fikk vi til svar at «Barna må få leke i fred. De kan passe seg selv». Nei, sukker forskeren.
Da er sikkerheten for dårlig.
For få leker
En av oppgavene for forskerne besto i å telle leker som en del av å måle aktivitetsnivået. Det tok ikke så lang tid som forventet, da det nesten ikke var noe å telle.
– Det finnes for få ting å være sammen om i barnehagen. Her skårer barnehagen fra inadekvat til middels, sier Os.
Hun legger til at kvaliteten faktisk er litt høyere når barnehagelærer er til stede, spesielt i språk og samspill. Og høyere voksenratio gir høyere totalskår inne språk og interaksjon. Altså bidrar barnehagelærer på avdeling til at kjernekvaliteten går opp.
Små grupper bedre
Forskningen viser også høyere skår ved færre enn 19 barn i gruppene.
– At barnehagen er preget av slik svakhet kan ha betydning for små barns sikkerhet og utviklingsmuligheter. Vi ligger på samme nivå som Storbritannia i 2012 og er bare litt bedre enn Nederland og Portugal. Her har vi et forbedringspotensial, sier Os.
For å måle samspill gikk forskerne i dybden. Her tok de også for seg stell, måltider, frilek og overgangssituasjoner for å måle omsorg, respekt for autonomi, struktur og grensesetting.
– Kort fortalt at barna er sett, hørt, får medvirke og får støtte til å utforske og lære. Og støtte til jevnalderrelasjoner.
For små forskjeller
Og hvordan gikk det? Ikke så bra. Det totale skåret på samspill ble 3,7, altså langt nede på skalaen. Grunnleggende struktur fikk en skår på 4,9, autonomi 4,5 og sensitivitet 4,1. Så går det nedover igjen. Utviklings- og læringsstøtte får bare 3,7. Os og Winge er overrasket.
– Vi fant overraskende lave skår på samspillskvalitet, samtidig er dette i overensstemmelse med internasjonal forskning. På et globalt nivå skårer vi lavt på dette og vi må spørre oss selv om det er grunn til bekymring, sier Os.
Nå får barnehagelærere og assistenter ulik skår på dette feltet, men forskjellene er så små at de nesten ikke er verdt å nevne.
– Hvorfor kommer ikke barnehagelærernes kunnskap fram? spør Os.
Forskerne har fått mange svar, men også svar som reiser flere spørsmål.
– Hva er nytt for oss? OECD sa det i 2015 og Arne Sjølund sa det i 1969 i boka «Børnehavens og vuggestuens betydning for barnets udvikling». Svaret på god kvalitet i barnehagen er rom, leker, plass, antall voksne og små grupper, avslutter Ellen Os.
Her kan du se alle resultatene fra «Blikk for barn» og GoBan.
«Blikk for barn» er et forskningsprosjekt som har undersøkt ulike sider ved omsorg, lek og læring for de yngste barna i barnehagen. Prosjektet har sett på barn i tradisjonelle, små grupper og i større, fleksible grupper, og analysert hvordan gruppestørrelse virker inn på kvaliteten. Forskerne har også sett på betydningen av små barns møte med estetiske prosesser.
Forskerne har brukt en kombinasjon av kvantitative og kvalitative tilnærminger.
Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd i perioden 2012-2017. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har vært prosjekteier, og forskningen har blitt gjennomført i samarbeid med Universitet i Stavanger, UiT – Norges arktiske universitet, og NTNU.
Kjenner du deg igjen i resultatene? Del i kommentarfeltet under eller send oss din mening til red@barnehage.no.
