Et lite tilbakeblikk på «koronaukene» i vår barnehage

Fra Læringsverkstedet kom beskjeden om å avlyse store forsamlinger, og etter hvert kom kommunen også etter. Rutiner for hygiene og håndvask ble innskjerpet.

I barnehagen var vi inne i en periode med mye luftveisplager blant de ansatte. Det føltes ubehagelig som leder å si: «Har du vært på reise i utlandet eller hatt kontakt med noen med smitte? Hvis ikke, er det nok noe annet.

«Er du ikke skikkelig syk, så trenger vi deg på jobb».

Samvittighetsfulle ansatte stilte opp og bidro så langt de kunne. Jeg må si det var en lettelse da beskjeden kom om at vi skulle stenge, da kunne alle de syke og småsyke holde seg hjemme.

Vi fikk umiddelbart kartlagt og opprettet et tilbud til familier med samfunnskritiske stillinger. Vi hadde en god dialog og fikk tilpasset åpningstiden slik at de fortsatt kunne bidra med nødvendig jobb på ulike steder i samfunnet.

Økt bekymring

I løpet av de neste dagene skulle bekymringsnivået øke noen hakk. To foreldre fikk i løpet av få dager påvist smitte, flere ansatte ble satt i karantene, og usikkerheten rundt de ansattes situasjon økte.

Spørsmålet jeg stilte meg var: Er det hos oss smitten er? 

Flere samtaler med kommunehelsetjenesten gjorde det klart at vi ikke skulle sette inn noen ekstra tiltak. Testing av personalet var heller ikke prioritert. Men en ansatt fikk etter hvert testet seg, det samme fikk et familiemedlem hos en ansatt. Begge testene var negative, det var en stor lettelse, selv om luftveisplagene fortsatt var tilstede hos mange ansatte. Vi fikk i tillegg et annet alvorlig sykdomstilfelle blant de ansatte. Så vi fikk prøvd oss skikkelig.

Det roet seg litt mot påske, og alle de ansatte fikk en påskehilsen i hånda eller på døra. Alle barna fikk også en påskehilsen i postkassa, hyggelig å kunne spre glede i denne ekstra tøffe tiden.

Utnyttet tiden

Oppi alt dette har vi hele veien jobbet godt med kompetanseheving, ikke minst med nettmodulen om inkluderende miljø som vi holder på med. Vi har hatt møtevirksomhet på Teams og det har blitt laget aktiviteter, digitale samlinger og hilsener til barna. Det har vært mye kontakt med foreldrene, og vi har gitt tilbud til alle som har hatt behov for å være på beredskapsavdelingen.

Læringsverkstedet har fra dag en vært en god støtte og sparringspartner. Det har vært en tydelig strategi, og de har vært vårt talerør inn til PBL. Vi har fått all nødvendig og god, viktig informasjon i en tid med ekstreme mengder ulik informasjon fra alle kanaler.

Da veilederen kom, var vi forberedt så langt det var mulig. To dager var kort tid for å bli kjent med, planlegge og informere om nye retningslinjer og rutiner. Torsdag ble rammene lagt, veilederen ble nøye gjennomgått for hele personalet, og løsninger på hvordan vi skulle gjennomføre det lokalt ble lagt frem. SU har bidratt med positivitet, forståelse og gode innspill. Fredagen ble det gjort en formidabel detaljplanlegging av ledergruppa, og ingen mukket da arbeidsdagen varte til langt på kveld. Her skulle alt på plass!

Helgen ble brukt til å sende ut all informasjon, men det var med litt uro i magen. Har vi tenkt på alt?

Senket skuldrene

Mandagen kom med strålende vær og god stemning. Vi tok imot nesten hele barnehagen, noen svært få drøyde med tilbakekomsten. Kohortene fungerte godt, og gjennomføringen viste at her hadde vi faktisk tenkt på alt! Kun bitte små justeringer måtte til. Og slik fortsatte uka.

Denne helgen har skuldrene senket seg og vi fortsetter ferden videre! Jeg er evig takknemlig for en god arbeidsgiver, engasjerte og velvillige kollegaer, positive og fleksible foreldre og alle de herlige barna vi har fått lov til å møte igjen. 

Dugnaden er ikke over, og det gjenstår fortsatt mye, men vårt motto har hele veien vært:

Dette løser vi med velvilje og fleksibilitet. Med hjerteordene våre: Hjelpe, Jeg-budskap, Engasjement, Raushet, Tilbakemeldinger, Ekte; så er det grunnlaget for alt vi gjør.